NHD - Uproft av psykolog?

[Er det bare meg...?]

Hei,

jeg ville sette veldig pris på om du tok deg tid til å svare meg, for dette har plaget meg lenge.

For en tid tilbake gikk jeg til en mannlig psykolog (jeg er kvinne). Jeg fortalte ham med en gang at jeg bl.a. sliter veldig med å ha tillit til andre mennesker og spesielt i forhold til menn (ergo ham også) og at jeg har store problemer med intimitet - både fysisk og psykisk.

I en noe senere time betrodde jeg ham (under sterk tvil) at jeg kun ble tiltrukket av en viss type menn - som blant annet hadde det til felles at de var ganske uoppnåelige for meg. Da spør han meg plutselig om jeg er tiltrukket av ham. Det var jeg overhodet ikke, men følte at uansett hva jeg svarte, så hadde han kun i kraft av spørsmålet skapt en utrygg og ekkel spenning. Jeg opplevde spørsmålet som ganske truende. Jeg kan legge til at jeg ikke hadde sagt eller gjort noe som tilsa at jeg skulle være tiltrukket av ham. Han falt selvsagt tilfeldigvis inn under kategorien "uoppnåelige menn", men jeg hadde IKKE sagt at jeg ble tiltrukket av ALLE uoppnåelige menn jeg møtte. Tvert imot.

Etter dette orket jeg ikke å fortsette hos ham.

Du har selvsagt bare min versjon å forholde deg til, men synes du det er profesjonelt å spørre en pasient om noe sånt etter bare kort tid i behandling og med min problematikk? Jeg begriper bare ikke hva han ville oppnå med det.

Jeg hadde bare gått til ham litt over en håndfull ganger og var fryktelig utrygg på ham. Det ble jo ikke akkurat bedre etter dette...

Jeg blir også glad for kommentarer fra andre!

Hilsen meg

[Gjest Uproft, ja.]

Synes nok dette var litt uproft, ja. Selv om det dog er vanlig at pasienter blir "tiltrukket" av behandlerne sine. Men jeg synes jo at du hadde gått hos ham i alt for kort tid til at han kunne tro/spørre om nnoe sånt.

Håper du finner en bedre behandler neste gang!

[thinkerbell]

Ja, her kan jeg faktisk forstå at du rygger. ikke at det han sa var skandaløst på noen måte, men at han rett og slett "messer" med relasjonen og drar inn noe forstyrrende.

Jeg håper du tar dette opp med vedkommende.

[cathlin]

På bakgrunn av at du hadde gått til han i såpass kort tid er jeg enig i de andre svarene du har fått.

Ellers kunne en annen tolkning av det han sa, være at han gav deg anledning til å fortelle at du var tiltrukket av han, som ville være et viktig tema i relasjonen mellom dere, hvis du faktisk hadde vært det.

Jeg er vant til konfronterende stil hos behandlere, så jeg har egentlig blitt vant til den type spørsmål. Det betyr ikke at jeg ikke ville reagert på samme måte som deg, ved å bli mer utrygg. Synd at dere ikke fikk snakket ut om dette, syns jeg. Men på den andre siden håper jeg du har funnet en behandler nå som det er lettere å bli trygg hos.

mvh

[Orio]

Det kan hende han oppfattet det du sa om å bli tiltrukket av uoopnåelige menn som et forsøk på å si at du var tiltrukket av ham, og at han ville gi deg en mulighet til å begynne å snakke om det. Synd dere ikke fikk avklart dette nærmere.

[Er det bare meg...?]

Det kan hende han oppfattet det du sa om å bli tiltrukket av uoopnåelige menn som et forsøk på å si at du var tiltrukket av ham, og at han ville gi deg en mulighet til å begynne å snakke om det. Synd dere ikke fikk avklart dette nærmere.

Hei og takk for tilbakemelding,

skjønner hva du mener og det hadde vel vært litt mer greit om det ikke hadde vært for at jeg bare hadde gått til ham ca 8 ganger da han sa dette. Det kostet meg dessuten mye å betro ham de tingene, nettopp fordi jeg var så redd for å bli misforstått.

Fikk en følelse av at han nesten ønsket at jeg var tiltrukket av ham, om du skjønner. Huff. Kan jo være jeg som er helt paranoid...

[Er det bare meg...?]

På bakgrunn av at du hadde gått til han i såpass kort tid er jeg enig i de andre svarene du har fått.

Ellers kunne en annen tolkning av det han sa, være at han gav deg anledning til å fortelle at du var tiltrukket av han, som ville være et viktig tema i relasjonen mellom dere, hvis du faktisk hadde vært det.

Jeg er vant til konfronterende stil hos behandlere, så jeg har egentlig blitt vant til den type spørsmål. Det betyr ikke at jeg ikke ville reagert på samme måte som deg, ved å bli mer utrygg. Synd at dere ikke fikk snakket ut om dette, syns jeg. Men på den andre siden håper jeg du har funnet en behandler nå som det er lettere å bli trygg hos.

mvh

Takk for svar!

Ja, jeg har funnet en ny behandler. Jeg valgte en kvinnelig (!) for å være på den sikre siden. Og det går veldig bra.

Greit nok at psykologer kan være konfronterende i stilen, men personlig synes jeg jo at terapeuten bør se an pasienten litt og her var antennene enten skrudd av eller alt for korte...

Han skapte et problem, rett og slett.

[Er det bare meg...?]

Ja, her kan jeg faktisk forstå at du rygger. ikke at det han sa var skandaløst på noen måte, men at han rett og slett "messer" med relasjonen og drar inn noe forstyrrende.

Jeg håper du tar dette opp med vedkommende.

Hei,

joda, jeg tok det opp med ham. Så han fikk en tilbakemelding, men jeg fikk egentlig ingen forklaring på hvorfor han spurte som han gjorde... Og jeg var for opprørt/nervøs til å tenke klart, så jeg fikk ikke spurt heller.

[Er det bare meg...?]

Synes nok dette var litt uproft, ja. Selv om det dog er vanlig at pasienter blir "tiltrukket" av behandlerne sine. Men jeg synes jo at du hadde gått hos ham i alt for kort tid til at han kunne tro/spørre om nnoe sånt.

Håper du finner en bedre behandler neste gang!

Takk for støtte!

Har heldigvis funnet en ny og bedre behandler!

[cathlin]

Takk for svar!

Ja, jeg har funnet en ny behandler. Jeg valgte en kvinnelig (!) for å være på den sikre siden. Og det går veldig bra.

Greit nok at psykologer kan være konfronterende i stilen, men personlig synes jeg jo at terapeuten bør se an pasienten litt og her var antennene enten skrudd av eller alt for korte...

Han skapte et problem, rett og slett.

Ja. Synd at det ble slik.

Godt at du fant deg en ny:-)

[Orio]

Hei og takk for tilbakemelding,

skjønner hva du mener og det hadde vel vært litt mer greit om det ikke hadde vært for at jeg bare hadde gått til ham ca 8 ganger da han sa dette. Det kostet meg dessuten mye å betro ham de tingene, nettopp fordi jeg var så redd for å bli misforstått.

Fikk en følelse av at han nesten ønsket at jeg var tiltrukket av ham, om du skjønner. Huff. Kan jo være jeg som er helt paranoid...

Kan jo være du som er helt paranoid? Nei, men når vi er i ubalanse/sårbare situasjoner er det lett å tolke ting helt feil. Det har i alle fall jeg ofte gjort.

Jeg tror kanskje han trodde du var klar til å snakke om det, i og med at du tok det opp. Hadde du gått der lenger ville han kjent deg bedre, og det ville vært lettere for ham å komme med en "riktig" reaksjon. Og hadde du gått der lenger ville du også vært tryggere på ham, og kunne lettere spurt hva han mente/ønsket.

Det ble for vanskelig for deg å takle, og du sluttet å gå til ham. Jeg mener ikke at du burde fortsatt, men du mistet muligheten til å finne ut om det var uproft eller bare en misforståelse.

[Er det bare meg...?]

Kan jo være du som er helt paranoid? Nei, men når vi er i ubalanse/sårbare situasjoner er det lett å tolke ting helt feil. Det har i alle fall jeg ofte gjort.

Jeg tror kanskje han trodde du var klar til å snakke om det, i og med at du tok det opp. Hadde du gått der lenger ville han kjent deg bedre, og det ville vært lettere for ham å komme med en "riktig" reaksjon. Og hadde du gått der lenger ville du også vært tryggere på ham, og kunne lettere spurt hva han mente/ønsket.

Det ble for vanskelig for deg å takle, og du sluttet å gå til ham. Jeg mener ikke at du burde fortsatt, men du mistet muligheten til å finne ut om det var uproft eller bare en misforståelse.

Du har rett i at jeg mistet sjansen til å finne ut hvorfor... Men jeg følte det var uproft av ham å ta opp noe som potensielt kunne gjøre ting vanskeligere, ettersom han kjente meg så lite og visste at jeg hadde problemer med å forholde meg til menn.

På den andre siden, det at jeg sluttet gjorde at jeg fant fant en ny behandler som forstår meg mye bedre og tillater meg å bruke tid på ting. Så det endte jo bra, da!

[Orio]

Du har rett i at jeg mistet sjansen til å finne ut hvorfor... Men jeg følte det var uproft av ham å ta opp noe som potensielt kunne gjøre ting vanskeligere, ettersom han kjente meg så lite og visste at jeg hadde problemer med å forholde meg til menn.

På den andre siden, det at jeg sluttet gjorde at jeg fant fant en ny behandler som forstår meg mye bedre og tillater meg å bruke tid på ting. Så det endte jo bra, da!

Det endte bra, og det er det viktigste. Og jeg håper du ikke tenker for mye på denne "uproffe" psykologen. Det er bare spilt møye, noe klart svar på hva han tenkte/ikke tenkte vil du allikevel ikke få.

[Gjest nummer1]

Takk for støtte!

Har heldigvis funnet en ny og bedre behandler!

Hva m å nevne dette for din nye, kvinnelige psykolog, og forhøre deg om hva hun mener om denne saken...? slik at du kan slå deg til ro m d, hvis du skjønner hva jeg mener;)

[Er det bare meg...?]

Hva m å nevne dette for din nye, kvinnelige psykolog, og forhøre deg om hva hun mener om denne saken...? slik at du kan slå deg til ro m d, hvis du skjønner hva jeg mener;)

Hei,

joda, skal selvfølgelig det, men hadde allikevel behov for å "lufte det" her, En stund til jeg skal til henne... Fordi jeg er depp for tiden, så får jeg sånne ekle flashbacks fra alt mulig og tankene bare kverner rundt...

Men takk for svar!

[Gjest nummer1]

Hei,

joda, skal selvfølgelig det, men hadde allikevel behov for å "lufte det" her, En stund til jeg skal til henne... Fordi jeg er depp for tiden, så får jeg sånne ekle flashbacks fra alt mulig og tankene bare kverner rundt...

Men takk for svar!

Skjønner hva du mener! D hjelper å lufte seg her inne, få noen gode råd og støtte når man trenger d. Her er d "døgnåpent og kort ventetid" også

D er godt at så mange vil involvere seg i andres problematikk synes jeg, for ofte tror jeg at den som sitter der m erfaring faktisk kan mer om enkelte ting enn fagfolk?

Erfaringer er jo ofte bedre enn teori...?

Håper du klarer å legge fra deg tanken på denne uproffe psykologen etter hvert;)

[Er det bare meg...?]

Skjønner hva du mener! D hjelper å lufte seg her inne, få noen gode råd og støtte når man trenger d. Her er d "døgnåpent og kort ventetid" også

D er godt at så mange vil involvere seg i andres problematikk synes jeg, for ofte tror jeg at den som sitter der m erfaring faktisk kan mer om enkelte ting enn fagfolk?

Erfaringer er jo ofte bedre enn teori...?

Håper du klarer å legge fra deg tanken på denne uproffe psykologen etter hvert;)

Takk for det,

ja, det har varmet veldig å få så mye fin respons, både fra deg og de andre. Har vel fått inntrykk av (gjennom svarene her) at det han sa objektivt sett ikke er så ille som jeg trodde, men han gikk uansett laaangt over MIN grense. Og det er det viktigste når det kommer til stykket.

Klem

[rose23]

Var det ikke bare en spøk da? Han mente det sikkert ikke slik du tolket det. Psykologer kan se dumme ting de også...

[Er det bare meg...?]

Var det ikke bare en spøk da? Han mente det sikkert ikke slik du tolket det. Psykologer kan se dumme ting de også...

Hei,

Skulle ønske det var en spøk, men det var det definitivt ikke.

Han ga inntrykk av å ha et bilde av seg selv som "den stor vise psykolog" (han satt ofte og skrøt uhemmet av seg selv) og skal jeg være ærlig, så føler jeg innerst inne at han brukte anledningen jeg "ga" ham til å søke en eller annen form for bekreftelse på sitt mannlige psykologego, lettere forkledd som et velment "terapeutisk" spørsmål.

Men - jeg tror IKKE at han var klar over det selv. Jeg bare merket meg ved flere anledninger at det virket som om han hadde behov for å bli beundret (siden han skrøt sånn).

Men som jeg sier lengre nede på siden, så er kanskje ikke spørsmålet i seg selv så ille som jeg opplevde det, objektivt sett. Men han var IKKE psykologen for meg, for å si det sånn...

[Er det bare meg...?]

Hei,

Skulle ønske det var en spøk, men det var det definitivt ikke.

Han ga inntrykk av å ha et bilde av seg selv som "den stor vise psykolog" (han satt ofte og skrøt uhemmet av seg selv) og skal jeg være ærlig, så føler jeg innerst inne at han brukte anledningen jeg "ga" ham til å søke en eller annen form for bekreftelse på sitt mannlige psykologego, lettere forkledd som et velment "terapeutisk" spørsmål.

Men - jeg tror IKKE at han var klar over det selv. Jeg bare merket meg ved flere anledninger at det virket som om han hadde behov for å bli beundret (siden han skrøt sånn).

Men som jeg sier lengre nede på siden, så er kanskje ikke spørsmålet i seg selv så ille som jeg opplevde det, objektivt sett. Men han var IKKE psykologen for meg, for å si det sånn...

By the way, jeg har ikke for vane å trekke slike konklusjoner... he he