Hjelp meg, vær så snill!

[Orio]

Jeg tenker på selvmord, planlegger og forestiller meg hvordan det vil føles, veldig konkrete fantasier som jeg ikke vil gå inn på. Jeg tenker på selvmord hver dag, mange ganger om dagen, flere timer til sammen. Jeg vet at det ikke bør være noen løsning, men jeg klarer ikke rive meg løs fra tanken.

Jeg har ingen krefter igjen, klarer ikke presse meg selv til noe konstruktivt. Ser ikke lenger poenget med det. Ser ingen løsning på mine problemer, ikke noe håp om at jeg en dag vil få det bedre. Fremtiden er dyster, ser for meg nederlag og fordømmelse overalt hvor jeg går. Ingenting er bra nok, jeg klarer aldri å tilfredstille kravene jeg møter. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.

Hjelp meg, vær så snill!

[Gjest også hatt det tungt]

Kjære deg. Har du ikke fått snakket med legen din ennå? Dine negative, dystre tanker om fremtiden kan snus til positive tanker. Forsøk å finn frem håpet ditt. Forstår at det kan føles håpløst; det gjør gjerne det når en er dypt deprimert. Jeg har vært der selv.

Be legen komme frem til en medisin som hjelper bedre, samt samtaleterapi, gjerne kognitiv terapi.

Råder deg også til å være åpen om dette til dine nærmeste, så de kan få bidra med å støtte deg når du har det så tungt.

Klem fra

[Gjest skal]

Kjære deg orio!

Du har skrevet før at du ikke vil innlegges hvis jeg ikke husker feil. Men, jeg tenker at når det er så gale som nå, så kanskje det hadde vært en løsning for en liten stund?

Jeg vet fryktelig lite om hvordan sånt funker, men tror kanskje det kan være bra å få litt beskyttelse mot seg selv i sånne perioder?

Vet ikke hva det er som gjør din situasjon så svart nå. Men vet at jeg har hatt det og tenkt som du, og jeg har alltid - ALLTID - tatt feil.

Når man sitter nede i det svarte hullet så ser man ikke mulighetene for bedring. det er umulig, veggene er for høye og lyset når ikke ned. Men det betyr ikke at det ikke er der!

Selvom du ikke tror det nå, så hold den muligheten åpen. Og er du redd for å gjøre noe, så søk hjelp, bekyttelse!

klem fra en som nesten mistet venninnen sin på den måten denne uken. Ikke la det gå så langt!

hilsen

[Gjest også hatt det tungt]

det er ekstra tungt å være alene med den type tanker. Oppsøk venner og familie for støtte, det er viktig å ikke være alene.

[Gjest In youre shoes]

Kjære deg!

Har selv hatt det på samme måte, er lenge siden nå, ville vel egentlig ikke dø fordi jeg var vel dypt inne redd for døden, men orket ikke leve. Jeg taklet det ikke. Følte meg utenfor, stygg, feit, dum, uten sosial kompetanse.

Har ikke oppskrift på noen mirkel kur til deg desverre, var slik i mange år. Hatet meg selv og kroppen min, samtidig som jeG syntes synd på meg selv. Ville ikke leve et liv der andre lo både foran og bak ryggen min.

Sakte meg sikkert snudde livet mitt, jeg fikk venner, kjempe gode venner, og oppmerkosomhet fra gutter, selv om de som lo av meg før nok fremdeles ler av meg nå vil jeg uten å skryte påstå at livet mitt er mye bedre en livene deres.

Mitt liv er kjempe herlig med masse glede, kos, og spenneing. Jeg oppdaget at jeg ikke var suecidal da jeg fant ut at jeg har en enorm livsvilje, livet mitt er nå så spennede at jeg aldri vil forlate det, jeg vil se hva som skjer videre, rundt neste sving, bak neste busk.

Jeg hadde løyet hadde jeg sagt at jeg ikke har negative momenter eller tunge dager i livet mitt, men slik er nå verden. Det er en overflod av positive ting og det har snudd seg på måter jeg ikke trode var mulig.

Jeg håper ikke du blir mer deprimert av å høre hvor bra jeg har det, men at du ser at selv de som ligger på bunn kan komme opp til overflaten bare de gir seg selv tid- og muligheten.

Klem fra meg

[Gjest In youre shoes]

Kjære deg!

Har selv hatt det på samme måte, er lenge siden nå, ville vel egentlig ikke dø fordi jeg var vel dypt inne redd for døden, men orket ikke leve. Jeg taklet det ikke. Følte meg utenfor, stygg, feit, dum, uten sosial kompetanse.

Har ikke oppskrift på noen mirkel kur til deg desverre, var slik i mange år. Hatet meg selv og kroppen min, samtidig som jeG syntes synd på meg selv. Ville ikke leve et liv der andre lo både foran og bak ryggen min.

Sakte meg sikkert snudde livet mitt, jeg fikk venner, kjempe gode venner, og oppmerkosomhet fra gutter, selv om de som lo av meg før nok fremdeles ler av meg nå vil jeg uten å skryte påstå at livet mitt er mye bedre en livene deres.

Mitt liv er kjempe herlig med masse glede, kos, og spenneing. Jeg oppdaget at jeg ikke var suecidal da jeg fant ut at jeg har en enorm livsvilje, livet mitt er nå så spennede at jeg aldri vil forlate det, jeg vil se hva som skjer videre, rundt neste sving, bak neste busk.

Jeg hadde løyet hadde jeg sagt at jeg ikke har negative momenter eller tunge dager i livet mitt, men slik er nå verden. Det er en overflod av positive ting og det har snudd seg på måter jeg ikke trode var mulig.

Jeg håper ikke du blir mer deprimert av å høre hvor bra jeg har det, men at du ser at selv de som ligger på bunn kan komme opp til overflaten bare de gir seg selv tid- og muligheten.

Klem fra meg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du i denne situasjonen med behandleren på ferie, skal ta imot tilbud om innleggelse om du kan få det.

[Mistrale]

Har desverre ikke noe råd eller hjelp å gi, ville bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen, er der selv for tiden.

Håper du kommer deg igjennom det så godt som mulig.

Klem om du vil ha

[Er det bare meg...?]

Kjære Orio,

jeg ble lei meg da jeg leste hvordan du har det. Jeg håper inderlig at du får hjelp.

Klem fra meg