Skal jeg bryte ut?

[Gjest itj no nei]

Jeg er så i tvil om dagen, går bare og gråter og skjeller til ungene...

Vel; Jeg og samboeren/forloveden har vært sammen i snart 11 år. Vi har 3 barn sammen, og jeg er veldig glad i ham. Men jeg vet ikke om jeg elsker ham, og om jeg noensinne egentlig har gjort det!

Minstemann er 2,5 år, jenta 4,5 og eldstemann 7.

Vi har det trygt og godt, både økonomisk og som familie. Vi kommer begge fra trygge hjem og begrepet skilsmisse/samlivsbrudd er "ukjent" i begge familiene.

Jeg er 36, han 34, vi har vært forlovet i 9 år, og alt er _veldig_ kjedelig for tida, synes jeg.

Gubben har vært på jakt hver eneste helg fra 20/8 til nå i dag, vi ser hverandre kun i døra, når den ene kommer hjem, reiser den andre ut. Vi fungerer altså som barnevakter og hjelper hverandre, men vi snakker nesten ikke sammen.

Gubben sovner på sofaen etter middag, jeg vasker og stryker, bader og legger unger. Når han ikke sover, er han på jakt, både morgen og kveld, og jeg sitter her og får ikke gjort en dritt av det jeg må gjøre. Føler at jeg _aldri_ er godt nok forberedt til mandagene (er lærer), og jeg kjenner at misnøyen med partneren min blir stadig større... Jeg tar meg ofte i å tenke på hva jeg skal ha med meg ut fra hjemmet (som er nybygd for snart 3 år siden). Det er ingen god følelse! Jeg tenker at skal jeg først være alene med ungene, kan jeg like godt være det på fulltid... Da vet jeg hva jeg kan regne med av "hjelp", liksom...

Dette er så frustrerende! Må legge til at dette med jakta har vært et hett tema fra første stund. Jeg mener at det må da gå an å vente med så mye jakt til minstemann har begynt på skolen, iallefall.... Men det er visst _helt_ utenkelig..

Det hører også med til historien at jeg sliter med bekkenløsning enda (2,5 år siden fødselen), og jeg blir veldig sliten og får veldig vondt slike dager/helger hvor jeg må løpe fra det ene til det andre hele dagene...

Gubben er forøvrig veldig flink til å hjelpe til i huset, men det er ikke nok! Jeg føler at jeg aldri blir "sett"; Jeg får aldri komplimenter! Jeg får aldri gaver, ikke fødselsdagsgaver engang! Jeg går her og lager mat, vasker klær, ja som ei anne husjelp.. en som er "kjekk å ha", men som han ikke skjønner at har behov utover et 5minutts samleie et par ganger i måneden, bare for å ha gjort det, liksom...

Jeg vet om et lite hus som er til leie fra 1/12, og jeg har _veldig_ lyst til å ringe og melde min interresse... Men jeg tør ikke. Da vet hele bygda det dagen etter, og det gruer jeg meg noe fryktelig for... Jeg har til og med planlagt at om det blir brudd, så skal ungene bo 14 dager hos hver av oss. Uten mulighet for bytting, har jeg også tenkt, når jeg er på det aller mørkeste til sinns....

Huff, jeg sitter her og snipler og gråter, mens ungene maser etter faren sin... "Han æ på jakt, han, da vet du!" Sier storebror til lillesøster, som gråter og lurer på hvorfor pappa aldri er tilstede... Og jeg "må" være lojal mot faren deres, selv om jeg har aller mest lyst til å skrike ut hvilken jæ..... egoist han er,

[hidi]

Nei, det her høres ikke koselig ut og jeg forstår tankegangen din veldig godt.

Men jeg tror at jeg ville ventet til over jul med å gjøre noe drastisk. Kanskje også innvolvere mannen din i dine planer..Så han får en fair sjanse til å tenke over livet sitt også. Sjokkmetoden er ikke å anbefale.

Det fører fort til fiendlighet

fra mannen din og kan gå utover barna.

Jeg forstår at dette er noe du har tenkt på en stund og veiet for og imot. Uansett en skilsmisse er forferdelig vondt og det aner meg hva du føler. Har vært der selv.

Lykke til!

[Osiris]

Du må sette deg ned og snakke med mannen din. Når det går så langt i et forhold at han er borte hver eneste helg så blir det for lite tid sammen med deg og ungene. Du skriver jo noe som jeg reagerte på og det er at "han er flink til å hjelpe til hjemme". Dette kan være greit å skrive dersom du er hjememværende, men om du ikke er det så har du nok skjemt ham bort. Det er jo hans hjem også og da hjelper han ikke til. Da tar han sin del av arbeidet i hjemmet.

Fortell ham at ungene savner tid med pappa, og at du savner en å dele ansvaret med. Dere får jo ikke tid til å være kjærester! Kan dere skaffe barnevakt og ta en tur bare dere to?

Jeg syns det er viktig at du og dere prøver før du går. Da slipper du å sitte å lure på om du prøvde nok dersom det kommer en dag da du flytter.

Lykke til

[Gjest Elextra]

Jeg blir nesten provosert av innlegget ditt. Det er tydelig at du har skjemt mannen din grundig bort! Han har vel vent seg til at ting er slik, og forstår kansje ikke din (velbegrunnede) misnøye?

Men jeg skjønner ikke helt det med at du gjør alt hjemme, mens han jakter eller ligger på sofaen, og du samtidig sier at han "hjelper mye til" hjemme. For det første, hvordan får han hjulpet mye til om han enten ligger på sofaen eller er på jakt? For det andre: Om du også jobber utenfor hjemmet, bør vel husarbeid og barn være felles ansvar og ikke noe han hjelper til med?

Å flytte er veldig drastisk, synes du bør gi ham en sjanse til å endre atferd og holdninger først. La ham forstå at du mener alvor og at det må bli drastiske endringer! Du har like mye krav på "fritid" som ham, dere må dessuten prioritere tid sammen.

[Angela1365380318]

Studier viser at i de fleste forhold som ender kommer samlivsbruddet som et sjokk på mannen, mens kvinnen er godt forberedt. Han aner nok ikke hvor ille forholdet står til om du ikke forteller han det.

Dersom han ikke misshandler deg eller barna synest jeg du skal vente til over jul med å flytte, så barna får en siste jul med familien.

Men for at du skal fortjene din vei ut av forholdet for å bruke Dr. Phil sine ord, så må du ha prøvd alt, dere har tra barn som fortjener det.

Snakk med han, fortell han at du trenger en mann og kjæreste, ikke bare en samboer, fortell at barna savner han og at du trenger oppmerksomhet. Hvor flink er du til å gi han oppmerksomhet og gi han komplimenter som du selv savner, menn trenger også slikt?

Jaktsesongen er vel over snart, og kansje dere burde forberede dere mer til neste, skaffe barnevakt slik at dere begge kan dra ut sammen eller så du får avlasting i hjemmet når han er borte.

Kansje han kan ta småturer så et av barna kan bli med? De har sikkert lyst på litt alene tid med pappa og pappa får visst barna sin lidenskap.

En fair avtale vil jo være at for hver helg han er borte får du en fri helg til våren der du kan reise bort og pleie deg selv, eller dere reiser bort bare dere to.

Selv liker jeg å være alene så jeg har kansje ikke så mye forståelse for at du er mye alene som jeg burde. Men barna trenger en far, så jeg hadde nok ikke godtatt at han var borte hver helg fra de.

Dersom du har prøvd alt dette og bare ikke orker mer, så gi han et ultimatum enten er du hjemme med meg og ungene ellers flytter du ut. Men gi han en sjangs eller mulighet til å velge for han vet helt sikkert ikke hvor ille det står til og han fortjener en mulighet til å ordene opp i det, så kummuniser, fortell han hvordan du har det og spør hvordan han har det.

[Gjest itj no nei]

Jeg blir nesten provosert av innlegget ditt. Det er tydelig at du har skjemt mannen din grundig bort! Han har vel vent seg til at ting er slik, og forstår kansje ikke din (velbegrunnede) misnøye?

Men jeg skjønner ikke helt det med at du gjør alt hjemme, mens han jakter eller ligger på sofaen, og du samtidig sier at han "hjelper mye til" hjemme. For det første, hvordan får han hjulpet mye til om han enten ligger på sofaen eller er på jakt? For det andre: Om du også jobber utenfor hjemmet, bør vel husarbeid og barn være felles ansvar og ikke noe han hjelper til med?

Å flytte er veldig drastisk, synes du bør gi ham en sjanse til å endre atferd og holdninger først. La ham forstå at du mener alvor og at det må bli drastiske endringer! Du har like mye krav på "fritid" som ham, dere må dessuten prioritere tid sammen.

Skjønner misforståelsen, kludrete forklart:

Når han _ikke_ er på jakt, dvs 9 mnd fra 15.november til 20.august, klarer han å levere unger i bhg (vegg i vegg med jobben hans) et par ganger i uka. Når han _ikke_ er på jakt, klarer han også å smøre matpakker til dem, være med på skitrening, fotballtrening osv.

Men midt i jaktsesongen er han _kun_ på jakt! Tar alle oppsparte avspaseringsdager + 1 uke av ferien til jakt! Jakt hver ettermiddag, (fra 15-19), jakt hver eneste lørdag fra 8-17, jakt hver eneste søndag fra 8-17... I 3 måneder! Og jeg har sagt gang på gang hvordan jeg føler dette, og at hvis han gjør det samme neste høst, går jeg!

[org]

Skjønner misforståelsen, kludrete forklart:

Når han _ikke_ er på jakt, dvs 9 mnd fra 15.november til 20.august, klarer han å levere unger i bhg (vegg i vegg med jobben hans) et par ganger i uka. Når han _ikke_ er på jakt, klarer han også å smøre matpakker til dem, være med på skitrening, fotballtrening osv.

Men midt i jaktsesongen er han _kun_ på jakt! Tar alle oppsparte avspaseringsdager + 1 uke av ferien til jakt! Jakt hver ettermiddag, (fra 15-19), jakt hver eneste lørdag fra 8-17, jakt hver eneste søndag fra 8-17... I 3 måneder! Og jeg har sagt gang på gang hvordan jeg føler dette, og at hvis han gjør det samme neste høst, går jeg!

Herlighet. Vanligvis jakter vel mannfolka ei uke i året? Sånn ca?

[Gjest enslig mor i jobb]

Jeg forstår du går rundt og gråter fordi nå er det gått så langt at du står ved grensen til en alvorlig avgjørelse? Noen ganger gråter vi kvinner når vi egentlig skulle ha tatt tak i sinnet dypt i magen og sagt tydelig fra.

Problemet er jo at menn ofte - det er min erfaring - hører veldig dårlig. Min mann skjønte ikke at jeg virkelig mente det jeg sa før megleren ringte og kom med siste bud og jeg sa at ja, det selger vi for! Han trodde jeg bare truet både da jeg ba om familierådgivning, mekling, separasjon, ringte eiendomsmegleren, fikk takst og hadde visninger! Så det er ikke alltid så lett å nå fram.

Jeg tror kanskje du skal, når gubben kommer hjem, fortelle ham om det vesle huset som er til leie og si hvor alvorlig du tenker omkring forholdet deres. Om han ikke tar hintet da og setter seg ned og snakker, blir hjemme og tar sin del - ja, da har du jo lite å tape på å leie det huset! Det trenger jo ikke være mer enn en såkalt "tenkepause fra hverandre"? Jeg kjenner flere par som har gjort det og som har fått det enda bedre seinere.

Så jeg foreslår at du skal rett og slett sette deg ned med ham. Og om han ikke vil - ja, så er det også et kraftig signal fra hans side. Det er tydelig du trenger litt avstand til det hele. Og - kanskje trenge han det, også? Kanskje er det grunnen til at han aldri er hjemme eller bare sover i stedet for å jobbe side ved side med deg hjemme?

Lykke til, i hvert fall - og chadita hadde ikke jeg brydd meg om å høre på!

[Gjest Nonickk]

Det blir mange arbeidsoppgaver å gjøre med mange småbarn. Dere bør ordne barnevakt slik at dere har en helg i måneden der dere bare kan være kjæester.

[Gjest itj no nei]

Studier viser at i de fleste forhold som ender kommer samlivsbruddet som et sjokk på mannen, mens kvinnen er godt forberedt. Han aner nok ikke hvor ille forholdet står til om du ikke forteller han det.

Dersom han ikke misshandler deg eller barna synest jeg du skal vente til over jul med å flytte, så barna får en siste jul med familien.

Men for at du skal fortjene din vei ut av forholdet for å bruke Dr. Phil sine ord, så må du ha prøvd alt, dere har tra barn som fortjener det.

Snakk med han, fortell han at du trenger en mann og kjæreste, ikke bare en samboer, fortell at barna savner han og at du trenger oppmerksomhet. Hvor flink er du til å gi han oppmerksomhet og gi han komplimenter som du selv savner, menn trenger også slikt?

Jaktsesongen er vel over snart, og kansje dere burde forberede dere mer til neste, skaffe barnevakt slik at dere begge kan dra ut sammen eller så du får avlasting i hjemmet når han er borte.

Kansje han kan ta småturer så et av barna kan bli med? De har sikkert lyst på litt alene tid med pappa og pappa får visst barna sin lidenskap.

En fair avtale vil jo være at for hver helg han er borte får du en fri helg til våren der du kan reise bort og pleie deg selv, eller dere reiser bort bare dere to.

Selv liker jeg å være alene så jeg har kansje ikke så mye forståelse for at du er mye alene som jeg burde. Men barna trenger en far, så jeg hadde nok ikke godtatt at han var borte hver helg fra de.

Dersom du har prøvd alt dette og bare ikke orker mer, så gi han et ultimatum enten er du hjemme med meg og ungene ellers flytter du ut. Men gi han en sjangs eller mulighet til å velge for han vet helt sikkert ikke hvor ille det står til og han fortjener en mulighet til å ordene opp i det, så kummuniser, fortell han hvordan du har det og spør hvordan han har det.

Takk for konstruktiv og fint svar!

Vi har nok hatt mer enn 1 samtale om dette, både nå i høst, og de siste 7 årene (etter at eldstemann ble født).

Når det gjelder oppmerksomhet, så bakte jeg favorittkaka hans til farsdagen i dag, lagde et flott kort med en fin kjærlighetsertklæring til ham fra meg, lagde kjempegod biffmiddag med saus og gratinerte poteter, ungene lagde fine kort til faren sin: "Jeg må vel tegne en elg på kortet" sa eldstemann, "for det er jo det han liker best!"

Hvilken reaksjon fikk vi, tror du?

"Er middagen ferdig? ropte han fra uti gangen. "Ja, kjære, det er den!" sa jeg, blidt og smilende. "Fint, for da rekker vi et drag til før det blir mørkt" sa han, og heiv i seg middagen... "Vi har kake til deg også" sa jeg.... "Bare spis dere! Kan ta litt når jeg kommer hjem igjen, jeg!"

Takk for oppmerksomheta, liksom....

[Gjest enslig mor i jobb]

PS

Du kan jo leie huset nå før jul selv om du venter med å flytte til etter jul? Eller om du har råd, leier du huset som "atelier" - "skrivestue" - et eller annet du kan kalle det og bruke det som "ditt" sted - slik han bruker jakta? Rett og slett et sted du kan trekke deg tilbake til når du vil ha litt tid for deg selv - eller bare la ham få ta over helt hjemme?

Det er jo for dumt å la det huset "slippe unna" dersom du kommer til å angre deg forferdelig i januar, ikke sant?

[Gjest itj no nei]

Herlighet. Vanligvis jakter vel mannfolka ei uke i året? Sånn ca?

Og noen skyter til og med når de har det dyret de har kort på, på skuddhold..;-/

Min kjære (gidder jeg å kalle ham det, da?) skyter ALDRI reinen før siste dagen. Han jakter i tillegg elg, hjort og rådyr, og jaktlaget har ei KJEMPEKVOTE!

[Gjest enslig mor i jobb]

Det blir mange arbeidsoppgaver å gjøre med mange småbarn. Dere bør ordne barnevakt slik at dere har en helg i måneden der dere bare kan være kjæester.

Det er ikke lett å være kjærester sammen 1x i måneden når man ikke snakker sammen resten av tida, unntatt om praktiske ting! Tvert imot, sier jeg. Men kanskje itj no nei ikke føler det slik, selvsagt.

[Gjest itj no nei]

PS

Du kan jo leie huset nå før jul selv om du venter med å flytte til etter jul? Eller om du har råd, leier du huset som "atelier" - "skrivestue" - et eller annet du kan kalle det og bruke det som "ditt" sted - slik han bruker jakta? Rett og slett et sted du kan trekke deg tilbake til når du vil ha litt tid for deg selv - eller bare la ham få ta over helt hjemme?

Det er jo for dumt å la det huset "slippe unna" dersom du kommer til å angre deg forferdelig i januar, ikke sant?

JO, det har du helt rett i ! Tror ikke leia er veldig høy, heller... Et godt tips, iallefall! Tenkte først at det har jeg jo ikke råd til, men kanskje det er verdt det, på alle mulige måter!?

[Gjest Elextra]

Det blir mange arbeidsoppgaver å gjøre med mange småbarn. Dere bør ordne barnevakt slik at dere har en helg i måneden der dere bare kan være kjæester.

En helg i måneden man bare kan være kjærester? Wow - det høres deilig ut! Men tror ikke mange par med barn har mulighet til dét.

[Gjest enslig mor i jobb]

Takk for konstruktiv og fint svar!

Vi har nok hatt mer enn 1 samtale om dette, både nå i høst, og de siste 7 årene (etter at eldstemann ble født).

Når det gjelder oppmerksomhet, så bakte jeg favorittkaka hans til farsdagen i dag, lagde et flott kort med en fin kjærlighetsertklæring til ham fra meg, lagde kjempegod biffmiddag med saus og gratinerte poteter, ungene lagde fine kort til faren sin: "Jeg må vel tegne en elg på kortet" sa eldstemann, "for det er jo det han liker best!"

Hvilken reaksjon fikk vi, tror du?

"Er middagen ferdig? ropte han fra uti gangen. "Ja, kjære, det er den!" sa jeg, blidt og smilende. "Fint, for da rekker vi et drag til før det blir mørkt" sa han, og heiv i seg middagen... "Vi har kake til deg også" sa jeg.... "Bare spis dere! Kan ta litt når jeg kommer hjem igjen, jeg!"

Takk for oppmerksomheta, liksom....

Jeg blir matt... Skjønner godt at du gråter der du går omkring og steller og stuller og dette er alt du og barna får igjen for den omtanken dere viser ham!

[Lillemus]

Hva sier han om du gjør det samme fra januar til mars? At du da er borte hver eneste ettermiddag og hver eneste helg slik at han må ta rubbel og bit i heimen?

Han er dugelig bortskjemt mannen din! Hadde jeg fått en sånn reaksjon på farsdagsmiddagen som du fikk i dag så hadde jeg tatt tak i ham når han kom hjem, satt ham oppetter veggen og fortalte ham hvor skapet skal stå.

Si at du har ringt på det huset som er til leie (hvit løgn er lov) og at du kommer til å benytte deg av det fra januar av, slik at han da kan ta sin del av husarbeide og barnepass mens du får noen mnd fritid. Lei huset for noen mnd og BRUK det!

[org]

Takk for konstruktiv og fint svar!

Vi har nok hatt mer enn 1 samtale om dette, både nå i høst, og de siste 7 årene (etter at eldstemann ble født).

Når det gjelder oppmerksomhet, så bakte jeg favorittkaka hans til farsdagen i dag, lagde et flott kort med en fin kjærlighetsertklæring til ham fra meg, lagde kjempegod biffmiddag med saus og gratinerte poteter, ungene lagde fine kort til faren sin: "Jeg må vel tegne en elg på kortet" sa eldstemann, "for det er jo det han liker best!"

Hvilken reaksjon fikk vi, tror du?

"Er middagen ferdig? ropte han fra uti gangen. "Ja, kjære, det er den!" sa jeg, blidt og smilende. "Fint, for da rekker vi et drag til før det blir mørkt" sa han, og heiv i seg middagen... "Vi har kake til deg også" sa jeg.... "Bare spis dere! Kan ta litt når jeg kommer hjem igjen, jeg!"

Takk for oppmerksomheta, liksom....

Det der var skikkelig bedritent gjort av ham!!!

[Angela1365380318]

Takk for konstruktiv og fint svar!

Vi har nok hatt mer enn 1 samtale om dette, både nå i høst, og de siste 7 årene (etter at eldstemann ble født).

Når det gjelder oppmerksomhet, så bakte jeg favorittkaka hans til farsdagen i dag, lagde et flott kort med en fin kjærlighetsertklæring til ham fra meg, lagde kjempegod biffmiddag med saus og gratinerte poteter, ungene lagde fine kort til faren sin: "Jeg må vel tegne en elg på kortet" sa eldstemann, "for det er jo det han liker best!"

Hvilken reaksjon fikk vi, tror du?

"Er middagen ferdig? ropte han fra uti gangen. "Ja, kjære, det er den!" sa jeg, blidt og smilende. "Fint, for da rekker vi et drag til før det blir mørkt" sa han, og heiv i seg middagen... "Vi har kake til deg også" sa jeg.... "Bare spis dere! Kan ta litt når jeg kommer hjem igjen, jeg!"

Takk for oppmerksomheta, liksom....

Uff da, hvis dette er dagligdags hadde jeg neste gang stilt et ultimatum om at enten satser han på familien sin, ellers flytter han ut!

Kan ikke eldstemann få væe med på jakt? Jeg kjenenr flere barn som er med fedrene sine på hjortejakt, det er fint med litt far og barn tid. Jeg er imot våpen men tror ikke ungene er borti disse, de bare går med far, ligger i ro og vente rpå hjorten og slikt.

Sender deg det smilet din mann burde gjort for innsatsen din på farsdagen :-)

[Gjest Humlepungen]

Du hadde passet godt inn i serien frustrerte fruer. Mener ikke å gjøre narr av problemene dine altså.

For meg høres det ut som du er sliten. Sliten av alt kav og ansvar og også sliten av at han liksom aldri får inn i hodet sitt det som trengs. Bra at han hjelper til i huset forresten. Det er ikke en selvfølge. Håper du viser han at du setter pris på det.

Du har vel prøvd å si fra til han mange ganger om dette? Men det går rett ut andre øret? Hva med å prøve å skrive han et brev om dine frustrasjoner. Jeg vet om to stykker som gjorde dette da "gubbene" deres aldri fikk ting inn i hodet.

Hva med å prøve å få tak i noen som kan passe barna deres av og til. Få tak i noen "på svart" som kan ta noen timer enkelte helger. Du trenger litt alene tid med deg selv! Og ikke alene tid for å jobbe i huset, men alene tid for å dulle litt med deg selv. Og for ikke å snakke om kjæreste tid med mannen din. Alle trenger kjæreste tid.

Hva med å overraske mannen din med en litt småfrekk bok? Og kanskje stikke innom en "moro butikk for voksne" og kjøpe litt diverse oljer o.l.

Og for all del. Sett hardt mot hardt. Han trenger å bli mer oppmerksom mot deg! Det han gjorde når du lagde til farsdagsmiddag var dårlig gjort. Egoistisk gjort. Håper du sier fra om det du sitter og føler på før du eventuelt gjør et stort skritt i "farlig retning".

Hva med samlivsterapi først? Alt burde være prøvd ut før en flytter fra hverandre mener jeg. Spesielt når det er barn inne i bildet.

lykke til