Skrive ned tanker, vise psykologen?

[Gjest Ellipse]

Hei.

Jeg synes ofte det er lettere å uttrykke seg skriftlig enn muntlig. Da har jeg mer tid til å fundere over ting og tang, og kan rydde litt i tankekaoset, før jeg buser ut med det i form av flokete og halvferdige fraser. Undrer om det kunne være en idé å lage tankekart, sller bare skrive ned tanker/følelser og vise til psykologen? Så både h*n og jeg kunne få litt økt forståelse for hva som er problemene og som må jobbes med.

Hvis jeg tør, da.. Er det vanlig å gjøre dette? Hvis du har gjort det, hvordan har du utformet det eller formulert deg? Tips, idéer?

(Bruker iblant å skrive litt for meg selv, så det kommer jeg til å fortsette med altså.)

[Gjest nummer1]

Jeg lurer også på dette, også i møte m legen.. Jeg uttrykker meg mye bedre skriftlig, enn muntlig.. kan d være pga d som kalles tankekjør...??

[Gjest annet nick]

Jeg lurer også på dette, også i møte m legen.. Jeg uttrykker meg mye bedre skriftlig, enn muntlig.. kan d være pga d som kalles tankekjør...??

Jeg har gjort det noen ganger. Fordelen er at jeg er mye bedre til å uttrykke meg skriftlig i fred og ro når jeg kan sitte og redigere til jeg får det slik jeg vil. Jeg får frem flere poenger, flere nyanser, og føler at jeg får en større bredde i fremstillingen, pluss at jeg ikke glemmer noe viktig, som jeg ellers ofte kommer på etter timen.

Ulempen er litt at når jeg da sitter der hos legen og han har lest det jeg har skrevet får jeg litt lyst til å "gjemme meg" og vri meg unna noe av det jeg har skrevet, hvis du skjønner hva jeg mener. Bagatellisere litt og sånn. Jeg må ta meg i å føle at jeg har overdrevet i brevet, mens det som jo er faktum er at jeg _underdriver_ når jeg bare snakker med ham. Det litt sånn "bordet fanger", og det som er bra med det er at du ikke så lett kan gjemme unna ting du _egentlig_ vil snakke om men som du likevel prøver å unngå.

Jeg tror det er veldig lurt å skrive ned noen punkter og vise legen eller psykologen, fordi det er lettere å være ærlig når man sitter hjemme hos seg selv og har god tid til å formulere seg, og da er det vanskeligere å "late som" etterpå, fordi det man har skrevet ned tross alt står der, og det må legen/psykologen ta med i betraktningen.

Du kan jo spørre vedkommende en gang også, om h*n syns det er nyttig å få noe sånt.

[Gjest pompell]

Jeg selv både skrev og tegnet om det jeg slet med...

Jeg brukte å sende disse til psykologen i god tid før neste samtale.

Det var en god hjelp både for meg og psykologen...

Jeg fikk løsnet tankene mine underveis.Psykologen fikk muligheten til å gjøre behandlingen både lettere og raskere.

[Gjest Ellipse]

Jeg har gjort det noen ganger. Fordelen er at jeg er mye bedre til å uttrykke meg skriftlig i fred og ro når jeg kan sitte og redigere til jeg får det slik jeg vil. Jeg får frem flere poenger, flere nyanser, og føler at jeg får en større bredde i fremstillingen, pluss at jeg ikke glemmer noe viktig, som jeg ellers ofte kommer på etter timen.

Ulempen er litt at når jeg da sitter der hos legen og han har lest det jeg har skrevet får jeg litt lyst til å "gjemme meg" og vri meg unna noe av det jeg har skrevet, hvis du skjønner hva jeg mener. Bagatellisere litt og sånn. Jeg må ta meg i å føle at jeg har overdrevet i brevet, mens det som jo er faktum er at jeg _underdriver_ når jeg bare snakker med ham. Det litt sånn "bordet fanger", og det som er bra med det er at du ikke så lett kan gjemme unna ting du _egentlig_ vil snakke om men som du likevel prøver å unngå.

Jeg tror det er veldig lurt å skrive ned noen punkter og vise legen eller psykologen, fordi det er lettere å være ærlig når man sitter hjemme hos seg selv og har god tid til å formulere seg, og da er det vanskeligere å "late som" etterpå, fordi det man har skrevet ned tross alt står der, og det må legen/psykologen ta med i betraktningen.

Du kan jo spørre vedkommende en gang også, om h*n syns det er nyttig å få noe sånt.

Mye klokt du skriver der..Det med at bordet fanger...bra, men skummelt.

[Gjest Ellipse]

Jeg lurer også på dette, også i møte m legen.. Jeg uttrykker meg mye bedre skriftlig, enn muntlig.. kan d være pga d som kalles tankekjør...??

Kan sikkert være tankekjør som gjør det vanskeligere. Er det når du ikke riktig vet hva du selv tenker? Jeg føler det slik, og kaller det for tankekaos, men det er kanskje det samme? Mange, mange tanker, flesteparten negative/ambivalente og/eller ulogiske, som kverner konstant. Slitsomt.Er det sånn for deg også?

[Gjest Ellipse]

Jeg selv både skrev og tegnet om det jeg slet med...

Jeg brukte å sende disse til psykologen i god tid før neste samtale.

Det var en god hjelp både for meg og psykologen...

Jeg fikk løsnet tankene mine underveis.Psykologen fikk muligheten til å gjøre behandlingen både lettere og raskere.

Sendte du de i posten,da? Hmm, det virker litt vel omstendelig for meg..Og enda skumlere:-/ Å gi de fra meg, uten selv å kunne kommentere samtidig, forklare hva jeg mener---> tap av kontroll...

Så jeg tror heller jeg vil ha arket/arkene med meg i stedet, og bruke dem som underlag for samtalen der og da..Hva tror du om det?

Hvilke tegninger var det du lagde, var det en slags tankekart? Takk for at du ville dele egen erfaring med meg!

[Gjest nummer1]

Kan sikkert være tankekjør som gjør det vanskeligere. Er det når du ikke riktig vet hva du selv tenker? Jeg føler det slik, og kaller det for tankekaos, men det er kanskje det samme? Mange, mange tanker, flesteparten negative/ambivalente og/eller ulogiske, som kverner konstant. Slitsomt.Er det sånn for deg også?

Tankekjør..? Ja, har sett at mange bruker dette utrykket her inne.. hva de legger i d er jeg litt usikker på..

For min del så vet jeg heller ikke om d er tankekjør jeg har.. For jeg har vært MEGET tankefull hele mitt liv. Både negative og positive tanker kverner oppi hodet. Hele tida!!

Vet ikke om d er sånn d skal være jeg.. går d an å være "tankefri" hvis du forstår hva jeg mener, for den som er frisk altså?

Når jeg f.eks er hos legen glemmer jeg alt jeg skal si og alt blir bare surr og tåpelig. Slik er d forresten ovenfor andre også.. Akkurat som at jeg ikke helt vet hva jeg i hele tatt snakker om.

Er d slik m deg også?

[Gjest nummer1]

Tankekjør..? Ja, har sett at mange bruker dette utrykket her inne.. hva de legger i d er jeg litt usikker på..

For min del så vet jeg heller ikke om d er tankekjør jeg har.. For jeg har vært MEGET tankefull hele mitt liv. Både negative og positive tanker kverner oppi hodet. Hele tida!!

Vet ikke om d er sånn d skal være jeg.. går d an å være "tankefri" hvis du forstår hva jeg mener, for den som er frisk altså?

Når jeg f.eks er hos legen glemmer jeg alt jeg skal si og alt blir bare surr og tåpelig. Slik er d forresten ovenfor andre også.. Akkurat som at jeg ikke helt vet hva jeg i hele tatt snakker om.

Er d slik m deg også?

Kan ikke du skrive et spm til NHD ang tankekjør da.. jeg har litt for mange innlegg her inne jeg nå, he he..(begynner å bli masete her inne;)

[Gjest pompell]

Sendte du de i posten,da? Hmm, det virker litt vel omstendelig for meg..Og enda skumlere:-/ Å gi de fra meg, uten selv å kunne kommentere samtidig, forklare hva jeg mener---> tap av kontroll...

Så jeg tror heller jeg vil ha arket/arkene med meg i stedet, og bruke dem som underlag for samtalen der og da..Hva tror du om det?

Hvilke tegninger var det du lagde, var det en slags tankekart? Takk for at du ville dele egen erfaring med meg!

Jeg sendte noe i posten...de til psykologen.

Jeg sendte noen pr. e-mail... de til en slags terapeut som jeg gikk til.

Til psykologen sendte jeg både tegninger og tanker.

Tegningene var uttrykk for hvordan jeg hadde det.

Mørke,tunge tegninger...Dype,mørke kløfter. Nedi kløftene lå jeg.

Over kløftenivået tegnet jeg mørke,tunge skyer...Himmelen var mørk...Det lynte...Alt var mørkt...

Like mørkt som det var inni meg...

Jeg tegnet ofte gravstøtta mi i forkjellige varianter...om hva som skulle stå der...

Jeg skulle bare ha fornavnet mitt på den...og oppå støtta var den bestandig en bronsjefugl ...

Tankene til terapeuten brukte å gå i poesiform...

En må bare klare å utrykke seg selv,-uansett det du gjør er bra nok...

Jeg var aldri redd for at noen andre skulle få sett hva jeg skrev...

[Gjest trist jente 24]

Heisann

Eg har sjølv god erfaring med det åskrive ned tankar og følelsar, det har hjelpt meg mykje.

Eg og psykiateren min har ein avtale der eg skrive ned tanakr og følelsar etter behandlingstimen. På den måten får eg sagt i frå om ting som kansje ikkje eg tørr å seie, tankar som kjem i timen etc. For meg fungerar dette veldig bra Neste time så tek psyk. fram det eg har skrevet og så snakkar vi om det.

lYKKE TIL