Det var ikke så lett....

[Orio]

Jeg bestemte meg for ikke å ta livet av meg i denne omgang, og trodde at alle tanker på selvmord ville bli borte med det samme. Det gjorde de ikke. Nå er jeg tilbake til å vurdere frem og tilbake, skal-skal ikke. Det er fryktelig slitsomt. Klarer ikke bli kvitt tankene. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Har ikke lyst til å bli innlagt, har ingen tro på at det vil løse noe. Men er samtidig redd for å bli innlagt hvis jeg tør fortelle om selvmordstankene, så situasjonen er på en måte litt låst. Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre med noe som helst.

[frosken]

Nå synes jeg du skal ta deg sammen og fortelle behandleren din om selvmordstankene. Har vanskelig for å tro at du blir tvangsinnlagt, men du er voksen nok til å ta i mot et tilbud om en kortvarig innleggelse dersom det er det behandleren din foreslår.

Så lenge du velger å holde dette for deg selv, så "dyrker" du den destruktive siden av deg selv.

Du kan og vet bedre enn dette, orio!

Streng hilsen fra

[Gjest truxal]

Jeg ble ikke innlagt når behandleren min oppdaget at jeg var suicid, det på tross av at jeg var veldig selvmordsnær flere ganger. Men hvis du er overhengende suicid vil de nok vuredere innleggelse.

Syns du skal fortelle behandleren din om det jeg. Det er jo mye lettere for vedkommende å hjelpe deg når h*n vet om problemet.

[Gjest Ta vare på deg selv]

Hei, Orio!

Hvis du ikke har vært i kontakt med legen din ennå, råder jeg deg til å gjøre det snarest, før helga. Du får komme inn på hastetime hos lege hvis du forteller om alvoret i situasjonen.

Du råder også kanarifuglen til å være åpen ovenfor sin lege. Kan du følge ditt eget råd, og være åpen ovenfor din lege?

Det er ikke uvanlig å ha selvmordstanker når man er dypt deprimert. Og du trenger rett medisin og behandling for å bli frisk.

Det er opp til legen å vurdere om innleggelse er nødvendig, ut fra hva du forteller. Vær så snill å vær ærlig ovenfor legen.

Og som frosken sier; om du blir innlagt, blir det bare for en periode til selvmordsfaren er over (når medisiner og terapi har gitt virkning på din depresjon)

Hva har du å tape? Du har ditt liv å redde!

Hvis du allikevel velger å ikke fortelle om selvmordstanker og planer, fortell at du er _dypt_ deprimert, så legen forstår at det er alvorlig. Håper du tør å være ærlig.

[Gjest annet nick]

Nei det er klart, det hjelper jo ikke nødvendigvis å "ta seg sammen", så det er ikke så rart at du fortsetter å streve selv om du har bestemt deg.

Men nå _har_ du bestemt deg, så dermed basta. Det du har lovet må du holde syns jeg.

Har du fått tak i legen din da? Det er ikke lett å være helsevesen når den som trenger hjelp ikke klarer å fortelle hva som er problemet.... Det er ikke så mange mennesker som er synske dessverre (?)

Innleggelse bestemmer du vel selv. Men hvis du skal få den hjelpen du trenger og har krav på må du la noen få vite at du trenger den! Og dette er ikke noe du skal fikse selv vettu! Det fins god hjelp! Helt sikkert!

Ikke noe tull nå, snakk med legen med en gang! Hører du?

*streng jeg også nå*

Sender en liten *klem* også da, hvis du vil ha! :-)

[Orio]

Nå synes jeg du skal ta deg sammen og fortelle behandleren din om selvmordstankene. Har vanskelig for å tro at du blir tvangsinnlagt, men du er voksen nok til å ta i mot et tilbud om en kortvarig innleggelse dersom det er det behandleren din foreslår.

Så lenge du velger å holde dette for deg selv, så "dyrker" du den destruktive siden av deg selv.

Du kan og vet bedre enn dette, orio!

Streng hilsen fra

Jeg vet jeg må fortelle det til behandleren min, og gruer meg vanvittig til det. Vet ikke hvordan jeg skal få sagt det, har et litt problematisk forhold til h*n. "Heldigvis" har h*n ferie, så jeg får ikke gjort noe med det akkurat nå.

Har snakket med kontakten min i kommunen, og skal snakke med legen i morgen. Jeg prøver å gjøre noe, men hadde vel på en måte håpet at alle problemer skulle bli borte med en gang.

[Orio]

Jeg ble ikke innlagt når behandleren min oppdaget at jeg var suicid, det på tross av at jeg var veldig selvmordsnær flere ganger. Men hvis du er overhengende suicid vil de nok vuredere innleggelse.

Syns du skal fortelle behandleren din om det jeg. Det er jo mye lettere for vedkommende å hjelpe deg når h*n vet om problemet.

Jeg har et vanskelig forhold til min behandler, h*n har dessuten ferie nå, så jeg får ikke tatt opp noe med h*n foreløbig. Men som jeg skrev til frosken har jeg tatt opp selvmordstankene med psykiatrisk sykepleier i kommunen, og skal snakke med legen i morgen.

[Orio]

Hei, Orio!

Hvis du ikke har vært i kontakt med legen din ennå, råder jeg deg til å gjøre det snarest, før helga. Du får komme inn på hastetime hos lege hvis du forteller om alvoret i situasjonen.

Du råder også kanarifuglen til å være åpen ovenfor sin lege. Kan du følge ditt eget råd, og være åpen ovenfor din lege?

Det er ikke uvanlig å ha selvmordstanker når man er dypt deprimert. Og du trenger rett medisin og behandling for å bli frisk.

Det er opp til legen å vurdere om innleggelse er nødvendig, ut fra hva du forteller. Vær så snill å vær ærlig ovenfor legen.

Og som frosken sier; om du blir innlagt, blir det bare for en periode til selvmordsfaren er over (når medisiner og terapi har gitt virkning på din depresjon)

Hva har du å tape? Du har ditt liv å redde!

Hvis du allikevel velger å ikke fortelle om selvmordstanker og planer, fortell at du er _dypt_ deprimert, så legen forstår at det er alvorlig. Håper du tør å være ærlig.

Jeg tror det er noe av det vanskeligste jeg blir bedt om å gjøre; å følge mine egne råd. Det er så mye lettere å si hva andre bør gjøre enn å faktisk gjøre det selv.

Som jeg har skrevet til andre her, har jeg fortalt psykiatrisk sykepleier i kommunen om selvmordstankene mine, og skal i morgen snakke med legen.

[Orio]

Nei det er klart, det hjelper jo ikke nødvendigvis å "ta seg sammen", så det er ikke så rart at du fortsetter å streve selv om du har bestemt deg.

Men nå _har_ du bestemt deg, så dermed basta. Det du har lovet må du holde syns jeg.

Har du fått tak i legen din da? Det er ikke lett å være helsevesen når den som trenger hjelp ikke klarer å fortelle hva som er problemet.... Det er ikke så mange mennesker som er synske dessverre (?)

Innleggelse bestemmer du vel selv. Men hvis du skal få den hjelpen du trenger og har krav på må du la noen få vite at du trenger den! Og dette er ikke noe du skal fikse selv vettu! Det fins god hjelp! Helt sikkert!

Ikke noe tull nå, snakk med legen med en gang! Hører du?

*streng jeg også nå*

Sender en liten *klem* også da, hvis du vil ha! :-)

Jeg fortalte psykiatrisk sykepleier i kommunen om selvmordstankene i dag, i morgen skal jeg snakke med legen.

Jeg trodde jeg var kommet et godt stykke på vei nå som jeg har bestemt meg for å utsette selvmord og endelig fikk sagt til noen hva jeg tenker på. Men det var ikke så mye hjelp, ikke sånn med en gang i hvert fall. Tankene er der fortsatt, kverner og kverner.

[Gjest Ta vare på deg selv]

Jeg tror det er noe av det vanskeligste jeg blir bedt om å gjøre; å følge mine egne råd. Det er så mye lettere å si hva andre bør gjøre enn å faktisk gjøre det selv.

Som jeg har skrevet til andre her, har jeg fortalt psykiatrisk sykepleier i kommunen om selvmordstankene mine, og skal i morgen snakke med legen.

Flott at du har fortalt det til psyk. sykepleier!

Hvis det er vanskelig å snakke med legen om det, kan du skrive det ned til h*n, evt. ta utskrift av noe du har skrevet her i forumet om dette.

Lykke til, og klem fra meg.

[Gjest eljo]

Jeg fortalte psykiatrisk sykepleier i kommunen om selvmordstankene i dag, i morgen skal jeg snakke med legen.

Jeg trodde jeg var kommet et godt stykke på vei nå som jeg har bestemt meg for å utsette selvmord og endelig fikk sagt til noen hva jeg tenker på. Men det var ikke så mye hjelp, ikke sånn med en gang i hvert fall. Tankene er der fortsatt, kverner og kverner.

Veldig bra, lykke til i morgen!!

[Gjest annet nick]

Jeg fortalte psykiatrisk sykepleier i kommunen om selvmordstankene i dag, i morgen skal jeg snakke med legen.

Jeg trodde jeg var kommet et godt stykke på vei nå som jeg har bestemt meg for å utsette selvmord og endelig fikk sagt til noen hva jeg tenker på. Men det var ikke så mye hjelp, ikke sånn med en gang i hvert fall. Tankene er der fortsatt, kverner og kverner.

Så fint! Da er du langt på vei vettu! Lykke til i morgen!

[Gjest Ta vare på deg selv]

Jeg fortalte psykiatrisk sykepleier i kommunen om selvmordstankene i dag, i morgen skal jeg snakke med legen.

Jeg trodde jeg var kommet et godt stykke på vei nå som jeg har bestemt meg for å utsette selvmord og endelig fikk sagt til noen hva jeg tenker på. Men det var ikke så mye hjelp, ikke sånn med en gang i hvert fall. Tankene er der fortsatt, kverner og kverner.

Du synes ikke det var mye hjelp, sier du. Men det du har gjort, med å fortelle om det til psyk.sykepleier, viser at du er på vei til å få hjelp. Det var et viktig steg å ta.

Bedringen vil du merke etter en tid med medisinering,(og terapi).(Har lite greie på medisiner, men vet at noen medisiner gir effekt etter ca 2 uker).

Vil tenke på deg. Lykke til hos legen! (Hvis du har brukt medisiner som ikke ga ønsket effekt tidligere, så må du be legen komme frem til en medisin som kan hjelpe deg bedre. Husker ikke om NHD ga deg råd om medisinering her på forumet).

[Gjest annet nick]

Jeg fortalte psykiatrisk sykepleier i kommunen om selvmordstankene i dag, i morgen skal jeg snakke med legen.

Jeg trodde jeg var kommet et godt stykke på vei nå som jeg har bestemt meg for å utsette selvmord og endelig fikk sagt til noen hva jeg tenker på. Men det var ikke så mye hjelp, ikke sånn med en gang i hvert fall. Tankene er der fortsatt, kverner og kverner.

"...trodde jeg var kommet et godt stykke på vei nå som jeg har bestemt meg for å utsette selvmord og endelig fikk sagt til noen hva jeg tenker på. Men det var ikke så mye hjelp,..."

Du må jo huske på det at hvis det hadde vært så enkelt hadde det bare vært å bestemme seg for å bli frisk da, eller "bare å ta seg sammen", og sånn er det jo dessverre ikke.

Men mye av jobben er å ta det vanskelige skrittet å snakke med noen, så selv om du ikke føler noen akutt bedring må du stole på at du er på rett vei nå, og at det kommer til å bli bedre!

Jeg også kommer til å følge med :-)

[Orio]

Du synes ikke det var mye hjelp, sier du. Men det du har gjort, med å fortelle om det til psyk.sykepleier, viser at du er på vei til å få hjelp. Det var et viktig steg å ta.

Bedringen vil du merke etter en tid med medisinering,(og terapi).(Har lite greie på medisiner, men vet at noen medisiner gir effekt etter ca 2 uker).

Vil tenke på deg. Lykke til hos legen! (Hvis du har brukt medisiner som ikke ga ønsket effekt tidligere, så må du be legen komme frem til en medisin som kan hjelpe deg bedre. Husker ikke om NHD ga deg råd om medisinering her på forumet).

Jeg går på medisiner som har virket bra hittil. Mye av problemet denne gangen skyldes nok bl.a. problemer jeg har hatt i forhold til behandleren min, så jeg vet ikke om medisiner er rette løsningen. Håper bare jeg snart får sove om natten.

[Orio]

"...trodde jeg var kommet et godt stykke på vei nå som jeg har bestemt meg for å utsette selvmord og endelig fikk sagt til noen hva jeg tenker på. Men det var ikke så mye hjelp,..."

Du må jo huske på det at hvis det hadde vært så enkelt hadde det bare vært å bestemme seg for å bli frisk da, eller "bare å ta seg sammen", og sånn er det jo dessverre ikke.

Men mye av jobben er å ta det vanskelige skrittet å snakke med noen, så selv om du ikke føler noen akutt bedring må du stole på at du er på rett vei nå, og at det kommer til å bli bedre!

Jeg også kommer til å følge med :-)

Jeg må bare holde ut og håpe ting blir bedre, jeg prøver i hvert fall å gjøre noe. Selv om jeg har slitt i flere år nå, hender det stadig jeg tror at det bare er å "ta meg sammen", å bestemme meg for at dette "tullet" vil jeg ikke lenger holde på med.

[Gjest Ta vare på deg selv]

Jeg går på medisiner som har virket bra hittil. Mye av problemet denne gangen skyldes nok bl.a. problemer jeg har hatt i forhold til behandleren min, så jeg vet ikke om medisiner er rette løsningen. Håper bare jeg snart får sove om natten.

Manglende søvn gjør at en får flere negative tanker. Bra at du tar tak i dette. (Så din tråd om sovetabletter).

Fortell legen at du fikk det verre i forbindelse med det med behandleren din. Manglende nattesøvn kan også ha bidratt til at du har det tyngre enn vanlig. Du sier at medisinen virket bra inntil det ble probl. med behandleren din. Var du bare moderat til lett deprimert da?

Viktig at du forteller dette også til legen, så du får best mulig hjelp. Be om å få annen behandler denne gang.

[Orio]

Manglende søvn gjør at en får flere negative tanker. Bra at du tar tak i dette. (Så din tråd om sovetabletter).

Fortell legen at du fikk det verre i forbindelse med det med behandleren din. Manglende nattesøvn kan også ha bidratt til at du har det tyngre enn vanlig. Du sier at medisinen virket bra inntil det ble probl. med behandleren din. Var du bare moderat til lett deprimert da?

Viktig at du forteller dette også til legen, så du får best mulig hjelp. Be om å få annen behandler denne gang.

Jeg var nok på vei inn i en depresjon også før det skjedde, men ting ble tusen ganger verre etterpå. Skal snakke med legen om sovemedisiner også. Håper det ordner seg på et vis. Gruer meg vanvittig til å fortelle legen om hvordan jeg har det og om selvmordstankene. Vet ikke hvordan jeg skal få det til enda.

[Gjest Ta vare på deg selv]

Jeg var nok på vei inn i en depresjon også før det skjedde, men ting ble tusen ganger verre etterpå. Skal snakke med legen om sovemedisiner også. Håper det ordner seg på et vis. Gruer meg vanvittig til å fortelle legen om hvordan jeg har det og om selvmordstankene. Vet ikke hvordan jeg skal få det til enda.

Jeg synes allikevel at det er rart at virkningen av medisinen ble dårligere av den grunn, men jeg har ikke greie på det. Lurt om du spør legen om dette, så legen _evt_ kan skrive ut annen medisin som vil virke bedre.

I tilfelle det blir for vanskelig å snakke med legen; skriv det ned/ ta utskrift av det du har skrevet her.

Jeg er så glad på dine vegne for at du endelig er på vei til å få hjelp.

[frosken]

Jeg vet jeg må fortelle det til behandleren min, og gruer meg vanvittig til det. Vet ikke hvordan jeg skal få sagt det, har et litt problematisk forhold til h*n. "Heldigvis" har h*n ferie, så jeg får ikke gjort noe med det akkurat nå.

Har snakket med kontakten min i kommunen, og skal snakke med legen i morgen. Jeg prøver å gjøre noe, men hadde vel på en måte håpet at alle problemer skulle bli borte med en gang.

Lykke til hos legen i morgen! Prøv å diskutere konkret hva du skal gjøre hvis selvmordstankene blir helt dominerende igjen.