Jeg klarer ikke jobben likevel

[Terka]

Les det en gang til. Jeg skrev "lekser har alltid vært foreldrenes ansvar å følge opp".

Det betyr ikke at foreldrene har ansvaret for at de blir gjort eller skal gjøre dem for barna. Det betry bare at en må følge opp barna og påse at de gjør leksene. Altså ikke la dem seile sin egen sjø. Små barn er sjeldent interessert i å gjøre lekser og trenger ofte et dytt og noen som følger med dem og ser at de gjør leksene.

Selv gjorde jeg alltid leksene på kjøkkenbordet. Jeg fikk sitte i fred, men det var enkelt for foreldrene mine å se om jeg sluntret unna. I dag sitter de fleste (?) barna på sine egne rom, med PCer, ipod, mobil og alt mulig rart, som er mye kjekkere å holde på med enn lekser.

Dette ansvaret trenger altså ikke være mer enn et våkent øye som passer på.

"Selv gjorde jeg alltid leksene på kjøkkenbordet. Jeg fikk sitte i fred, men det var enkelt for foreldrene mine å se om jeg sluntret unna. I dag sitter de fleste (?) barna på sine egne rom"

Det der lurer jeg på. Er det virkelig sånn?

For min del er det omvendt: jeg satt på rommet mitt, mens barna mine sitter ved kjøkkenbordet. De har svære skrivepulter og riktige stoler på rommene sine, men jeg tror jeg kan telle på fingrene mine hvor mange lekser som er utført der.

[petter smart]

"Selv gjorde jeg alltid leksene på kjøkkenbordet. Jeg fikk sitte i fred, men det var enkelt for foreldrene mine å se om jeg sluntret unna. I dag sitter de fleste (?) barna på sine egne rom"

Det der lurer jeg på. Er det virkelig sånn?

For min del er det omvendt: jeg satt på rommet mitt, mens barna mine sitter ved kjøkkenbordet. De har svære skrivepulter og riktige stoler på rommene sine, men jeg tror jeg kan telle på fingrene mine hvor mange lekser som er utført der.

Jeg har ikke barn og jeg vet ikke hvor barn i dag gjør leksene sine. Men jeg tror at i alle fall en del gjør leksene på rommet sitt, og da kan effektiviteten variere sterkt. Jeg har bl.a. lest mange innlegg her inne om barn som bruker all sin tid på chatting, spilling o.l.

[Atene]

"Selv gjorde jeg alltid leksene på kjøkkenbordet. Jeg fikk sitte i fred, men det var enkelt for foreldrene mine å se om jeg sluntret unna. I dag sitter de fleste (?) barna på sine egne rom"

Det der lurer jeg på. Er det virkelig sånn?

For min del er det omvendt: jeg satt på rommet mitt, mens barna mine sitter ved kjøkkenbordet. De har svære skrivepulter og riktige stoler på rommene sine, men jeg tror jeg kan telle på fingrene mine hvor mange lekser som er utført der.

Samme her.

Det petter smart kaller "ansvar" er det da ingen som er uenig i at foreldre har? Men det tar ikke flere timer om dagen, det tar knapt fem minutter.

[petter smart]

Samme her.

Det petter smart kaller "ansvar" er det da ingen som er uenig i at foreldre har? Men det tar ikke flere timer om dagen, det tar knapt fem minutter.

Jeg har som sagt ikke barn og vet lite om hva leksene går ut på i dag, men er det slik at foreldrene MÅ gjøre deler av leksene, finne fram ting osv.? Er det elementer i leksene som er umulige for barna å gjøre helt på egen hånd?

[Lurveline]

Du kan se hva laban skriver.

"Idag må man finne ting på Internett, kontakte forskningsinstitusjoner, intervjue fremmede, bygge opp egne kjemiforsøk ut fra ting man finner i hjemmet, osv."

Så dette må _foreldrene_ gjøre?

[Atene]

"Idag må man finne ting på Internett, kontakte forskningsinstitusjoner, intervjue fremmede, bygge opp egne kjemiforsøk ut fra ting man finner i hjemmet, osv."

Så dette må _foreldrene_ gjøre?

Noen barn klarer det selv. Andre barn gjør det ikke - og da kan man ende opp som trådstarter.

[Atene]

Jeg har som sagt ikke barn og vet lite om hva leksene går ut på i dag, men er det slik at foreldrene MÅ gjøre deler av leksene, finne fram ting osv.? Er det elementer i leksene som er umulige for barna å gjøre helt på egen hånd?

Noen barn klarer det selv, de fleste trenger _mye_ hjelp. Det merker jeg når jeg snakker med venninner med barn på alder med mine.

Hvis man da ikke har tid, fordi man f.eks. som trådstarter har egne studier eller jobb, og er alene med flere enn ett barn, kan det ende som det har gjort her.

Sier du at det har endt slik fordi hun er egoistisk?

[petter smart]

Noen barn klarer det selv, de fleste trenger _mye_ hjelp. Det merker jeg når jeg snakker med venninner med barn på alder med mine.

Hvis man da ikke har tid, fordi man f.eks. som trådstarter har egne studier eller jobb, og er alene med flere enn ett barn, kan det ende som det har gjort her.

Sier du at det har endt slik fordi hun er egoistisk?

Slutt å legg ord i munnen på meg, det er uhøflig (har ikke foreldrene dine lært deg det heller? :-p)

Dersom man er enslig og har flere barn er det selvfølgelig vanskeligere å få tiden til å strekke til. Har man egne lekser blir det enda verre.

Gutten må jo ha en far, har ikke han noen mulighet til å hjelpe til?

Skolen kan sikkert hjelpe til også. Enten med leksehjelp, ekstraundervisning eller noe annet.

[petter smart]

Noen barn klarer det selv. Andre barn gjør det ikke - og da kan man ende opp som trådstarter.

Det store problemet her er penger. Slike ting skulle de gjort på skolen. De skulle fått hjelp av en lærer til å søke på internett, gjøre kjemiforsøk osv. Men fordi skolene får altfor lite penger har de ikke råd til dette.

Ikke mange årene etter at jeg var ferdig på ungdomsskolen endret de heimkunnskapsfaget. De sluttet å lage mat på skolen, de lærte bare teori og fikk med seg oppskrifter hjem for å lage maten der. Da må selvfølgelig foreldrene gjøre en del. Det er direkte latterlig at det er blitt slik i "verdens rikeste land".

[Atene]

Slutt å legg ord i munnen på meg, det er uhøflig (har ikke foreldrene dine lært deg det heller? :-p)

Dersom man er enslig og har flere barn er det selvfølgelig vanskeligere å få tiden til å strekke til. Har man egne lekser blir det enda verre.

Gutten må jo ha en far, har ikke han noen mulighet til å hjelpe til?

Skolen kan sikkert hjelpe til også. Enten med leksehjelp, ekstraundervisning eller noe annet.

Dette er en tråd startet av en alenemor som føler at hun ikke strekker til i forhold til å hjelpe barna med leksene. Hun føler at kravene er høyere idag enn de var før.

Så svarer du at det er de ikke, det er foreldrene som er mer egoistiske.

Da synes jeg det er naturlig å spørre om du mener hun er egoistisk når hun ikke klarer det.

Utifra ditt siste svar, kan det se ut som du ikke mente det sånn. Men jeg mener fortsatt at det kan tolkes sånn.

[Gjest hva gjør jeg nå]

Jeg kan jo nesten slutte å skrive innlegg, du skriver dem for meg. Snakk om å legge ordene i munnen på andre.

Jeg tror begge foreldrene var flinkere før..

Jeg har heller ikke noe problem med å si at menn ofte er mer egoistiske enn kvinner og bruker langt mindre tid på barna, og mer tid på bl.a. hobbyer.

Jeg vet ikke, men jeg tror det er godt mulig at fedre brukte mer tid på leksene til barna før, selv om kanskje bruker mer tid totalt på barna i dag.

Kanskje skyldes det også at mange kvinner ikke jobbet, evt jobbet deltid. Kanskje er det fordi det er så mye mer å finne på i fritiden nå, vi har mer penger. Media forteller oss hele tiden at "bacause you are worth it", vi skal tenke mer på oss selv. Vi læres opp til å bli egoistiske.

Hvis du spør lærere som har undervist i mange år får du høre at foreldre er langt mer kravstore i dag og forventer at skolen gjør nesten alt. Før gjorde de mer selv.

Jeg er ikke enig med deg i at foreldre gjorde mer før. At du hadde en fulltids mor og far som begge to hjalp deg med leksene, har du vært heldig med.

Men er det meningen at barna til oss- som også er i fulltid jobb og som kanskje er enslige foreldre, har dårlig råd, lite overskudd og kanskje heller ikke kunnskaper nok skal bli like elendige som det vi er blitt fordi skolen legger opp til at foreldrene skal gjøre jobben?

Og insinuerer du at vi er mer egoistiske fordi vi ikke klarer å følge opp ungene våre?

Jeg trodde i hvert fall verden hadde gått framover - siden jeg var liten. Jeg - og mine jevnaldrende - fikk aldri og trengte aldri hjelp med leksene, og klarte dem likevel. Hvorfor er det annerledes i dag?

[Gjest hva gjør jeg nå]

Slutt å legg ord i munnen på meg, det er uhøflig (har ikke foreldrene dine lært deg det heller? :-p)

Dersom man er enslig og har flere barn er det selvfølgelig vanskeligere å få tiden til å strekke til. Har man egne lekser blir det enda verre.

Gutten må jo ha en far, har ikke han noen mulighet til å hjelpe til?

Skolen kan sikkert hjelpe til også. Enten med leksehjelp, ekstraundervisning eller noe annet.

Mitt poeng er at det blir urettferdig overfor mitt barn når skolen legger opp til at han trenger min hjelp, en hjelp jeg ikke klarer å gi, verken faglig (jeg er ikke pedagog, pensum er annerledes, det er ingen sikre svar på mange oppgaver, oppgavetekster er så uklare at selv lærerne klager, jeg er sliten etter jobb selv, har flere barn, må følge opp andre ting også) eller psykologisk.

Det kan da ikke være i samfunnets interesse at mitt barn blir hengende etter fordi _jeg_ ikke klarer følge det opp? Hva med alle de andre i klassen som heller ikke har foreldre som er så på høyden at de klarer følge opp barna?

Man klager på at sosiale forskjeller føres videre til barna - selvfølgelig gjør de det - det er ingen annen mulighet når så mye av undervisningen faller på hjemmet i stedet for på skolen!

Og jeg vet ikke min arme råd...for jeg ser hvilken vei dette går.

[Gjest abrahamsen]

Barnas oppdragelse og skolegang er foreldrenes oppgave, det er vårt ansvar.

Vi mååå engasjere oss.

Det er barnas fremtid.

Selv om du er alene er kanskje barna hos sin far også.

Snakk med han og prøv å dele oppgavene mellom dere.

Kanskje han kan hjelpe der du ikke strekker til.

Har selv barn på Steinerskolen, der er det enda mere inkluderende skolehverdager og foreldrene er barnas læremestere i alle situasjoner.

Stå på for barna, det tjener de på på lang sikt.

Går barna på "vanlig skole" så be om hjelp, de har kompetanse og kan hjelpe.

Den skulle vel postes til trådstarter?

[petter smart]

Jeg er ikke enig med deg i at foreldre gjorde mer før. At du hadde en fulltids mor og far som begge to hjalp deg med leksene, har du vært heldig med.

Men er det meningen at barna til oss- som også er i fulltid jobb og som kanskje er enslige foreldre, har dårlig råd, lite overskudd og kanskje heller ikke kunnskaper nok skal bli like elendige som det vi er blitt fordi skolen legger opp til at foreldrene skal gjøre jobben?

Og insinuerer du at vi er mer egoistiske fordi vi ikke klarer å følge opp ungene våre?

Jeg trodde i hvert fall verden hadde gått framover - siden jeg var liten. Jeg - og mine jevnaldrende - fikk aldri og trengte aldri hjelp med leksene, og klarte dem likevel. Hvorfor er det annerledes i dag?

Hvis du ikke følger opp barna dine fordi du er opptatt med kafebesøk med venninner, trening, kurs eller andre personlige og "egoistiske" ting synes jeg det er for dårlig. Dersom det skyldes manglende kunnskap (du kan likevel følge med at barna gjør leksene sine), for lite penger, for lite tid fordi man er enslig, er sykemeldt osv. blir det noe helt annet.

Og som jeg sier i flere tråder, jeg synes skolene burde hatt leksetimer på slutten av dagen der en lærer eller andre kunne hjulpet dem. Da hadde det blitt likt for alle.

[Gjest hva gjør jeg nå]

Hvis du ikke følger opp barna dine fordi du er opptatt med kafebesøk med venninner, trening, kurs eller andre personlige og "egoistiske" ting synes jeg det er for dårlig. Dersom det skyldes manglende kunnskap (du kan likevel følge med at barna gjør leksene sine), for lite penger, for lite tid fordi man er enslig, er sykemeldt osv. blir det noe helt annet.

Og som jeg sier i flere tråder, jeg synes skolene burde hatt leksetimer på slutten av dagen der en lærer eller andre kunne hjulpet dem. Da hadde det blitt likt for alle.

Jeg synes det høres smålig ut av deg å trekke inn kafebesøk og trening i denne diskusjonen i det hele tatt. Skulle gjerne ha sett den mannen som ville synes det var for egoistisk av ham å ta en øl med gutta eller gå på fotballtrening når han har fått barn som trenger leksehjelp! Men hvis mødre derimot, tar kaffe eller aerobik, da er det egoistiske sysler?

Det er noe galt med skolen og samfunnet, som taler med to tunger når man på den ene siden ønsker å utjevne sosiale- og andre skiller mellom mennesker, så de ikke går i arv til neste generasjon - for så å legge opp et kunnskapsløp i grunnskolen som gjør at selv de miste forskjeller blir enda større!

Det er som mange her sier, en helt ny skolehverdag der man ikke leser lekser herfra til dit - men faktisk må gå ut og skaffe tilveie egen kunnskap. Det er også nye mattebøker og andre bøker som viser andre måter å bruke matte på enn det jeg lærte på skolen. Jeg vil påstå det var lettere før, da kunnskap var en mer avgrenset størrelse, delt inn i kapitler og sider i ei lærebok. Nå er det altså blitt slik at hvert enkelt menneske selv skal "konstruere sin kunnskap" - som det heter. Kjempebra - og kjempevanskelig! For ikke å si tidkrevende!

[Gjest hva gjør jeg nå]

Barnas oppdragelse og skolegang er foreldrenes oppgave, det er vårt ansvar.

Vi mååå engasjere oss.

Det er barnas fremtid.

Selv om du er alene er kanskje barna hos sin far også.

Snakk med han og prøv å dele oppgavene mellom dere.

Kanskje han kan hjelpe der du ikke strekker til.

Har selv barn på Steinerskolen, der er det enda mere inkluderende skolehverdager og foreldrene er barnas læremestere i alle situasjoner.

Stå på for barna, det tjener de på på lang sikt.

Går barna på "vanlig skole" så be om hjelp, de har kompetanse og kan hjelpe.

Visst er det vårt ansvar som foreldre - men har vi forutsetninger for å ta så stor del av byrden med undervisning og oppfølging som vi får?

Nei, mener jeg. Og jeg mener samfunnet lyver til oss når de på den ene siden ønsker bygge ned skillene i utdannelse og sosialt - for så å lage en teoretisk skole som bygger på andre metoder og læringssyn enn da vi var elever, og som overlater så mye av "studiene" til ungene selv.

Det skal ikke store forskjellene til før noen blir uforholdsmessig og unødvendig liggende etter det store gjennomsnittet, da. Enten fordi de lærer litt seinere, er litt mer ukonsentrerte, eller har foreldre som er skilt, som må jobbe ekstra for å få endene til å møtes og ikke har krefter eller tid eller kunnskaper nok, f.eks.

Det er dypt urettferdig at mitt barn skal bli liggende etter fordi jeg ikke klarer å følge opp skikkelig. Disse skillene mellom foreldre skulle ikke gå ut over ungene! Det er vel det som er mitt poeng.

[laban]

Her er et eksempel på oppgaver som de får når de er på alder med sønnen til trådstarter. Hvis noen tror jeg overdriver, tar de veldig feil. Det er heller ikke bare ett slikt prosjekt pr. semester, det er flere.

Det er langt og har ingen direkte sammenheng med trådstarters sak, men det gir en idé om hvordan dagens skole skiller seg fra den vi selv gikk på.

Det er tverrfaglig gruppeprosjekt om verdensrommet. Lærerne har delt inn i grupper, elevene har altså ikke valgt hverandre. I eksempelgruppa er det to gutter (X og Y) og tre jenter (A, B og C). Prosjektet teller i tre fag, natur & miljø (det faglige lærestoffet), norsk og engelsk (presentasjonsdelen). Alle velger selv detaljtema som skal godkjennes av lærer, og resultatet skal presenteres av gruppa i fellesskap, for hele klassen. Gruppa kan selv velge virkemidler, bortsett fra at de må ha noe som kan vises fram fra PC i Powerpoint, og de skal lage et sammendrag av resultatene på engelsk som både skal framføres og leveres inn. Hver enkelt skal også skrive en kort prosjektrapport om arbeidsprosessen på norsk, som også skal leveres.

Avsatt tid er 10 timer, mandagens siste dobbelttime, onsdagens to siste dobbelttimer av og en dobbelttime på fredag. Dessuten den første timen neste mandag, for å samkjøre presentasjonen som følger rett etterpå. I løpet av onsdagen skal hver gruppe få veiledning.

Foreldrene skriver under på at disse prosjekttimene kan disponeres fritt utenfor skolens område, f.eks. på biblioteket eller hjemme. De har nemlig tilgang til skolens datarom bare den timen som er rett før framføringen den siste mandagen.

Ingen får gå noe sted før tema er godkjent den første dagen. Gruppa diskuterer temavalg. Guttene insisterer på at de skal velge "Liv på andre planeter". Jente A og B synes dette høres vel science fiction-aktig ut, og vil helle velge en planet eller en romferd, fordi det er lettere å finne stoff om sånt. Jente C er totalt uinteressert og lar dem krangle. Til slutt må jentene gi seg, siden gutta truer med å ikke bidra hvis temaet blir for kjedelig. De får godkjent "Liv på andre planeter" som tema av læreren. Det er nå en time igjen av både skoledagen og prosjekttiden. De går hjem til X, som har det beste datautstyret, for å se om de finner noe på Internett. Alle har PC hjemme, men X argumenterer med at han er den eneste med fargeskriver.

Det viser seg imidlertid at denne guttens datautstyr også inkluderer en haug med spill som Y ikke har sett før. De to gutta benytter enhver anledning til å hoppe av temaet for å se på spillene sammen. C, som i utgangspunktet ikke er interessert i prosjektet, blir lei av dem og setter seg foran TVen i stedet. A og B forsøker å sette opp en liste med deltemaer og blir enige om at B skal dra på biblioteket tirsdag kveld mens A skal fylle ut temalisten og renskrive den slik at de har noe å vise fram på veiledningen onsdag. Snart er timen ute, og gutta kaster seg over dataspillene for alvor. Alle drar senere hver til sitt for å øve til tirsdagens KRL-prøve.

Onsdagen forlanger jentene at de skal være på skolen for å få gjort noe. B har tatt med noen bøker og tidsskrifter fra biblioteket, men det er ikke så mye å finne siden temaet er såpass ullent, og mye er på engelsk med mange faguttrykk. De forsøker å fylle ut temalisten med referanser til undelaget de har funnet, men C, X og Y bidrar lite. A blir såpass sur at hun nevner dette for læreren når det blir deres tur til å få veiledning. X og Y forsikrer da at de skal ta ansvaret for presentasjonsdelen, for de er eksperter på Powerpoint. Læreren, som selv ikke er spesielt god på PPT, synes ikke dette høres så urimelig ut. Hun minner dem på at de må skille mellom fakta og spekulasjoner, at de ikke må skrive ukritisk av fra Internett, og at også linker må oppgis på kildelista. Mer tid har hun ikke til dem, da hele trinnet har samme prosjekt. Den andre natur & miljø-læreren, som skulle ha veiledet halvparten, er hjemme med sykt barn.

A og B blir ferdige med disposisjonen og sender X og Y hjem til X for at de skal legge den inn i PPT som første del av presentasjonen og for selv å få arbeidsro. C oppfatter dette som en slutt på fellestiden og drar på kjøpesenteret. A og B sitter tiden ut og forsøker å få litt innhold i de enkelte punktene. Det de ikke rekker, deler de mellom seg. A skal reise bort i helgen, så de må komme et stykke innen fredag. Men de har lekser i de fagene som ikke inngår i prosjektet, bl.a. en diger mattelekse til torsdag, så det er ikke mye tid igjen.

Status fredag er at de har overskriftene på presentasjonen på en PPT-side, stoff til etpar sider til på en kladd som foreløpig er nokså uryddig, men mangler en slags konklusjon, både på norsk og engelsk. B spør om noen vil komme hjem til henne i helgen, men får liten repons. A er bortreist, C vil ikke og Y skal spille håndballcup og kan ikke. Alle disse tre sier de har nok med å få skrevet prosjektrapporten til mandag. X sier han kan legge inn resten i PPT, men da må han få ferdige underlag senest søndag morgen. Etter en lang diskusjon går han dessuten med på å bruke stavekontrollen, noe jentene ser er helt nødvendig etter å ha sett siden han allerede har laget. Så begynner en debatt om hvem som skal gjøre hva på mandagen, og om hva som egentlig skal stå i en prosjektrapport, og den varer til dagen er ute.

Så fredag kveld er B fortvilet - hun ser at hun sitter igjen med halve prosjektet alene. Hun må få noe fornuftig inn på de sidene de skal presentere i PPT, skrive en slags konklusjon, oversette den til engelsk, skrive manus til mandagens presentasjon og dessuten prosjektrapporten og kildeoversikten. Hun vet godt at alle bør delta på presentasjonen, men også at C og Y ikke kan brukes til noe som helst hvis de ikke har noe de kan lese direkte opp fra. Siden alle fem kommer til å få samme karakter, synes hun det er mye å tape på å gi blaffen. Hun ligger selv godt an i norsk og engelsk, litt svakere i natur & miljø.

Hva gjør du da som mor til B? Lover du å sette deg ned på lørdag og hjelpe til med å få stoffet deres i litt mer fast form, slik at hun kan ta fri på søndagen, eller sier du at det er hennes ansvar og at hun får bruke hele helgen, noe som betyr at hun også må ta jobben til X siden hun neppe blir ferdig i tide? Eller sier du at det spiller ingen rolle om hun pådrar seg én dårlig karakter i tre fag, noe hun selv er uenig i? Kan det tenkes at å hjelpe til med dette vil kreve litt mer av deg også, enn om de bare skulle pugget noen fakta om solsystemet? Og hvis du har et barn til som skulle vært på samme håndballcup som Y, hva gjør du da?

Jeg forventer ingen svar, jeg ville bare konkretisere hva vi snakker om.

[Gjest hva gjør jeg nå]

Her er et eksempel på oppgaver som de får når de er på alder med sønnen til trådstarter. Hvis noen tror jeg overdriver, tar de veldig feil. Det er heller ikke bare ett slikt prosjekt pr. semester, det er flere.

Det er langt og har ingen direkte sammenheng med trådstarters sak, men det gir en idé om hvordan dagens skole skiller seg fra den vi selv gikk på.

Det er tverrfaglig gruppeprosjekt om verdensrommet. Lærerne har delt inn i grupper, elevene har altså ikke valgt hverandre. I eksempelgruppa er det to gutter (X og Y) og tre jenter (A, B og C). Prosjektet teller i tre fag, natur & miljø (det faglige lærestoffet), norsk og engelsk (presentasjonsdelen). Alle velger selv detaljtema som skal godkjennes av lærer, og resultatet skal presenteres av gruppa i fellesskap, for hele klassen. Gruppa kan selv velge virkemidler, bortsett fra at de må ha noe som kan vises fram fra PC i Powerpoint, og de skal lage et sammendrag av resultatene på engelsk som både skal framføres og leveres inn. Hver enkelt skal også skrive en kort prosjektrapport om arbeidsprosessen på norsk, som også skal leveres.

Avsatt tid er 10 timer, mandagens siste dobbelttime, onsdagens to siste dobbelttimer av og en dobbelttime på fredag. Dessuten den første timen neste mandag, for å samkjøre presentasjonen som følger rett etterpå. I løpet av onsdagen skal hver gruppe få veiledning.

Foreldrene skriver under på at disse prosjekttimene kan disponeres fritt utenfor skolens område, f.eks. på biblioteket eller hjemme. De har nemlig tilgang til skolens datarom bare den timen som er rett før framføringen den siste mandagen.

Ingen får gå noe sted før tema er godkjent den første dagen. Gruppa diskuterer temavalg. Guttene insisterer på at de skal velge "Liv på andre planeter". Jente A og B synes dette høres vel science fiction-aktig ut, og vil helle velge en planet eller en romferd, fordi det er lettere å finne stoff om sånt. Jente C er totalt uinteressert og lar dem krangle. Til slutt må jentene gi seg, siden gutta truer med å ikke bidra hvis temaet blir for kjedelig. De får godkjent "Liv på andre planeter" som tema av læreren. Det er nå en time igjen av både skoledagen og prosjekttiden. De går hjem til X, som har det beste datautstyret, for å se om de finner noe på Internett. Alle har PC hjemme, men X argumenterer med at han er den eneste med fargeskriver.

Det viser seg imidlertid at denne guttens datautstyr også inkluderer en haug med spill som Y ikke har sett før. De to gutta benytter enhver anledning til å hoppe av temaet for å se på spillene sammen. C, som i utgangspunktet ikke er interessert i prosjektet, blir lei av dem og setter seg foran TVen i stedet. A og B forsøker å sette opp en liste med deltemaer og blir enige om at B skal dra på biblioteket tirsdag kveld mens A skal fylle ut temalisten og renskrive den slik at de har noe å vise fram på veiledningen onsdag. Snart er timen ute, og gutta kaster seg over dataspillene for alvor. Alle drar senere hver til sitt for å øve til tirsdagens KRL-prøve.

Onsdagen forlanger jentene at de skal være på skolen for å få gjort noe. B har tatt med noen bøker og tidsskrifter fra biblioteket, men det er ikke så mye å finne siden temaet er såpass ullent, og mye er på engelsk med mange faguttrykk. De forsøker å fylle ut temalisten med referanser til undelaget de har funnet, men C, X og Y bidrar lite. A blir såpass sur at hun nevner dette for læreren når det blir deres tur til å få veiledning. X og Y forsikrer da at de skal ta ansvaret for presentasjonsdelen, for de er eksperter på Powerpoint. Læreren, som selv ikke er spesielt god på PPT, synes ikke dette høres så urimelig ut. Hun minner dem på at de må skille mellom fakta og spekulasjoner, at de ikke må skrive ukritisk av fra Internett, og at også linker må oppgis på kildelista. Mer tid har hun ikke til dem, da hele trinnet har samme prosjekt. Den andre natur & miljø-læreren, som skulle ha veiledet halvparten, er hjemme med sykt barn.

A og B blir ferdige med disposisjonen og sender X og Y hjem til X for at de skal legge den inn i PPT som første del av presentasjonen og for selv å få arbeidsro. C oppfatter dette som en slutt på fellestiden og drar på kjøpesenteret. A og B sitter tiden ut og forsøker å få litt innhold i de enkelte punktene. Det de ikke rekker, deler de mellom seg. A skal reise bort i helgen, så de må komme et stykke innen fredag. Men de har lekser i de fagene som ikke inngår i prosjektet, bl.a. en diger mattelekse til torsdag, så det er ikke mye tid igjen.

Status fredag er at de har overskriftene på presentasjonen på en PPT-side, stoff til etpar sider til på en kladd som foreløpig er nokså uryddig, men mangler en slags konklusjon, både på norsk og engelsk. B spør om noen vil komme hjem til henne i helgen, men får liten repons. A er bortreist, C vil ikke og Y skal spille håndballcup og kan ikke. Alle disse tre sier de har nok med å få skrevet prosjektrapporten til mandag. X sier han kan legge inn resten i PPT, men da må han få ferdige underlag senest søndag morgen. Etter en lang diskusjon går han dessuten med på å bruke stavekontrollen, noe jentene ser er helt nødvendig etter å ha sett siden han allerede har laget. Så begynner en debatt om hvem som skal gjøre hva på mandagen, og om hva som egentlig skal stå i en prosjektrapport, og den varer til dagen er ute.

Så fredag kveld er B fortvilet - hun ser at hun sitter igjen med halve prosjektet alene. Hun må få noe fornuftig inn på de sidene de skal presentere i PPT, skrive en slags konklusjon, oversette den til engelsk, skrive manus til mandagens presentasjon og dessuten prosjektrapporten og kildeoversikten. Hun vet godt at alle bør delta på presentasjonen, men også at C og Y ikke kan brukes til noe som helst hvis de ikke har noe de kan lese direkte opp fra. Siden alle fem kommer til å få samme karakter, synes hun det er mye å tape på å gi blaffen. Hun ligger selv godt an i norsk og engelsk, litt svakere i natur & miljø.

Hva gjør du da som mor til B? Lover du å sette deg ned på lørdag og hjelpe til med å få stoffet deres i litt mer fast form, slik at hun kan ta fri på søndagen, eller sier du at det er hennes ansvar og at hun får bruke hele helgen, noe som betyr at hun også må ta jobben til X siden hun neppe blir ferdig i tide? Eller sier du at det spiller ingen rolle om hun pådrar seg én dårlig karakter i tre fag, noe hun selv er uenig i? Kan det tenkes at å hjelpe til med dette vil kreve litt mer av deg også, enn om de bare skulle pugget noen fakta om solsystemet? Og hvis du har et barn til som skulle vært på samme håndballcup som Y, hva gjør du da?

Jeg forventer ingen svar, jeg ville bare konkretisere hva vi snakker om.

Tusen takk for fornøyelig og forferdelig eksempel på akkurat slik som det er...

Jeg mener det er kjempeviktig at barn og unge og foreldre, også, klarer å lære hvordan man skal jobbe i en gruppe, kreve at alle deltar, lære at man deltar med forskjellige ting som til sammen er viktig for alle. MEN - hvem skal lære dem dette?

Kanskje trenger de faktisk opplæring i gruppearbeid, grensesetting o.lign. - før de får prosjektet.

Jeg er også lei av at prosjekter deles ut på denne måten. Og jeg synes synd på både dem som må gjøre alt, og dem som melder seg ut fordi de ikke klarer denne arbeidsformen eller føler at de faller helt gjennom sammenlignet med de andre i gruppa...

Nei, det er synd at disse nye måtene å lære på, skal være på forsøksstadiet og at det blir våre barn som må være forsøkskaninene...

Om noen år, kanskje, når våre er ferdig i grunnskolen, har kanskje skole og elever funnet metoden. Men hva med våre barn...?

[laban]

Jeg har som sagt ikke barn og vet lite om hva leksene går ut på i dag, men er det slik at foreldrene MÅ gjøre deler av leksene, finne fram ting osv.? Er det elementer i leksene som er umulige for barna å gjøre helt på egen hånd?

Jeg har skrevet et typisk eksempel - som ikke et skrekkeksempel, men et normaltilfelle - øverst i tråden.

Svært mange av de "derfra til dit"-leksene vi voksne er vant til, er erstattet av denslags. Det er ikke så mange slike tverrfaglige gruppeprosjekter pr. semester, men det er også mange småprosjekter der de jobber enten alene eller to og to.

Det er utydelige temaer, blanding av flere fag, og de får beskjed om at besvarelsen skal hentes fra andre kilder enn læreboka. De kan f.eks. få beskjed om å ringe til et institutt på universitetet.

Du ser jo innlegg her på DOL fra tid til annen, hvor ungdom stiller spørsmål som krever lange svar og som ser ut til å være hentet fra skoleoppgaver.

Lærerne er ofte ikke spesielt begeistret for prosjektene selv, de vil bare ha dem overstått. De ser at mange ikke mestrer arbeidsformen, og de vet at mange ikke bidrar. For å unngå katastrofe, fordeler de ofte problemelevene rundt på forskjellige grupper, gjerne sammen med noen flinke. Medelevene skal altså overta den oppgaven læreren har gitt opp, nemlig å få disse som enten ikke vil eller ikke kan, til å yte noe.

Det er samme opplegget til muntlig avgangseksamen i 10. klasse. De trekker et tema, og må gå hjem og jobbe med det i 48 timer, før de må holde presentasjon for en sensor.

Ingen vet hvor mye foreldrene bidrar da heller. Eneste fordelen er at de da kan velge selv hvem de vil jobbe sammen med.

[PieLill]

Her er et eksempel på oppgaver som de får når de er på alder med sønnen til trådstarter. Hvis noen tror jeg overdriver, tar de veldig feil. Det er heller ikke bare ett slikt prosjekt pr. semester, det er flere.

Det er langt og har ingen direkte sammenheng med trådstarters sak, men det gir en idé om hvordan dagens skole skiller seg fra den vi selv gikk på.

Det er tverrfaglig gruppeprosjekt om verdensrommet. Lærerne har delt inn i grupper, elevene har altså ikke valgt hverandre. I eksempelgruppa er det to gutter (X og Y) og tre jenter (A, B og C). Prosjektet teller i tre fag, natur & miljø (det faglige lærestoffet), norsk og engelsk (presentasjonsdelen). Alle velger selv detaljtema som skal godkjennes av lærer, og resultatet skal presenteres av gruppa i fellesskap, for hele klassen. Gruppa kan selv velge virkemidler, bortsett fra at de må ha noe som kan vises fram fra PC i Powerpoint, og de skal lage et sammendrag av resultatene på engelsk som både skal framføres og leveres inn. Hver enkelt skal også skrive en kort prosjektrapport om arbeidsprosessen på norsk, som også skal leveres.

Avsatt tid er 10 timer, mandagens siste dobbelttime, onsdagens to siste dobbelttimer av og en dobbelttime på fredag. Dessuten den første timen neste mandag, for å samkjøre presentasjonen som følger rett etterpå. I løpet av onsdagen skal hver gruppe få veiledning.

Foreldrene skriver under på at disse prosjekttimene kan disponeres fritt utenfor skolens område, f.eks. på biblioteket eller hjemme. De har nemlig tilgang til skolens datarom bare den timen som er rett før framføringen den siste mandagen.

Ingen får gå noe sted før tema er godkjent den første dagen. Gruppa diskuterer temavalg. Guttene insisterer på at de skal velge "Liv på andre planeter". Jente A og B synes dette høres vel science fiction-aktig ut, og vil helle velge en planet eller en romferd, fordi det er lettere å finne stoff om sånt. Jente C er totalt uinteressert og lar dem krangle. Til slutt må jentene gi seg, siden gutta truer med å ikke bidra hvis temaet blir for kjedelig. De får godkjent "Liv på andre planeter" som tema av læreren. Det er nå en time igjen av både skoledagen og prosjekttiden. De går hjem til X, som har det beste datautstyret, for å se om de finner noe på Internett. Alle har PC hjemme, men X argumenterer med at han er den eneste med fargeskriver.

Det viser seg imidlertid at denne guttens datautstyr også inkluderer en haug med spill som Y ikke har sett før. De to gutta benytter enhver anledning til å hoppe av temaet for å se på spillene sammen. C, som i utgangspunktet ikke er interessert i prosjektet, blir lei av dem og setter seg foran TVen i stedet. A og B forsøker å sette opp en liste med deltemaer og blir enige om at B skal dra på biblioteket tirsdag kveld mens A skal fylle ut temalisten og renskrive den slik at de har noe å vise fram på veiledningen onsdag. Snart er timen ute, og gutta kaster seg over dataspillene for alvor. Alle drar senere hver til sitt for å øve til tirsdagens KRL-prøve.

Onsdagen forlanger jentene at de skal være på skolen for å få gjort noe. B har tatt med noen bøker og tidsskrifter fra biblioteket, men det er ikke så mye å finne siden temaet er såpass ullent, og mye er på engelsk med mange faguttrykk. De forsøker å fylle ut temalisten med referanser til undelaget de har funnet, men C, X og Y bidrar lite. A blir såpass sur at hun nevner dette for læreren når det blir deres tur til å få veiledning. X og Y forsikrer da at de skal ta ansvaret for presentasjonsdelen, for de er eksperter på Powerpoint. Læreren, som selv ikke er spesielt god på PPT, synes ikke dette høres så urimelig ut. Hun minner dem på at de må skille mellom fakta og spekulasjoner, at de ikke må skrive ukritisk av fra Internett, og at også linker må oppgis på kildelista. Mer tid har hun ikke til dem, da hele trinnet har samme prosjekt. Den andre natur & miljø-læreren, som skulle ha veiledet halvparten, er hjemme med sykt barn.

A og B blir ferdige med disposisjonen og sender X og Y hjem til X for at de skal legge den inn i PPT som første del av presentasjonen og for selv å få arbeidsro. C oppfatter dette som en slutt på fellestiden og drar på kjøpesenteret. A og B sitter tiden ut og forsøker å få litt innhold i de enkelte punktene. Det de ikke rekker, deler de mellom seg. A skal reise bort i helgen, så de må komme et stykke innen fredag. Men de har lekser i de fagene som ikke inngår i prosjektet, bl.a. en diger mattelekse til torsdag, så det er ikke mye tid igjen.

Status fredag er at de har overskriftene på presentasjonen på en PPT-side, stoff til etpar sider til på en kladd som foreløpig er nokså uryddig, men mangler en slags konklusjon, både på norsk og engelsk. B spør om noen vil komme hjem til henne i helgen, men får liten repons. A er bortreist, C vil ikke og Y skal spille håndballcup og kan ikke. Alle disse tre sier de har nok med å få skrevet prosjektrapporten til mandag. X sier han kan legge inn resten i PPT, men da må han få ferdige underlag senest søndag morgen. Etter en lang diskusjon går han dessuten med på å bruke stavekontrollen, noe jentene ser er helt nødvendig etter å ha sett siden han allerede har laget. Så begynner en debatt om hvem som skal gjøre hva på mandagen, og om hva som egentlig skal stå i en prosjektrapport, og den varer til dagen er ute.

Så fredag kveld er B fortvilet - hun ser at hun sitter igjen med halve prosjektet alene. Hun må få noe fornuftig inn på de sidene de skal presentere i PPT, skrive en slags konklusjon, oversette den til engelsk, skrive manus til mandagens presentasjon og dessuten prosjektrapporten og kildeoversikten. Hun vet godt at alle bør delta på presentasjonen, men også at C og Y ikke kan brukes til noe som helst hvis de ikke har noe de kan lese direkte opp fra. Siden alle fem kommer til å få samme karakter, synes hun det er mye å tape på å gi blaffen. Hun ligger selv godt an i norsk og engelsk, litt svakere i natur & miljø.

Hva gjør du da som mor til B? Lover du å sette deg ned på lørdag og hjelpe til med å få stoffet deres i litt mer fast form, slik at hun kan ta fri på søndagen, eller sier du at det er hennes ansvar og at hun får bruke hele helgen, noe som betyr at hun også må ta jobben til X siden hun neppe blir ferdig i tide? Eller sier du at det spiller ingen rolle om hun pådrar seg én dårlig karakter i tre fag, noe hun selv er uenig i? Kan det tenkes at å hjelpe til med dette vil kreve litt mer av deg også, enn om de bare skulle pugget noen fakta om solsystemet? Og hvis du har et barn til som skulle vært på samme håndballcup som Y, hva gjør du da?

Jeg forventer ingen svar, jeg ville bare konkretisere hva vi snakker om.

Lenge siden du skrev dette. Men takk for informasjonen.

Jeg mener for øvrig at det er idiotisk å bruke pliktoppfyllende jenter som bufre for giddalause medelever, ikke minst gutter.

Hadde gruppene blitt satt sammen annerledes ville det blitt mer tydelig hvor dårlig denne undervisningsformen kan fungere.

Også idiotisk å gi dem samme karakter.

mvh