Gå til innhold

å bli glad i seg selv


Anbefalte innlegg

Skrevet

Egentlig har jeg det rimelig bra.

Men jeg sliter med venner og kjærester og sånt

Jeg vet veldig godt hvordan man bør oppføre seg og hvordan ting funker. Man må se bra og og oppføres seg ordentlig og ha et yrke og ambisjoner og alt det der.

men å virkelig være glad i seg selv. Sånn innerst inne med alle feil og mangler.At man selv kan være glad i det vrakgodset som en selv er. Hvordan er det mulig ?

Skrevet

Jeg tror eneste måten er å behandle seg selv bra! Vet at mange tenker motsatt. At når jeg er glad i meg selv, SÅ skal jeg behandle meg selv bra. Men nå man ikke er det, så må man begynne å gjøre.Er iallfall hva jeg har lært, og det funker!

Men lett er det ikke, klarer det ikke alltid. Men man får bare aldri gi opp. Hva kan du gjøre som er bra for deg akkurat nå?

Skrevet

Etter alt det du har opplevd i den siste tiden er det sikkert vanskelig å se akkurat nå, men dagen vil komme den, helt sikkert! Du må bare gi deg selv tid til og få ting på avstand:)

Du vil helt sikkert smile mot ditt eget speilbilde og føle deg glad, sterk og fornøyd:) gled deg heller til den dagen istedetfor og se på den tunge dagen du kanskje har i dag:)

Synes du er ei frisk og opplyst jente jeg, iallfall etter det jeg har lest her på dol med alt du har vært igjennom..

Skrevet

Jeg tror eneste måten er å behandle seg selv bra! Vet at mange tenker motsatt. At når jeg er glad i meg selv, SÅ skal jeg behandle meg selv bra. Men nå man ikke er det, så må man begynne å gjøre.Er iallfall hva jeg har lært, og det funker!

Men lett er det ikke, klarer det ikke alltid. Men man får bare aldri gi opp. Hva kan du gjøre som er bra for deg akkurat nå?

Vet ikke. Prøver å være en god datter, søster og venn.

Jeg har nå skjønt at folk blir såret når man avlyser avtaler feks. Så j eg har tydeligvis null sosial iq. Men heretter skal jeg ikke avlyse avtaler

Skrevet

Etter alt det du har opplevd i den siste tiden er det sikkert vanskelig å se akkurat nå, men dagen vil komme den, helt sikkert! Du må bare gi deg selv tid til og få ting på avstand:)

Du vil helt sikkert smile mot ditt eget speilbilde og føle deg glad, sterk og fornøyd:) gled deg heller til den dagen istedetfor og se på den tunge dagen du kanskje har i dag:)

Synes du er ei frisk og opplyst jente jeg, iallfall etter det jeg har lest her på dol med alt du har vært igjennom..

takk. koselig å høre

men selv om jeg får invitasjoner. OG at folk vil ha meg med på ting. Så føler jeg meg alltid som tredje hjulet på vogna. Jeg er der fordi de skal være snille. Jeg føler meg aldri lilkeverdig. Er så utrolig slitsomt. Og det å få perfekt kropp og perfekte klær og oppføre meg perfekt kan ikke gjøre noe med det. Føler meg fortsatt like liten.

Skrevet

takk. koselig å høre

men selv om jeg får invitasjoner. OG at folk vil ha meg med på ting. Så føler jeg meg alltid som tredje hjulet på vogna. Jeg er der fordi de skal være snille. Jeg føler meg aldri lilkeverdig. Er så utrolig slitsomt. Og det å få perfekt kropp og perfekte klær og oppføre meg perfekt kan ikke gjøre noe med det. Føler meg fortsatt like liten.

Du må jobbe litt med deg selv der.. selvfølgelig vil dine venner være snille med deg, det ville du også gjort for dem...

det er ikke vanskeligere enn det:)

men det betyr ikke at de ellers ikke ville hatt deg med ut osv.... du er en i venneflokken og en del av den... hvorfor ikke slå deg til ro med det?

Skrevet

Vet ikke. Prøver å være en god datter, søster og venn.

Jeg har nå skjønt at folk blir såret når man avlyser avtaler feks. Så j eg har tydeligvis null sosial iq. Men heretter skal jeg ikke avlyse avtaler

Du må først være en god deg, vet du. Sier "eksperten" Strever masse med det der selv innimellom, men det nytter! Det har blitt mye bedre.

Og det er ikke fordi jeg har prøvd å bli en bedre datter eller venn, men fordi jeg har tatt mer hensyn til meg selv og hva jeg trenger. Med GOD hjelp fra en tålmodig psykolog som har foret meg med det uke etter uke.

Den som trenger deg mest av alt, er du!

Skrevet

Du må først være en god deg, vet du. Sier "eksperten" Strever masse med det der selv innimellom, men det nytter! Det har blitt mye bedre.

Og det er ikke fordi jeg har prøvd å bli en bedre datter eller venn, men fordi jeg har tatt mer hensyn til meg selv og hva jeg trenger. Med GOD hjelp fra en tålmodig psykolog som har foret meg med det uke etter uke.

Den som trenger deg mest av alt, er du!

vil så utrolig bli likt og at noen skal bli glad i meg.

Så da må jeg jo være en flink datter, venn og søster.

Mitt høyeste ønske er å få en kjæreste som virkelig er glad i meg. Samme med venner. Men føler jeg spiller skuespill enda. Eller har det bra da men er vanskelig å forklare

Skrevet

vil så utrolig bli likt og at noen skal bli glad i meg.

Så da må jeg jo være en flink datter, venn og søster.

Mitt høyeste ønske er å få en kjæreste som virkelig er glad i meg. Samme med venner. Men føler jeg spiller skuespill enda. Eller har det bra da men er vanskelig å forklare

Jeg tror jeg skjønner litt. Men, noe av det store med dette er at, man blir en bedre datter og venn etterhvert. På en annen måte. Skal ikke påstå at jeg virkelig skjønner det enda, men, det virker sånn.

Er noe med at når man kan være der for andre og samtidig ta vare på seg selv, så kjennes det tryggere og lettere for de som tar imot? Vet ikke om jeg klarer å forklare, skjønner det som sagt ikke helt selv enda.

Skrevet

Jeg tror jeg skjønner litt. Men, noe av det store med dette er at, man blir en bedre datter og venn etterhvert. På en annen måte. Skal ikke påstå at jeg virkelig skjønner det enda, men, det virker sånn.

Er noe med at når man kan være der for andre og samtidig ta vare på seg selv, så kjennes det tryggere og lettere for de som tar imot? Vet ikke om jeg klarer å forklare, skjønner det som sagt ikke helt selv enda.

nei.

og jeg har vært så utsultet på sosial kontakt. At det å få tilbud om kino og studiegrupper og studentfester er utrolig herlig og jeg blir glad for det. Bare for at noen gidder å invitere meg. Men det er en hel strabase. Siden jeg føler meg så elendig .OG at jeg ikke fortjener det

Skrevet

nei.

og jeg har vært så utsultet på sosial kontakt. At det å få tilbud om kino og studiegrupper og studentfester er utrolig herlig og jeg blir glad for det. Bare for at noen gidder å invitere meg. Men det er en hel strabase. Siden jeg føler meg så elendig .OG at jeg ikke fortjener det

Jeg vet! Det er vondt! Men du fortjener det! Du fortjener å ha det bra, bli likt og elsket! Og en dag skal du skjønne det selv og!

Skrevet

Jeg tror jeg skjønner litt. Men, noe av det store med dette er at, man blir en bedre datter og venn etterhvert. På en annen måte. Skal ikke påstå at jeg virkelig skjønner det enda, men, det virker sånn.

Er noe med at når man kan være der for andre og samtidig ta vare på seg selv, så kjennes det tryggere og lettere for de som tar imot? Vet ikke om jeg klarer å forklare, skjønner det som sagt ikke helt selv enda.

Det høres kanskje rart ut. Men å ha den kjærligheten som foreldre har til sitt narkomane barn. Som jesus har til peter som foråder han 3 ganger. Betingelsesløs kjærlighet. Og kunne ha det til seg selv på en måte. Selv om man ikke er bra nok

Skrevet

Jeg vet! Det er vondt! Men du fortjener det! Du fortjener å ha det bra, bli likt og elsket! Og en dag skal du skjønne det selv og!

Jeg er på vei ihvertfall. Jeg får meg en utdannelse. Og jeg får sosial trening , hehe. Som psykiatern ville sagt det. Og det kan ikke skade. Kanskje endag jeg greier å virkelig bli glad i meg selv. Utrolig takknemlig for alt jeg har. Virkelig. har en famile som er her enda blant annet etter alt jeg har latt de gå igjenom.utrolig

Gjest en som vet hvordan det er.
Skrevet

Hei, Violsa! Jeg vet akkurat hvordan det er å ikke være glad i seg selv.

Jeg fikk forklart hos psykolog at det jeg kaller lavt selvbilde har med depresjon å gjøre (tenker negativt om meg selv). Selvbilde er jo det vi tenker om oss selv, altså blir det lavere når negative tanker blir dominerende.

De dagene jeg ikke var deprimert, greide jeg å være glad i meg selv. Det var når negative tanker kom (av depresjonen) at jeg ikke greide å tenke godt om meg selv.

Kanskje det er slik for deg, også?

Du nevner alt du "må". Du må ikke alt det du nevner der for å bli glad i deg selv. At du må oppføre deg, er en viktig ting. For å få det godt med deg selv, bør du ikke gjøre ting som strider mot dine normer. ( Feil du har gjort må du ikke bære på. Fortiden kan du ikke endre på. Kom deg videre.)

Viktig at du setter grenser for deg selv, og at du ikke lar noen gjøre noe du ikke vil. Gjør selv heller ikke noe du ikke vil. (dette gjelder både små og store ting) Vær flink til å tenke på hva du har lyst til å gjøre, og gjør mer av det du liker å gjøre. Stell pent med deg selv.

At du må ha utannelse og karriere, nevner du. Dette er ikke noe du må ha for å bli glad i deg selv. Men om det er noe du ønsker, er det fint om du planlegger å gjennomføre en utdannelse.

Du kan tenke over at det er grunner til at livet er blitt slik det er i dag. Du har opplevd mye vondt som har knekt deg.

Det viktigste: Du kan bli glad i deg selv, reise deg opp og få det livet du fortjener. Du kan endre det; du bestemmer hvordan du vil bruke livet ditt.

Skriv opp ting ved deg selv som er bra. Si til deg selv at du er et strålende menneske som fortjener å elske deg selv, og bli elsket av andre.

Om det er ting du ønsker å forandre på i livet ditt, sett deg mål og delmål.

Det går virkelig an å bli glad i seg selv med alle sine feil og mangler. Ingen er heller fullkommen, alle har sine feil og mangler. Ikke let etter feil ved deg selv. Du har noe som andre ikke har av kvaliteter, kunnskaper og områder du er god i osv., og omvendt.

Se alt som _er bra_ ved deg, Violsa! Du har vært gjennom mye vondt. Du viser at du vil gjøre noe med livet ditt. Det er svært positivt!

Vil råde deg til å søke hjelp. (Kjenner meg så godt igjen i hvordan du beskriver tankene om deg selv).

Det går gradvis bedre og bedre med meg, etter at jeg fikk hjelp. Ønsker for deg at du også får så god hjelp.

Klem og god natt fra

Skrevet

Hei, Violsa! Jeg vet akkurat hvordan det er å ikke være glad i seg selv.

Jeg fikk forklart hos psykolog at det jeg kaller lavt selvbilde har med depresjon å gjøre (tenker negativt om meg selv). Selvbilde er jo det vi tenker om oss selv, altså blir det lavere når negative tanker blir dominerende.

De dagene jeg ikke var deprimert, greide jeg å være glad i meg selv. Det var når negative tanker kom (av depresjonen) at jeg ikke greide å tenke godt om meg selv.

Kanskje det er slik for deg, også?

Du nevner alt du "må". Du må ikke alt det du nevner der for å bli glad i deg selv. At du må oppføre deg, er en viktig ting. For å få det godt med deg selv, bør du ikke gjøre ting som strider mot dine normer. ( Feil du har gjort må du ikke bære på. Fortiden kan du ikke endre på. Kom deg videre.)

Viktig at du setter grenser for deg selv, og at du ikke lar noen gjøre noe du ikke vil. Gjør selv heller ikke noe du ikke vil. (dette gjelder både små og store ting) Vær flink til å tenke på hva du har lyst til å gjøre, og gjør mer av det du liker å gjøre. Stell pent med deg selv.

At du må ha utannelse og karriere, nevner du. Dette er ikke noe du må ha for å bli glad i deg selv. Men om det er noe du ønsker, er det fint om du planlegger å gjennomføre en utdannelse.

Du kan tenke over at det er grunner til at livet er blitt slik det er i dag. Du har opplevd mye vondt som har knekt deg.

Det viktigste: Du kan bli glad i deg selv, reise deg opp og få det livet du fortjener. Du kan endre det; du bestemmer hvordan du vil bruke livet ditt.

Skriv opp ting ved deg selv som er bra. Si til deg selv at du er et strålende menneske som fortjener å elske deg selv, og bli elsket av andre.

Om det er ting du ønsker å forandre på i livet ditt, sett deg mål og delmål.

Det går virkelig an å bli glad i seg selv med alle sine feil og mangler. Ingen er heller fullkommen, alle har sine feil og mangler. Ikke let etter feil ved deg selv. Du har noe som andre ikke har av kvaliteter, kunnskaper og områder du er god i osv., og omvendt.

Se alt som _er bra_ ved deg, Violsa! Du har vært gjennom mye vondt. Du viser at du vil gjøre noe med livet ditt. Det er svært positivt!

Vil råde deg til å søke hjelp. (Kjenner meg så godt igjen i hvordan du beskriver tankene om deg selv).

Det går gradvis bedre og bedre med meg, etter at jeg fikk hjelp. Ønsker for deg at du også får så god hjelp.

Klem og god natt fra

nei. Men jeg er vel veldig avhengig av ytre stimuli. OG siden jeg ser på meg selv som en dass betyr utseende og hvordan jeg oppfører meg og alt det der mye

Gjest en som vet hvordan det er
Skrevet

nei. Men jeg er vel veldig avhengig av ytre stimuli. OG siden jeg ser på meg selv som en dass betyr utseende og hvordan jeg oppfører meg og alt det der mye

Du kan endre måten du ser på deg selv, Violsa. Det er ikke gjort over natten, men det er mulig.

Så lengre ned i tråden at du går til behandler. Er det kognitivt?

Hvordan du oppfører deg, kan du også endre på, hvis du bestemmer deg for det.

Har tenkt på deg. Ønsker deg alt godt.

Sov godt.

Skrevet

Du kan endre måten du ser på deg selv, Violsa. Det er ikke gjort over natten, men det er mulig.

Så lengre ned i tråden at du går til behandler. Er det kognitivt?

Hvordan du oppfører deg, kan du også endre på, hvis du bestemmer deg for det.

Har tenkt på deg. Ønsker deg alt godt.

Sov godt.

Det er med venner og sånt jeg føler sånn.

Familien min føler jeg meg så fri med og trygg . Er så glad i de.

jeg går ikke til terapeut nå

Gjest en som vet hvordan det er
Skrevet

Det er med venner og sånt jeg føler sånn.

Familien min føler jeg meg så fri med og trygg . Er så glad i de.

jeg går ikke til terapeut nå

Hei, Violsa!

Du skriver at det er med venner og sånt at du føler sånn. Og at du føler deg glad og fri og trygg med familien din.

Nettopp sånn er det når selvbildet er lavt, at du føler det forskjellig etter hvem du er med. Det er naturlig da å være trygg og glad blandt familie, men usikker på seg selv i andre situasjoner.

Jeg vet for lite om dette, men prøver å råde deg ut fra hva jeg selv har erfart. Kanskje noen andre kan gi deg en bedre forklaring; men sånn jeg forstår det så har du lavt selvbilde og negative tanker om deg selv i de situasjonene der du er utrygg på deg selv.

Og jeg vil råde deg til å få hjelp hos en som behandler kognitivt, for å bli trygg på deg selv og glad i deg selv.

Håper du velger det, Violsa. Det går selvfølgelig an å arbeide med selvbildet selv, uten behandler. Men det er så mye lettere når du har en behandler som kan hjelpe deg på vei, ved å formidle sin kunnskap, om måter du kan arbeide med deg selv på for å bli glad i deg selv.

Klem fra

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...