Blir dårligere av å være innlagt.

[Gjest sint...]

Jeg har en venninne som har vært innlagt flere ganger de siste 10 årene. jeg synes det er kjempetrist,for hun blir ikke bedre.

For 10 år siden fungerte hun bra og var i full jobb, men etter den første innleggelsen har det bare gått nedover.

Hun virker dårligere når hun skal klare seg selv etter en innleggelse, hun har angst for alt. Jeg kan ikke skjønne hva slags hjelp hun kan få der, når hun fungerer så dårlig når hun kommer hjem igjen. Hun sier selv hun blir skjerma fra virkeligheten, og hva i all verden kan det hjelpe for?.

Jeg har en følelse at man blir " medisinert ned" og stilt for lite krav til i psykiatrien, og da mister man jo troen på seg selv..

Jeg kjenner jeg er sint, når jeg ser hvordan det går med min venninne som har vært helt oppegående før. Når hun har vært i psykiatrien i så mange år, må det vel være prøvd andre muligheter, når man ser at det ikke skjer noen endring med personen?..

Eller kan det rett og slett være at det ikke er mulig å få vedkommende tilbake til et normalt liv???

[frosken]

Noen ganger er det sykdommen som gjør at en person blir dårligere ettersom årene går, andre ganger er det bivirkninger av behandlingen.

Innleggelser har ulik funksjon og virkning på ulike mennesker med ulike sykdommer.

[Gjest Violsa]

Det finnes også "kronikere" innenfor psykisk helse. At de aldri blir helt frisk og at innleggelse er krisebehandling for at de ikke skal ta livet av seg eller lignende. Ikke nødvendigvis bli så mye friskere.

[serenity777]

Noen ganger er det sykdommen som gjør at en person blir dårligere ettersom årene går, andre ganger er det bivirkninger av behandlingen.

Innleggelser har ulik funksjon og virkning på ulike mennesker med ulike sykdommer.

noen ganger lurer jeg på om hvordan jeg hadde vært dersom jeg aldri hadde vært innenfor psykiatrien, og aldri hadde fått trygd, boligstøtte, og alt det der. Jeg tror jeg hadde vært rimelig ute å kjøre. Min første innleggelse gjorde meg paranoid for å bli innlagt igjenn dog.

[Gjest ironisk]

noen ganger lurer jeg på om hvordan jeg hadde vært dersom jeg aldri hadde vært innenfor psykiatrien, og aldri hadde fått trygd, boligstøtte, og alt det der. Jeg tror jeg hadde vært rimelig ute å kjøre. Min første innleggelse gjorde meg paranoid for å bli innlagt igjenn dog.

Søsteren min utviklet anorexia da hun var 20 og innlagt i nesten ett år. Hadde aldri slitt med spiseforstyrrelser før...