Til Nils Håvard Dahl. Kan du ta en titt her?

[Gjest 1478454]

Jeg er en kvinne på 35 år, som har hatt et bra liv de siste fem årene.

Jeg hadde mye angst og depresjoner i gamle dager, men har klart å "vokse det av meg."

Men for fire dager siden opplevde jeg noe aldeles grusomt.

Jeg fant min kjære svigerfar død hjemme hos seg selv, og det kom så brått på, og var en så sjokkerende opplevelse at jeg ikke kan beskrive det.

Jeg har aldri sett et dødt menneske, og har alltid vært mørkeredd, og redd for døden.

Jeg har aldri i mitt liv vært så redd og sjokkert, og hver gang jeg lukker øynene ser jeg mannen ligge der, hvit og kald.

Jeg har mareritt om natten, og jeg følte at angsten fra fortiden slo meg midt i ansiktet, og plutselig følte jeg dem gamle meg komme tilbake.

Resultatet er at jeg er mørkeredd, og har helt panikk når jeg er hjemme alene. Det knyter seg inni meg, og jeg får ikke sove. Jeg klarer heller ikke å slappe av, og sette meg rolig foran TV, jeg kjenner uro, og kribling i hele kroppen, og en knute av redsel i brystet.

Aller værst er det om kvelden. Min mann er mye borte, og rydder i avdødes bolig, og jeg sitter alene, livredd.

Jeg vil overhode ikke gå inn i det huset igjen, jeg er livredd spøkelser.

Jeg ønsker egentlig ikke at mannen min tar med seg hjem gjenstander i det hele tatt derfra, for jeg er redd han kommer til å begynne å spøke her.

Unormale tanker? Jeg er selvsagt klar over at det er helt sykt å tenke slik jeg gjør, men klarer ikke å pense tankene over på noe annet.

Hos fastlegen fikk jeg 4 min og 47 sek støtte og en sykemlding.

Men jeg trenger mer. Jeg MÅ ha noen å snakke med, kanskje noe akupunktur (tips fra en kollega) eller et eller annet.

Jeg går ikke på medisiner nå, men gikk på effexor for mange år siden, og føler ikke at å bruke tabletter er den rette løsningen nå. Sorgen etter å ha mistet min kjære svigerfar må ut.Den kan ikke forskyves.

Men har du noe tips til hva jeg kan gjøre for å komme over det værste sjokket? Behandlingsform?

Jeg er redd jeg kommer til å ha mareritt resten av livet.

Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt den unormale redselen for mørket og for å være alene.

Mannen min jobber netter, så om et par uker er jeg nødt til å sove alene igjen, og jeg kan ikke skjønne hvordan det skal gå bra. Jeg må ha søvn for å fungere da jeg har en krevende jobb.

Håper virkelig på svar.

[frosken]

Kondolerer med tapet av din svigerfar.

Jeg tror det beste du kan gjøre i dagene fremover er å hjelpe din mann med opprydningen i din svigerfars bolig. Ikke tillat deg å la irrasjonaliteten ta overhånd, gi rom for følelser - men ikke irrasjonelle valg og handlinver.

Det er selvfølgelig ingen fornuftige grunner til at din mann ikke skal ta med gjenstander han ønsker å beholde hjem til dere.

Det er svært kort tid siden du fant din svigerfar død, og etter all sannsynlighet vil du "falle mer til ro" i løpet av noen dager/uker.

En annen ting som kan være nyttig, er å delta aktivt i planlegging og gjennomføring av begravelse.

[Gjest Trådstarter]

Kondolerer med tapet av din svigerfar.

Jeg tror det beste du kan gjøre i dagene fremover er å hjelpe din mann med opprydningen i din svigerfars bolig. Ikke tillat deg å la irrasjonaliteten ta overhånd, gi rom for følelser - men ikke irrasjonelle valg og handlinver.

Det er selvfølgelig ingen fornuftige grunner til at din mann ikke skal ta med gjenstander han ønsker å beholde hjem til dere.

Det er svært kort tid siden du fant din svigerfar død, og etter all sannsynlighet vil du "falle mer til ro" i løpet av noen dager/uker.

En annen ting som kan være nyttig, er å delta aktivt i planlegging og gjennomføring av begravelse.

Takk for ditt svar, Frosken.

Jeg vet jo at du også mistet din mann for kort tid siden.

Ang det å være i leiligheten så passer ikke det seg, da min mann og hans søsken driver på der sammen.

Ingen andre ektefeller er med, og derfor har jeg god grunn til å holde meg borte derfra.

I tilegg til redselen selvsagt.

Men takk for ditt svar.

[frosken]

Takk for ditt svar, Frosken.

Jeg vet jo at du også mistet din mann for kort tid siden.

Ang det å være i leiligheten så passer ikke det seg, da min mann og hans søsken driver på der sammen.

Ingen andre ektefeller er med, og derfor har jeg god grunn til å holde meg borte derfra.

I tilegg til redselen selvsagt.

Men takk for ditt svar.

Du bør sannsynligvis allikevel oppsøke leiligheten, så kanskje du og din mann kunne ta en tur når ikke alle holder på der?

Ellers er prester vant til å snakke med mennesker om døden og sorg. Du kan kontakte presten der du bor (og de snakker med deg enten du er religiøs eller ikke). Presten vil sannsynligvis ta seg tid til å snakke med deg i løpet av kort tid, og du slipper henvisning, ventetid osv, (i mortsetning til evt. hjelp fra helsevesenet).

Foreløpig synes jeg du skal tolke din egen reaksjon som "normal", mange har svært sterke følelser i forbindelse med dødsfall, det rører ved fundamentale ting i oss .

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skla følge froskens råd.

Sørg for å bli med din mann inn i din svigerfars hjem. La de fæle erfaringene erstattes med nye inntrykk der du er sammen med mannen din i trygghet.

Ta også med gjenstander hjem. Ta og kjenn på dem. Ikke frykt dem og la dem få en magisk kraft.

Ikke la billige unnskyldninger stoppe deg.

[Gjest naturlig del av livet]

Kondolerer..

Tenk på døden som en naturlig del av livet, selv om det er trist i begynnelsen.

I enkelte samfunnslag er det vanlig å ta med barna på likvake, slik at barna også får ta avskjed med den døde.

Da får barna ta på den døde og røre ved kista, for det sies da at sorgen blir lettere å bære.