Destruktivt forhold

[Msa]

Aner ikke hvor jeg skal henvende meg lenger, føler jeg er på kanten til å tippe, og jeg tenker iblant at alt er bedre enn det her, jeg orker ikke leve mer, vil rømme unna alle følelser og all den driten som kommer med å elske noen som ydmyker, tramper og juger for deg..

Det føles så drøyt å si at han er psykopatisk, men jeg har lest mye om det nå, og han har så mange av trekkene. Vet ikke hvordan jeg ska gjøre det så kort som mulig, men.. han har brutt meg helt ned, jeg har mista livslysten helt, jeg har det helt jævli, og dette vet han.. Men han har mista helt evnen til å forstå meg, hvorfor jeg er litt som jeg har blitt. Han har kjørt følelsesmessig berg og dal bane med meg i flere måneder, ene dagen er han dritblid og sjarmerende, andre dagen skjeller han meg ut og kaster emg på dør.. Han sier han er glad i meg og har følelser for meg. Samtidig så juger han, legger all skyld på meg for at ting er som de er, jeg er masete og klengete. Igår fant jeg ut at han forrige helg hadde vært i et annet land og besøkt en ferieflørt. Til meg hadde han sagt at han var i arendal med en kompis.. Da jeg konfronterte han med dette sa han det ikke var noe å ta på vei for, han løy for å unngå å såre meg. Han sier at han liker livet sitt som det er nå, at han ikke vil ha noe seriøst forhold, at hvis jeg har det dårlig så er det mitt problem.. Han vet hvor mye han har såret meg, men det stiller han seg helt likegyldig til.. Alikevel klarer jeg ikke å glemme han:-( Hvis man virkelig er glad i noen så vil man jo gjøre alt for at den personen skal være lykkelig?Føler meg så veldig lurt og så veldig veldig alene.. Han har et skikkelig tak på meg. Er redd:-(

[Gjest Anonymt nick nå]

Hei,

jeg vet så alt for godt hva du mener. For å si det sånn: hvis han får fortsette slik med deg vil du til slutt være så invadert av hans meninger at du til slutt tror det er sånn det skal være. Jeg har klart å komme meg ut av et slikt forhold, og det er veldig tungt og tøft å gjøre. Men det er absolutt verdt det!

Selv om det er to år siden jeg kom meg vekk, så er hverdagen fortsatt ffryktelig tung. Det er fordi jeg fortsatt hører hans stemme i hodet mitt som forteller meg hva jeg skal gjøre og føle. Men nå har jeg endelig lært meg å skille mellom hva JEG vil og hva som er hans mening. Det går bedre og bedre for hver eneste dag.

Ville bare sende deg et lite svar, med litt støtte og optimisme :-). Lykke til med hva du enn bestemmer deg for å gjøre.

[Msa]

Hei,

jeg vet så alt for godt hva du mener. For å si det sånn: hvis han får fortsette slik med deg vil du til slutt være så invadert av hans meninger at du til slutt tror det er sånn det skal være. Jeg har klart å komme meg ut av et slikt forhold, og det er veldig tungt og tøft å gjøre. Men det er absolutt verdt det!

Selv om det er to år siden jeg kom meg vekk, så er hverdagen fortsatt ffryktelig tung. Det er fordi jeg fortsatt hører hans stemme i hodet mitt som forteller meg hva jeg skal gjøre og føle. Men nå har jeg endelig lært meg å skille mellom hva JEG vil og hva som er hans mening. Det går bedre og bedre for hver eneste dag.

Ville bare sende deg et lite svar, med litt støtte og optimisme :-). Lykke til med hva du enn bestemmer deg for å gjøre.

Godt å høre at det er mulig.. akkurat nå føles det bare som om jeg sitter skikkelig fast, at jeg klynger meg fast til en eller annen syk uvane.. men nå vet jeg vaffal at det ikke er bra for meg, og at dette er ikke kjærlighet.. det er en maktspill som jeg er dømt til å tape.. Hva skal til for å komme seg videre?:-(