føler meg alene me tinga..

[Gjest alene om kampen]

føler meg alene me alt om dagen... alt fra angst til andre ting.. kjemper en umulig kamp alene.. trenger hjelp om d skal gå.. SMI vet jo endel, og psyk. vet noe.. men.. står alene om denne kampen....

aner ikke åssen få d til..

for mye på engang rett å slett.. for mye tanker, kjør, kjemper og sliter.. kommer ingen vei..

[rose23]

Hold kontakten med SMI. Du vil alltid føle deg alene ute i den vanlige verdenen. Men du skal vite at det er veldig mange som har opplevd det samme som deg.Det kan være dama bak kassa på Rema, en nabo, en kollega eller medstudent. Etter at jeg ble mer åpen om fortiden min, opplevde jeg at mange kunne fortelle om overgrep som de har vært utsatt for. De første gangene ble jeg ganske overrasket, men nå har jeg forstått at jeg absolutt ikke er alene. Men når en ikke greier å dele sin historie med andre, blir ensomheten stor.

Den lange og tunge veien tilbake til friheten og vekk fra smertene må du gå, men der er helt sikkert noen som kan gå ved siden av deg. Det kan være en terapeut, og noen som har gått den samme veien før deg. Her på DOL har du også en heiagjeng som kan backe deg opp. Aktiviteten her er ikke så stor for tiden akkurat, men jeg tror det er mange som følger med på det som blir skrevet. Du er blant de modige som turte å skrive et innlegg!

En varm klem sendes over nettet til deg. Håper du vil skrive hvordan det går videre.

[Gjest skal]

Ja, det er vanskelig det der. For på mange måter behøver man ikke være alene.

Men - til syvende og sist så er jeg jo alene om å være meg og du alene om å være deg.

Heldigvis kan vi finne mennesker å dele ting med, så det blir lettere. Men alikevel er vi alene.

Ikke lett å forstå!

klem til deg!