Arbeide eller ikke?

[Gjest jeg skal vise dem jeg ja]

Har et lite dilemma for tiden: Har startet på arbeid i en liten stilling. Har til nå blitt veldig psykisk sliten og syk etter hver arbeidsdag.

Både behandler, venner og familie vil at jeg slutter med dette, evt. utsetter det til noen år senere. Da skal jeg liksom være frisk.

Selv er jeg ikke enig. Synes å spore en viss bedring de dagene jeg arbeider og det gjør veldig godt sånn sosialt sett. Tror også selv at jeg vil "tåle" dette over tid.

Hva tror dere, skal jeg høre på psykologen min (og de andre) som liksom skal forstå seg på saken. Eller skal jeg gradvis fortsette å arbeide meg oppover (forhåpentligvis)?

Har vært utenfor arbeid endel år, har psykiatriske diagnoser så det holder, men har ihvertfall ikke blitt bedre av å gå hjemme hittil. For hva skal jeg da fylle dagene med? Snakke med hunden, katta, sitte på en kafe sammen med alle de andre som ikke arbeider, og som prater nesten bare sykdom og grunner til ikke å arbeide? Blir jeg friskere av det?

Noen som har gjort noen erfaringer med å komme ut i arbeid etter en årelang sykeperiode og klart det?

[oslojente22]

Jeg har ikke noe godt svar på dette og jeg har ingen erfaringer å dele. Men jeg syns det er flott at du prøver å komme deg videre. det er beundringsverdig. Man kan aldri vite med psykisk sykdom og skal man sitte å vente i årevis på å bli frisk, kan det fort hende at man bare blir sittende der. Jeg syns alt for menge slutter å prøve alt for fort. Så det eneste jeg ville si var at jeg syns du er flink, og ønsker deg lykke til!

[Gjest jeg skal vise dem jeg ja]

Jeg har ikke noe godt svar på dette og jeg har ingen erfaringer å dele. Men jeg syns det er flott at du prøver å komme deg videre. det er beundringsverdig. Man kan aldri vite med psykisk sykdom og skal man sitte å vente i årevis på å bli frisk, kan det fort hende at man bare blir sittende der. Jeg syns alt for menge slutter å prøve alt for fort. Så det eneste jeg ville si var at jeg syns du er flink, og ønsker deg lykke til!

Takk, trenger den støtten jeg kan få så jeg greier å fortsette, stå på...

[4barns mor-77]

Jeg for min del synes du gjør det rette i å prøve... Men har veldig lite erfaring med psykiske sykdommer.

Jeg hadde en periode for et par år siden hvor jeg ble utbrent og fikk depresjon pga ting langt tilbake i tid som ikke var bearbeidet.

Jeg gikk hjemme lenge, (sykmeldt) men følte ikke at jeg ble noe bedre av den grunn, følte meg unyttig og verdiløs. Så jeg spurte pent om å få begynne å jobbe _litt_ (25% begynte jeg med). og det gikk greit. Det var vanskelig til tider dèt og, men jeg kom meg igjennom dagene på et vis. Det som var veldig greit var at jeg jobbet "utenpå" til å begynne med, sånn at jeg kunne gå hjem om det ble for ille, og det var heller ingen krise om jeg ringte i siste liten og sa at jeg ikke orket den dagen.

Nå har jeg vært tilbake i full jobb siden mars 05. (men har desværre slitt med en arm nå da... 50 % sykmeldt siden mai.)

Men jeg begynte i det små, og jobbet meg oppover. Det gikk kjempefint! Så det kan være det rette for deg også...?

Men synes uansett du må lytte til kroppen, og ikke slite deg ut. Ta kroppens signaler på alvor!