Hva skal jeg gjøre.

[Gjest Espen]

Hei,

Har ei veninne som er innlagt ved en psykiatrisk avdelig grunnet

psykiske lidelse grunnet dop. Har ikke møtt henne på 3 år. Forleden

dag fant jeg ut at hun altså var innlagt. Hun er bare 23. Avdelingen

hun er lagt inn på er selvfølgelig taushetsforpliktet.

Jeg er en venn av henne...eller jeg vet ikke...kanskje en bekjent.

Sluttet nemlig å treffe henne da hun begynte med dop. Nå har jeg bare

lyst til å treffe henne. Se hvordan det går med henne. Hvordan bør

jeg forholde meg dersom jeg får sjansen til å treffe henne.

Hva bør jeg si til henne for å gjøre henne glad. Få opp selvtilliten

og lignende. Vil ikke at det hele skal ende opp i et raseriutbrudd.

(Av grunner som kanksje ikke burde føre til det) Bør jeg bemerke at hun

ser bra ut(fine klær)..hva hun har tenkt å gjøre videre. og

slikt..hvordan skal jeg begynne en samtale med en slik pasient. Er bare

redd for at skal bli sint på på meg uten grunn. Har adlri vært narkoman

jeg så jeg vet ikke hvordan en skal prate med tidligere narkomane. Håper

på tips.

Espen

[Mistera]

Jeg har da selv vært innlagt mye pga av det samme!

Fikk ikke ha så mye annet besøk enn familie og nære venner, dette bestemte jeg selv!

Noe du burde tenke på er om det er vits i å besøke henne før etter hun har kommt ut?

Jeg følte at når gamle venner ville besøke meg var det mest for å få se på meg, hvordan det egentlig ser ut på en psykriatisk avd, og kansje for å se og fortelle andre hvordan jeg egentlig oppfører meg når jeg var "Gal".Hun vil sikkert tro at du bare er nyskjerrig.

Tror gjerne at hun kanskje vil se det på nesten samme måten!

Prøv heller og ring henne på avdelingen og hør om hun er i form til å ta imot besøk i fra gamle kjente, om hun ikke er det, så send henne heller en blomsteroppsats, litt blader, og et lite oppmuntrende kort!

[frosken]

Jeg synes du foreløpig tenker for mye "strategisk" til at et besøk kan bli spesielt vellykket. Dersom det skal være noen vits i å gå på besøk, så må det jo være for at dere begge skal ha en hyggelig stund. Du er ikke en behandler, men en venn eller bekjent - og det er ingen grunn til at du skal forsøke å påvirke hverken hennes selvbilde eller annet.

Hvis du har genuin lyst til å treffe henne, så hadde jeg sendt et kort på forhånd hvor jeg sa det - og hvor jeg ba henne ringe meg dersom hun kan tenke seg å få besøk eller hvor jeg sa at jeg kom til å ringe henne en av dagene for å høre om hun kan tenke seg besøk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes du skal følge froskens råd. Du skal være som en venn og ikke oppføre deg anderledes enn om du besøkte henne hjemme.

Du skal ikke være "behandler". Slike har hun på sykehuset. Vær deg selv.

Lykke til :-)