sinne og skam

[serenity777]

Jeg er sosialt dum. Og jeg veksler mellom å føle meg dum, og å være sint på de andre for at de ikke forstår meg. Tvilen er så vond. Noen ganger føler jeg de som er arrogante mot meg er svin, mens andre ganger føler jeg meg som en dust. Dette sliter veldig på meg, og jeg har begynt å bli sånn online også. Akkuratt nå føler jeg meg mest som en dust.

[serenity777]

Jeg kan sitte å skrive innlegg som jeg synes er briljante på diverse foraer på kvelden. Og så føle at de blir ignorert. Da føler jeg meg dum og lite verdt. Så er det den evige kampen mellom å føle seg dum eller sint. Jeg skulle ønske at jeg ikke var så ambivalent. Noen ganger føler jeg meg som et godt menneske mens andre ganger føler jeg meg som en drit. Ser ut til at den eneste jeg kan fungere sosialt med er min far, som jeg er utrolig glad i. Virker som om han er den eneste som virkelig setter pris på meg.

[frosken]

Jeg leser dine innlegg med interesse, selv om jeg sjelden kommenterer dem.

Noe av det jeg liker med dine innlegg, er at du på en direkte og ærlig måte beskriver hvordan du har det.

[Gjest Ferri]

Jeg kan sitte å skrive innlegg som jeg synes er briljante på diverse foraer på kvelden. Og så føle at de blir ignorert. Da føler jeg meg dum og lite verdt. Så er det den evige kampen mellom å føle seg dum eller sint. Jeg skulle ønske at jeg ikke var så ambivalent. Noen ganger føler jeg meg som et godt menneske mens andre ganger føler jeg meg som en drit. Ser ut til at den eneste jeg kan fungere sosialt med er min far, som jeg er utrolig glad i. Virker som om han er den eneste som virkelig setter pris på meg.

Har ikke merket noe av det du sier om deg selv jeg

[Gjest tutta39]

Kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg igjen i det du sier i innlegget ditt. Har det sånn en del, jeg og, især når jeg er sliten. Da har jeg ingen hud overhodet, alt går rett inn. Har ikke noe filter å sile inntrykk og tanker gjennom, liksom. Det er som om jeg vil meg selv vondt og, som lar dem komme inn.. Skulle gjerne hatt redskap å stå imot dette med, men det tror jeg kanskje jeg vil bruke et helt liv på å opprette. Og imens går dagene. Prøver hver dag å holde hodet oppe. Det går på et vis..

[serenity777]

takk for alle oppmuntrene svar

[Gjest Jente31]

Har d slik jeg også.. veksler mellom å være i godt humør,psykisk sterk, og tåler mye mer, for så å bli lei meg for den minste ting. Er da ingenting som skal til! Og da kan jeg faktisk bli deprimert også..