Nær-syncope

[sjh]

Dette blir igjen et spørsmål om rytmeforstyrrelse. Jeg har såkalte ekstraslag og har forsonet meg med at det ikke er noe farlig. Fikk her om dagen et mer kraftig anfall enn hva jeg er vant med. Jeg satt rolig i en stol og mistet nesten bevistheten, svartnet for øynene, hørselnedsettelse. Deretter merket jeg, som vanlig, et kraftig dunk i brystet, med en påfølgende varmefølelse i ansiktet, ingen smerter, følte meg bare litt slapp. Dro på legevakta og tok ekg som ikke viste noe unormalt (igjen).For et år siden hadde jeg 24-timers ekg hjemme, har også vært inne til observasjon ett døgn på sykehus uten at noe galt ble registrert. Hva kan egentlig ekg registrere når jeg ikke har disse anfallene? Er det normalt at ekstraslag gir såvidt kraftige symptomer som beskrevet ovenfor? Kan det være en annen slags arytmi? Vil alle alvorlige arytmier bli registrert ved ekg? Er det andre undersøkelser som bør tas? Orker snart ikke å spørre legen min mer om dette, i frykt for å bli oppfattet som en vrang pasient .På forhånd takk.

[Gjest Einar Søyland, spesialist i hjertesykdom]

Svar til SJH.

Jeg mangler endel opplysninger for å kunne være konsis, bl.a. alder, kjønn, tidligere sykdom, medisinbruk, generell helse, tidligere episoder, etc.

De symptomer du beskriver her kan ikke forårsakes av ekstraslag alene. Denne episoden turde være utløst av en annen form for rytmeforstyrrelse (enten rask eller meget langsom), og kan også ha vært kombinert med et blodtrykksfall.

Hvis dette gjentar seg, bør du observeres ytterligere med henblikk på annen årsak.

Det vil bl.a. kunne være aktuelt å utføre en såkalt tilt-test (en vippebordstest), samt en vesentlig lengre EKG-registrering (f.eks. med en loop-recorder). Men - det vil bare være aktuelt hvis slike mer alvorlige symptomer gjentar seg.

Ditt spørsmål om alle arytmier vil kunne registreres på et EKG er å besvare med Ja. Forutsetningen for å stille en diagnose er imidlertid at man har de aktuelle symptomer under registreringen. Ellers er den ikke verdt noe. Det medfører at enhver monitorering må fortsette inntil man har de symptomer man er oppsatt på å karakterisere.