Er dette galskap? Ikke for sårbare (ufint inhold, men et problem)

[Gjest her skriver jeg ikke navn.]

Noen ganger når jeg går ute blandt folk, Ser jeg en søt jente som går å holder hånd og flørter med en Sensur(rasistisk ord), og jeg blir fylt med et endeløst raseri. Jeg nistirrer på dem samtidig som jeg kaster en forbannelse. Noen ganger føler jeg for å fly på dem.

Grunnen til dette er at jeg ikke føler meg verdsatt som mann. Jeg føler meg som en taper. Jeg føler damer ser ned på meg, og blir fylt med et infernalsk raseri, og hat. Det rare var at jeg pleide å frykte forbannelser, nå kaster jeg de inne i meg. På groveste sett. Når jeg har roet meg ned, etter en time eller to, får jeg dårlig samvittighet. Men ettersom jeg har sakt høyt og flere ganger at ingen engler, demoner, eller teistiske vesener får høre mine tanker. Er da en slik forbannelse ufarlig. Jeg krever ett absolutt av livet og det er tankeprivatliv, som jeg før har syntes jeg har manglet. Men det har blitt en del av min bedring, og nekte å ta ansvar, for om eventuelle metafysiske vesner skulle bryte seg inn i tankene mine.

[nick]

Og sånn går no dagan.

[Gjest skal]

Har veldig dårlig grunnlag for å uttale meg her, men - for meg høres det ut som vannskelige og viktige skritt ut av en psykose?

Og det ansvaret du snakker om trenger du ikke å ta, når det gjelder tanker og forbannelser. Hvis de skulle finnes, disse vesenene, så får de ta ansvar sjøl!!

Men handlinger, fysiske, har du ansvar for.

Lykke til!