Ønsker meg et opphold på sykehus.

[Gjest sitrius]

Hei har skrevet et innlegg hvor jeg har beklaget til nhd rotet som oppsto før helgen ang PF. Har tenkt masse på dette, lest om PF og kjenner meg igjen i mye av dette. Rotet mitt som ble her vil jeg tro er en del av PF. Forventer ikke å få svar på dette innlegget. Men håper selvfølgelig fordi jeg skal til legen min i morgen og snakke med ham om dette. Kansje derfor jeg fikk "panikk" forleden dag også. Sannsynligheten er stor for at jeg kan ha PF da jeg også oppfyller minst 5 av kriteriene. Jeg legger meg m dette langflat, og ønsker hjelp. Har lest at personlligheten ikke kan forandres, men jeg ønsker hjelp til å styrke selvtilliten så jeg bedre takler situasjoner som f.eks oppsto her forleden. Jeg har det vondt. Men er også redd for å ikke bli tatt på alvor av legen min da dette ikke vises utenpå. Jeg strever bare forferdelig inni meg og har utrolig vanskelig for å vise og uttrykke følelser både på godt og vondt og har innsett at jeg sliter med depresjoner. Jeg håper derfor at jeg kan bruke dette innlegget; skrive det ut og ta med til min lege. Jeg har en sterk følelse av at nhd og kansje andre ser ned på meg etter innleggene forleden dag og slike følelser er vonde, da jeg også sliter med slike følelser hvis jeg ikke får "bekreftelse" fra andre i min hverdag. Jeg har en mann som ikke bryr seg noe om hvordan jeg har det, han har tydelig sagt at psykologihjelp bare er tull og forstår ikke hvorfor jeg søker dette. Dette er ikke mistolking fra min side, jeg slet mye før i forbindelse med dette ovenfor ham, men ikke senere år fordi jeg rett og slett er lei og ikke lar noe gå innpå meg. Grunnen til at jeg nevner dette er rett og slett at jeg ikke har noen å prate med om dette. Jeg lengter rett og slett etter å bli forstått og tatt vare på.. og føler også at jeg blir sett ned på osv. Dessuten er jeg redd for hvordan mine omgivelser vil takle det hvis jeg forteller om mine plager. Jeg har har alltiv vært "overfladisk" og skjult mine følelser både på godt og vondt. Dette er bare noen av mine mange tanker. Jeg er nå så sliten og deprimert som jeg aldri har vært før, og føler jeg blir "kvalt" av livet og alt rundt meg. Jeg har også mye fys.smerter og angst, særlig nå i denne fasen. Jeg ønsker meg veldig et kort opphold på sykehus så jeg kansje får hvilt ut. Jeg vet ikke hvordan reglene for dette er..

[Gjest Ferri]

Kan vel garantere at ingen ser ned på deg på noensom helst måte eller tenker dårlig om deg her inne!

*deler vitamin bjørner med sitrius *

[Gjest sitrius]

Kan vel garantere at ingen ser ned på deg på noensom helst måte eller tenker dårlig om deg her inne!

*deler vitamin bjørner med sitrius *

Godt å høre.. :-) Er nok bare jeg som "overreagere" ang.dette tenker jeg..har lett for å bli slik. Kansje søker jeg bare oppmerksomhet også. Vet ikke, hva som lenger er "rett" og "galt". Tror egentlig ikke jeg har såret eller gjort noen vondt, hverken her eller i daglig livet. Men "skyldfølelsen" er der likevel. Er så utrolig lite som skal til før skyldfølelsen kommer.

Mvh

[frosken]

Lykke til hos legen i morgen. Ting kommer sannsynligvis til å ta tid, men hold fast ved ditt ønske om å få hjelp og vær mest mulig ærlig om hvordan du har det.

Jeg tror neppe at det er aktuelt med innleggelse i første omgang, det er uhyre sjelden at man tilbyr innleggelser for at pasienter skal få hvilt ut (såfremt de ikke er psykotiske). I tillegg vil man ofte se at innleggelser i slike situasjoner snarere kan medvirke til økte symptomer i stedet for det motsatte. Det er selvfølgelig legen din som i samarbeid med deg som skal foreta vurderingen også mht ditt ønske om innleggelse, men tenkte jeg ville si dette slik at du evt. ikke blir skuffet dersom legen mener at innleggelse ikke er aktuelt.

[Gjest sitrius]

Lykke til hos legen i morgen. Ting kommer sannsynligvis til å ta tid, men hold fast ved ditt ønske om å få hjelp og vær mest mulig ærlig om hvordan du har det.

Jeg tror neppe at det er aktuelt med innleggelse i første omgang, det er uhyre sjelden at man tilbyr innleggelser for at pasienter skal få hvilt ut (såfremt de ikke er psykotiske). I tillegg vil man ofte se at innleggelser i slike situasjoner snarere kan medvirke til økte symptomer i stedet for det motsatte. Det er selvfølgelig legen din som i samarbeid med deg som skal foreta vurderingen også mht ditt ønske om innleggelse, men tenkte jeg ville si dette slik at du evt. ikke blir skuffet dersom legen mener at innleggelse ikke er aktuelt.

Takk for det.. Tror ikke at jeg kommer til å spørre om det heller..hadde iallefall ikket tenkt d, blir for "flaut" å spørre om det også..Skulle bare ønske det var mulig.

Er derimopt så sliten at fam. min blir en ren plage for meg nå og det er også vondt. Mannen min forstår ikke hva jeg går gjennom, og gjør jeg ikke mine "plikter" som f.eks stell av barn og husarbeide, får jeg kjeft eller negative kommentarter. Alt dette er også vondt..

Er ikke meningen å sverte ham på noen måter, kan jo også virke slik.. men ja, jeg er fortvilet, kan ikke huske å ha vært så fortvilet noen gang..

[frosken]

Takk for det.. Tror ikke at jeg kommer til å spørre om det heller..hadde iallefall ikket tenkt d, blir for "flaut" å spørre om det også..Skulle bare ønske det var mulig.

Er derimopt så sliten at fam. min blir en ren plage for meg nå og det er også vondt. Mannen min forstår ikke hva jeg går gjennom, og gjør jeg ikke mine "plikter" som f.eks stell av barn og husarbeide, får jeg kjeft eller negative kommentarter. Alt dette er også vondt..

Er ikke meningen å sverte ham på noen måter, kan jo også virke slik.. men ja, jeg er fortvilet, kan ikke huske å ha vært så fortvilet noen gang..

Forhåpentligvis kan legen hjelpe deg slik at du får en samtalepartner, og på litt sikt vil dette kunne bedre kommunikasjonen innad i familien også.

Det er allikevel viktig å ikke gi opp å snakke med sine nærmeste også.

[Gjest sitrius]

Forhåpentligvis kan legen hjelpe deg slik at du får en samtalepartner, og på litt sikt vil dette kunne bedre kommunikasjonen innad i familien også.

Det er allikevel viktig å ikke gi opp å snakke med sine nærmeste også.

joda.. har prøvd å snakke m ham..prøvd å forklare ham hva jeg går gjennom og bedt ham lese mitt innlegg her og på lommelegen. Men han viser ingen interesse for dette.. skulle ønske han kunne prøve men..

Tusen takk for din hjelp og støtte. D betyr mye.

[thinkerbell]

For det første synes jeg ikke du skal stresse så med diagnoser, du sliter- det er nok. Jeg tror det vil gjøre deg godt å få noen å snakke med, en behandler du kan ventilere hos.

Din hjemmesituasjon høres lite hyggelig ut, jeg er redd du må ta tak i dette -men det kan være klokt å gjøre det i samråd med en behandler.

Det er helt klart mulig å bli innlagt for "pusterom", men er det klokt? Nei. Den samme hverdagen vil møte deg når du skrives ut. Det beste vil være å leve så normalt som mulig og få samtaler poliklinisk. Skulle du være fullstendig nedkjørt og sliten kan du heller ta det opp med din lege igjen.

Og ser noen ned på deg etter at du har skrevet det du har, -vel da er det deres problem. du er frustrert, redd og ensom.. og da kan Doktor Online være et godt sted å få ventilert litt på.