Skal sitte hjemme hos å spille data, isteden for å gå på skolen.

[Gjest Wita]

Sønnen min har en kamerat som har bodd her i nabolaget tidligere, men som flyttet for 2 år siden.Foreldrene ble skilt da gutten var 2 år og faren bor her i nabolaget enda.

Her om dagen ringte han sønnen min for å høre om han kunne bo hos oss fra mandag til onsdag. Han skulle være her hos faren sin (han er der vanligvis bare annenhver helg), men han skulle visst reise bort.Sønnen min svarte at det var sikkert greit, men han måtte snakke med meg og ringe opp igjen senere.

- Jeg var midt i julevasking og pynting, tenkte på alt jeg hadde å gjøre de neste dagene.Jeg reagerte med irritasjon, lurte på hvorfor gutten skulle besøke faren nå. En far som ikke skulle være her. Dessuten lurte jeg på hvorfor ikke gutten skulle gå på skolen.

Hvorfor kan de ikke greie å ta seg av det -eneste- barnet de har. Jeg har 3 selv og har mye å gjøre nå før jul.

Så stygge tanker tenkte jeg, fordi jeg kjenner disse foredrene og sa blankt nei.

Neste dag hadde jeg roet meg. Var ferdig med julepyntingen og så kommer den dårlige samvittigheten krypende som den alltid gjør.Jeg kan ikke la min irritasjon over foredrene gå ut over gutten. Han har det ikke bare greit denne gutte, (lang historie)

- Så klart skal "Lars" få bo her sier jeg til sønnen min, men hvorfor skal han ikke gå på skolen?- Jeg vet ikke , han har bare tatt seg fri.

Dette må jeg finne ut av, tenker jeg.

Jeg ringer til faren og der treffer jeg gutten som allerede hadde ankommet på telefonen og som sier: Jeg og mamma har kranglet og hun orker ikke å ha meg der, sier han.

Så nå skal gutten skulke skolen, sitte hjemme hos oss hele dagen alene, mens vi er på jobb og skole bare fordi moren ikke orker sitt -eneste- barn.

Grrrr, noen foredre burde hatt seg en skikkelig omgang juling.

[Lillemus]

Er ikke dette grunn nok til å ringe inn en bekymringsmelding til barnevernet?

[Gjest Wita]

Er ikke dette grunn nok til å ringe inn en bekymringsmelding til barnevernet?

De har vært inne i bildet to ganger tidligere. En lang historie som jeg ikke kan legge ut her.

[ylvali1365381015]

Så trist å lese dette! :-(

Jeg skjønner imidlertid din irritasjon, har selv hatt to ekstre familiemedlemmer som kunne dukke opp tidlig morgen og vente å bli til sene kveld... Tror tom de fikk beskjed om å dra på besøk og at de ikke trengte komme hjem før sengetid! Utrolig uhøflig, men foreldrene er ressursvake og de har i alt seks barn. (Typisk!)

Du har rett til å sette grenser for hva du selv orker og rundt din famile.

Men jeg forstår at du har vondt av gutten og gjerne vil bidra der du kan.

Tenk så trist for en liten gutt å bli kastet ut hjemmefra pga en krangel! Hva gjør vel det med trygghet og tilknytning til omsorgspersonene i hans liv?

Og hva skader kan ikke selvfølelsen hans lide?

Nei, orker du, så ønsk han velkommen. Men hadde jeg vært deg hadde jeg snakket med foreldrene hans om måten de takler problemer på...De skyver jo ansvaret for sønnen over på naboene?!!

Og det at han selv måtte ringe for å be seg inn til dere måtte ha vært en sårbar situasjon for ham- den oppgaven skulle foreldrene tatt!! Avvisning hos mor, så far, så ta en ydmykende telefonrunde og tåle nye avvisninger...Stakkars, stakkars unge! :-(

Er han en grei grei gutt? Prøv å bygge ham opp mens han er hos dere, skryt av ham...Og forlang at han drar på skolen som dine egne barn. Han har vel ikke ferie? Har han ferie er det dobbelt tragisk at mor (og far) ikke bruker tiden med ham.

Snakk m læreren, dersom du vet hvem det er. Denne gutten trenger hjelp.

Så bra at han har deg i sitt liv! Men du må kjenne på egne grenser som trebarnsmor også.

En vanskelig balansegang!

Lykke til!

[Gjest Wita]

Så trist å lese dette! :-(

Jeg skjønner imidlertid din irritasjon, har selv hatt to ekstre familiemedlemmer som kunne dukke opp tidlig morgen og vente å bli til sene kveld... Tror tom de fikk beskjed om å dra på besøk og at de ikke trengte komme hjem før sengetid! Utrolig uhøflig, men foreldrene er ressursvake og de har i alt seks barn. (Typisk!)

Du har rett til å sette grenser for hva du selv orker og rundt din famile.

Men jeg forstår at du har vondt av gutten og gjerne vil bidra der du kan.

Tenk så trist for en liten gutt å bli kastet ut hjemmefra pga en krangel! Hva gjør vel det med trygghet og tilknytning til omsorgspersonene i hans liv?

Og hva skader kan ikke selvfølelsen hans lide?

Nei, orker du, så ønsk han velkommen. Men hadde jeg vært deg hadde jeg snakket med foreldrene hans om måten de takler problemer på...De skyver jo ansvaret for sønnen over på naboene?!!

Og det at han selv måtte ringe for å be seg inn til dere måtte ha vært en sårbar situasjon for ham- den oppgaven skulle foreldrene tatt!! Avvisning hos mor, så far, så ta en ydmykende telefonrunde og tåle nye avvisninger...Stakkars, stakkars unge! :-(

Er han en grei grei gutt? Prøv å bygge ham opp mens han er hos dere, skryt av ham...Og forlang at han drar på skolen som dine egne barn. Han har vel ikke ferie? Har han ferie er det dobbelt tragisk at mor (og far) ikke bruker tiden med ham.

Snakk m læreren, dersom du vet hvem det er. Denne gutten trenger hjelp.

Så bra at han har deg i sitt liv! Men du må kjenne på egne grenser som trebarnsmor også.

En vanskelig balansegang!

Lykke til!

"Er han en grei grei gutt? Prøv å bygge ham opp mens han er hos dere, skryt av ham...Og forlang at han drar på skolen som dine egne barn. Han har vel ikke ferie?"

Nei, han har ikke ferie. Juleferien starter ikke allerede nå.

Jeg kan ikke tvinge han på skolen, fordi han går ikke på skolen her i byen, men i en annen by hvor han bor hos sin mor.De flyttet dit for snart 2 år siden. Tidligere gikk han i klassen med sønnen min.

Han hadde da masse sosiale og faglige problemer, men er likevel en inteligent gutt, men som fikk raserianfall på skolen.

Han har likevel alltid gått godt overrens med min sønn og er en grei gutt hjemme hos oss, så sånn sett er han grei å ha på besøk og han har vel gjennom årene vært like mye her som hjemme og han har bare blitt hyggeligere og hyggeligere å ha her etter som han har vokst til.

Men har har visst fremdeles problemer på den nye skolen også og går nå i en spesialklasse.

Men nok om det. Han ringte i sted og sa at nå kom han. Da måtte jeg bare si at avtalen var fra mandag til onsdag. - Da har jeg sagt feil, sa han.

Men sønnen min skal rette Osloprøven i matte til i morgen, samt øve til en gitarprøve de skal ha og jeg måtte si nei, for ellers blir de sittende forran data`n og det blir umulig å få sønnen min til å gjøre noe som helst.

Men med en gang jeg la på røret,følte jeg meg slem. Fryktelig slem for hva gjør de nå?

Stakkars gutt som må ringe selv.

Å, som jeg skulle ha filleristet disse foreldrene, men jeg må holde en god tone med dem for sønnen deres sin skyld. De er ikke helt gode noen av dem og har et voldsomt temperament begge to.Spesielt moren. Faren er mer sånn som kritiserer og baksnakker alle. Så vidt jeg vet har han ingen venner. Er nok ganske ensom.

De er tilsynelatende ressurssterke disse foreldrene med gode jobber,men jeg er ganske sikker på at det feiler dem noe. Noe som er arvelig.

Kommer lett i konflikt med folk, har vanskelig for å lytte og samarbeide. At gutten har problemer skyldes forldrene. Det er ingen tvil om det. Mannen min har hatt kontakt med faren og jeg med moren, med de siste årene har vi begge valgt å holde avstand utenom vanlige høflighetsfraser.

Jeg er på nippet til å ringe til gutten og si at han bare må komme, men samtidig vil jeg holde meg hard. Min sønn må få gjort det han skal gjøre og foreldrene må lære seg til å ikke skyve problemene over på sin sønn.

Men jeg har ingen god følelse nå nei:(