Intet er som jula

[Gjest tidligere praktiserende]

for oss som giftet oss med personer med en annen religion og ditto spiseregler og -forbud!

Intet er som å få barna hjem fra far der de høylydt forteller at nå skal de også begynne å holde spisereglene igjen, slik som far!

Hva ville du ha gjort om du var gift med en mann som avskyr griser og holder spiseregler som effektivt setter strek over mye god norsk mat, ikke minst i jula? De har jo helt rett, mat er en måte å være sammen på, og å ikke spise er en måte å ikke være sammen på.

Etter 14 år med hans matregler var ekteskapet over, ungene var da 8, 10 og 12. De var lettet over endelig å kunne spise som sine kamerater uten å bekymre seg og det har de nå stort sett gjort uten protest. Og så kommer de hjem nå, en uke før jul, og forkynner at fra nå av vil de ikke ha annen mat enn den faren spiser!

Jeg serverer ikke gris, men kalkunen ligger allerede i fryseren og jeg gleder meg til en god julemiddag den 24.

For meg opplevdes spisereglene som bare enda en måte å holde meg og familien på plass på, av ham. Så da jeg gikk, vel et år etterpå, kuttet vi ut spisereglene her hjemme hos meg, også. Har jeg gjort feil? Hva bør man gjøre i en slik situasjon? Bare la barna snakke og se om det går over?

Flere her inne i samme situasjon, kanskje?

[Gjest fra et annet sted]

Er ikke i samme situasjon som deg. Vil bare gratulere deg med at du har slitt deg løs fra en nedbrytende religion.

Det er fint å kunne spise hva man liker. God Jul til deg og dine! :-)