Jeg fikk beskjed om å endre personlighet :(

[Gjest Trist og lei i dag]

Jeg er en litt sjenert og stille type, som tyr opp blant venner. Jeg har overhodet ingen problemer med å være sosial med kollegaer og slikt, jeg er bare ikke midtpunkt. Men nå har jeg fått beskjed fra en nær slektning om at jeg er mutt og avvisende, og ikke noe hyggelig å være sammen med. Dette er en person som ikke er så veldig hyggelig mot meg, kommer ofte med kritikk, så det er nok sant at jeg ikke er så glad for å se vedkommende. Det er en lang historie, men vedkommende ramset opp alt som er galt med meg, og at jeg sikkert ikke er godt likt på jobben eller av vennene mine.,

Nå triller tårene her, jeg føler at den lille selvtilliten min har fått en alvorlig trøkk. Det er sikkert ubetinget, men jeg orker ikke å gå ut og møte noen i dag. Tenk om det er sant at jeg er så ille?

[Gjest blame]

Uff, jeg vet hvordan det der er.. å fullstendig miste fotfeste når det gjelder selvtillit på grunn av én kommentar.

Hvis du overser den kommentaren et øyeblikk - var du i tvil før den tid om du er godt likt av kollegaene og vennene dine?

Slektningen vet sikkert at du er litt sårbar for sånne kommentarer, det var vel gjerne derfor h*n kom med den. Noen mennesker må trykke andre ned, for å ha det bra med seg selv.

Ikke gråt, du. Jeg er helt sikker på at det ikke stemmer!

[Gjest Fra meg!]

Det er ikke sant, det eneste som er sant er at denne slektningen din er en drittsekk som må ha noen å hakke på for å føle seg bedre selv.

Og da er det enklest å gå løs på den som er stille og sjenert og har vanskelig for å ta igjen.

Du trenger vel ikke å ha noe med denne personen å gjøre noe mere? Kutt han/hun ut!

Du er helt sikkert flott og fin som du er, og takk gud for at vi alle er forskjellige.

Men allikevel kunne det være fint om du kunne finne en måte å bygge opp selvtillitten din på, slik at slike kommentarer ikke bet på deg.

Når h*n ser at du blir trist av det, vil h*n bare fortsette å hakke dessverre.

Om du gav blaffen, ville vedkommende gi seg.

[cec5]

Skjønner at du ble lei deg av den håpløse kommentaren.

Du kunne svart han med at det kommer an på hvem du er sammen med;-)

[Gjest Debra irl]

Men det er vel ikke sant det han sa? Du ER jo egentlig ikke sånn!! Det han sier skal ikke være en sannhet og rettesnor for hvordan du skal være. Han er vel ingen personlighetsguru?? Så lenge du vet at du er hyggelig, blid og grei så fortsetter du sånn.

Den som evt kunne trenge en personlighetsforandring er vel ham?

De eneste jeg ville tatt så intim kritikk fra er de jeg vet er glade i meg, for jeg vet at de som er glade i meg gjør det fordi de mener det vel. Slem kritikk fra folk jeg ikke liker, betyr ingenting for meningen bak er så åpenlys. Jeg blir nok lei meg sånn umiddelbart jeg også, men etterhvert må jeg tenke at den kritikken skal jeg ikke få lov å bo inni meg. For jeg er ok!

[ikke fast nick]

Hvis det var noen som stadig sa slike ting til meg, ville jeg ha svart noe sånt til vedkommende neste gang:

"Ja, er det så rart at jeg blir sur? For hver jævla gang du ser meg, så har du stort sett ikke noe positivt å si om meg! Jeg er tydeligvis aldri bra nok! Skulle ønske du kunne si noe hyggelig _om_ meg og _til_ meg for en gangs skyld! Jeg har lært at dersom man ikke har noe positivt å si om et annet menneske, så kan man holde kjeft! Vet du, jeg finner meg ikke lengre i slikt snakk fra deg! Skal du ha noe mer med meg å gjøre får du værsågod oppføre deg pent overfor meg, ellers så kutter jeg kontakten med deg!"

[nick]

Sånt noe får jeg høre til stadighet. En gang var det en som sa jeg var overconfident.

Fullstendig latterlig siden det ikke er noe galt med meg i det hele tatt. Alle andre er idioter, det er an annen sak, men sånt sier jeg nesten ikke høyt.

[Gjest Aviaana]

Ingen eier sannheten.Alt er subjektivt. Denne slektningen kan ha sin oppfatning av deg, men det trenger ikke å ha sammenheng med hva folk forøvrig tenker og mener om deg. Hvis det var 10 ulike personer fra 10 forskjellige sosiale situasjoner som skulle fortelle hvordan de oppfattet deg, så hadde du fått et mere nyansert bilde.

Det har også mye å si i hvilken setting man kjenner folk fra. Jeg kjenner feks folk som andre vil oppleve som mutte og vanskelig å komme inn på blant ukjente menneske eller folk som er dominerende , men som er helt motsatt blant venner de føler seg trygge på.

Ingen blir likt av alle. Det vil alltid være noen få som ikke liker en. Bare synd at det er de man hører fra og ikke de 90 prosent som liker deg, eller ikke har noen oppfatning om deg i det hele tatt.

Siden dette er en person som du ikke liker så ville jeg ikke tatt dette så veldig tungt. Verre hvis det var en nær og god venninne. At en person plutselig kommer med en slik kritikk og selv er en person som kritiserer mye, ser jeg bare som et tegn på at personen har et veldig stort behov for annerkjennelse selv. Og en person som har så stort behov for annerkjennelse at h*n må kritiserer andre kan ikke ha så stor selvfølelse eller ha det så bra med seg selv.

Forsøk å ikke la dette gå så mye inn på deg. Dette har nok ikke så mye med deg som person å gjøre, men at personen hadde sterkt behov for å markere seg. Og hvis du er stille og litt sjenert blir man ofte et lett offer for slike kritikere.

Og husk at selv om denne personen oppfatter deg slik så betyr ikke det at alle andre oppfatter deg slik, iallefall ikke slik du oppfatter deg selv. Har selv en slektning som ikke tar fem flate øre for å kritisere meg. Han er nok også av den mening av at alle andre opplever meg slik som han oppfatter meg.

Så opp med hodet:)

[mrxx]

Hvis du får den type kritikk av en som ikke liker deg og som du heller ikke liker, så kan du ikke forvente noe annet.

Han har jo merket at du ikke liker han og da blir det til at han ikke liker deg heller.

Jeg skjønner ikke hvorfor du henger deg så mye opp i en slik uttalelse fra en person som ikke liker deg og du ikke liker.

Hadde dette vært fra personer du setter høyt og som du trodde likte deg hadde jeg skjønt det bedre.

[Patsi]

Hvis det var noen som stadig sa slike ting til meg, ville jeg ha svart noe sånt til vedkommende neste gang:

"Ja, er det så rart at jeg blir sur? For hver jævla gang du ser meg, så har du stort sett ikke noe positivt å si om meg! Jeg er tydeligvis aldri bra nok! Skulle ønske du kunne si noe hyggelig _om_ meg og _til_ meg for en gangs skyld! Jeg har lært at dersom man ikke har noe positivt å si om et annet menneske, så kan man holde kjeft! Vet du, jeg finner meg ikke lengre i slikt snakk fra deg! Skal du ha noe mer med meg å gjøre får du værsågod oppføre deg pent overfor meg, ellers så kutter jeg kontakten med deg!"

*applaus*

[Gjest ChiengMai]

Vedkommende mangler kanskje sosiale antenner? Jeg mener, det er selvsagt helt i orden at man ikke liker folk, men å si det til vedkommende? Syns du skal heve deg over sånt, du er sikkert betraktelig hyggeligere enn denne personen uansett. :-)

[løvinne71]

Jeg skjønner godt at du er såret. Men ærlig talt så høres det ut som det er mere galt med vedkommende som sa dette, enn det er med deg!

Denne slektningen virker ikke særlig sympatisk, og det h*n sa, stemmer ganske sikkert ikke med folks generelle oppfatning av deg!

Du er sikkert en hyggelig og godt likt person. Men dessverre har du ikke kjemi med denne slektningen, og dessverre har ikke denne slektningen sosial intelligens nok til å skille mellom hva man tenker, og hva man sier høyt.

Hev deg over det!

[Gjest sandex]

Ikke bry deg med sånne tapere som må snakke nedsettende om andre for å selv føle seg bedre!

Hev deg over det, og du bør tvert om få økt selvtillit av et sånt esel!