Gjest hudut Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Hvis din partner går hjemme av ulike grunner, forventer du deg at h*n gjør det meste hjemme, som husarbeid og matlaging? 0 Siter
Katt-ja Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Hvis en går hjemme - uten noe spesielt å gjøre istedetfor vanlig jobb, så synes jeg jo at det er riktig at vedkommende gjør mesteparten hjemme, ja. 0 Siter
Gjest bikku Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Da jeg var hjemme i morspermisjon gjorde jeg det meste av forefallende arbeid. Da han var hjemme gjorde han det. Delte vi på husvask og andre større prosjekter i helgene. Den som har mest tid og overskudd gjør det. Sånn er det fortsatt. Om jeg feks. hadde vært hjemme for å studere, så hadde det ikke kommet på tale å gjøre alt husarbeidet. Men da vi hadde permisjon var det greit at alt sånt var unnagjort, så hadde vi ettermiddagene sammen hele gjengen. 0 Siter
Gjest Mechilah Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Ikke alt da,men en god del... 0 Siter
Gjest kommer ann på Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Kommer helt ann på alderen på barna, hvor krevende de er og om de går i barnehagen/park eller ikke. 0 Siter
Dorthe Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Hvis det ikke er spesielle grunner så synes jeg den som er hjemme skal fikse det meste. 0 Siter
Gjest melmøll Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 ulike grunner? Hvis det gjelder sykdom av noe slag, så mener jeg at man bør gjøre nesten like mye, men den som er hjemme kan godt gjøre litt ekstra, som matlaging. Ellers synes jeg godt den som er hjemme kan ta det meste, men ikke alt! 0 Siter
Gjest ferskentre Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Hva mener du med 'bare er hjemme' da? Jeg er uføretrygdet og 'er bare hjemme'. Jeg gjør det jeg klarer, men det er ikke alt dessverre. Da jeg jobbet gjorde jeg mer hjemme enn det jeg klarer nå. På gode dager får jeg unna en del, men mange ganger blir det ikke gjort noe. 0 Siter
Gjest moramora Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Det kommer jo an på hva mer som er hjemme. Er det sykdom, er det barn, er det hjemmejobb? Jeg synes jo det er greit at den som er hjemme lager middagen - så sant det passer. Det er også greit at den som er hjemme prøver å holde huset sånn nogenlunde beboelig. Men det betyr absolutt ikke at den som ikke er hjemme ikke skal gjøre noe! 0 Siter
kaffepiken Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Hvis den som er hjemme er frisk og i stand til det, mener jeg det er naturlig at den som er hjemmeværende gjør det meste av husarbeid. 0 Siter
Gjest togli Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Når jeg har vært hjemme i svangerskapspermisjon, har middagen stort sett stått på bordet når mannen kom hjem fra jobb. Han tok gjerne sin tørn med husvasken, men ikke hver uke. Nå som vi begge jobber, deler vi dette ganske greit mellom oss. Når jeg var hjemmeværende, delte vi også på matlagingen i helgene (da hadde vi begge "fri" på dagtid). 0 Siter
org Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Jeg var hjemmeværende når barna var små. Og tok da det meste av arbeidet innomhuses. Nå er han i jobb, og jeg studerer. Ungene er 7 og 9 år. Jeg gjør mer enn han, men det er han som er klesvaskesjef og brødbaker i huset. Rydding og annen vasking er det (stort sett) jeg som tar. Matlaging likeså, men han er både flink til og glad i å lage mat. Utomhuses er det han som gjør alt, sommer som vinter. 0 Siter
Åsemor Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Kommer helt an på grunnen til at man er hjemme. Da jeg var hjemme med baby var det helt umulig å få gjort noe særlig i begynnelsen. Da hun ble 4-5 måneder hadde jeg nok klart noen timers husarbeid hver dag. Da hun nærmet seg året var det tilnærmet umulig igjen. Jeg har fri en dag i uka, men når datra også da har fri, så går det ikke an å få gjort stort. Når hun begynner i barnehagen SKAL jeg få gjort endel husarbeid når jeg har fri. Gubben er snart arbeidsledig, og da skal jeg love deg han skal få lister med ting å gjøre hver dag. Det er uaktuelt å sitte på pcen hele natta og sove hele dagen, for så å stå opp rett før middagstid. Det kan fort bli sånn. 0 Siter
Gjest ho mor Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Da vi jobbet fullt begge to så delte vi likt på arbeidsoppgavene. Da jeg var hjemmeværende gjorde jeg alt selv og nå som jeg har halv jobb tar jeg også en god del, men sparer tunge jobber til min mann. F.eks bytte bildekk, male hus, klippe plen osv. Jeg har aldri hatt problem med å gjøre husarbeid med små barn i hus. Har alltid hatt lekegrind tilgjengelig som barnet har vært oppi mens jeg har gjort grovarbeidet i huset. 0 Siter
Gjest kommer an på Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Når vi var hjemme i permisjon med små barn, gjorde vi ikke så mye annet enn å kose / trille/ leke med barnet, men den som var hjemme satte i gang middagen, og fikk som regel satt på en vaskemaskin osv. (bortsett fra den første intense ammeperioden, da fikk jeg ikke gjort noe annet, føltes det som). Men etter middag tok som regel den som hadde vært på jobb hele dagen, seg av babyen mens den andre gjorde andre oppgaver hjemme. (igjen, etter at perioden med konstant amming var over, jeg minnes noen lange perioder der det var amming hele ettermiddagen og kvelden). Er den ene arbeidssøkende, ville jeg forventet at denne gjorde en del mer av husarbeidet i løpet av formiddagen, i hvertfall de dagene der ikke hele dagen ble brukt til jobbsøk. Er den ene sykemeldt eller ufør, orker h*n kanskje å handle og lage mat i løpet av dagen, eller stelle klær? Kommer jo an på. Den eneste situasjonen der den som er hjemme skal gjøre det aller meste, er hvis h*n har valgt å være hjemmeværende og holde huset, og det ikke er små barn hjemme som krever full oppmerksomhet. Jeg vil heller komme hjem til et hus der det venter noen oppgaver på meg, og samtidig vite at ektefellen har gjort morsomme ting med barnet på dagen, enn at barnet har sittet i lekegrind eller sett på tv mens huset ble satt i skinnende stand. 0 Siter
Gjest AveM Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Jeg er stort sett hjemme på dagtid. Jeg tar meg av det meste av husarbeid. Det synes jeg er helt greit. Jeg lager middag også. Når jeg går på arbeid tar han seg av opprydding etter middag og annet som måtte være. I helger og ferier er det også jeg som tar meg av matlaging og husarbeid, men han gjør andre ting. Det hender han lager middag. Vi har funnet våre roller her og er begge fornøyde. Det er det viktigste. 0 Siter
flisa Skrevet 19. desember 2006 Skrevet 19. desember 2006 Nei gud forby .den maten ville jo ingen ha spist! .) 0 Siter
Gjest ho mor Skrevet 20. desember 2006 Skrevet 20. desember 2006 Når vi var hjemme i permisjon med små barn, gjorde vi ikke så mye annet enn å kose / trille/ leke med barnet, men den som var hjemme satte i gang middagen, og fikk som regel satt på en vaskemaskin osv. (bortsett fra den første intense ammeperioden, da fikk jeg ikke gjort noe annet, føltes det som). Men etter middag tok som regel den som hadde vært på jobb hele dagen, seg av babyen mens den andre gjorde andre oppgaver hjemme. (igjen, etter at perioden med konstant amming var over, jeg minnes noen lange perioder der det var amming hele ettermiddagen og kvelden). Er den ene arbeidssøkende, ville jeg forventet at denne gjorde en del mer av husarbeidet i løpet av formiddagen, i hvertfall de dagene der ikke hele dagen ble brukt til jobbsøk. Er den ene sykemeldt eller ufør, orker h*n kanskje å handle og lage mat i løpet av dagen, eller stelle klær? Kommer jo an på. Den eneste situasjonen der den som er hjemme skal gjøre det aller meste, er hvis h*n har valgt å være hjemmeværende og holde huset, og det ikke er små barn hjemme som krever full oppmerksomhet. Jeg vil heller komme hjem til et hus der det venter noen oppgaver på meg, og samtidig vite at ektefellen har gjort morsomme ting med barnet på dagen, enn at barnet har sittet i lekegrind eller sett på tv mens huset ble satt i skinnende stand. Barn har da ikke vondt av å være i lekegrind. Hva baserer du dette på? Når man alltid går og bærer og leker med barnet sitt så får jo ikke et barn utvikle fantasien ved det å leke selv og finne på ting. Og du ender opp med et barn som henger i buksebena dine i en lang periode istedenfor.Og du blir kanskje irritert fordi du skulle ha gjort noe spesielt og barnet burde ha kunnet krabbet eller gått litt på gulvet for seg selv. Er det noen ønskesituasjon? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.