Jeg blir gal!

[DarkPink]

Moren min er helt utrolig, det går ikke an å beskrive det, men hun har i hvertfall noen trekk som er umulig å leve med.

Og hver jul og sommer blir det forventet at jeg skal komme hjem fra studiene og jobbe i den samme vikarjobben. Hvis jeg ikke vil jobbe kan jeg jo ikke forvente å få økonomisk støtte av henne heller.

Og hver jul og sommer blir det ulevelig etter tre dager, og så har jeg så utrolig mange dager igjen.

Jeg har ikke lyst å ha mer med moren min å gjøre, jeg vil leve mitt eget liv. Men hun har så taket på meg. Nå er det ni dager igjen før jeg kan dra, og da trenger jeg ikke treffe henne igjen før sommeren. Men akkurat nå tror jeg ikke at jeg kommer til å overleve det =(

[Dorthe]

Kan du ikke bli hjemme der du bor da og jobbe der. Hun kan vel ikke tvinge deg. Og du er forlengst gammel nok til å stå på egne ben økonomisk.

[DarkPink]

Kan du ikke bli hjemme der du bor da og jobbe der. Hun kan vel ikke tvinge deg. Og du er forlengst gammel nok til å stå på egne ben økonomisk.

Jeg studerer, og greier meg ikke alltid med det lille lånet. Jeg får ikke tid til å jobbe fast gjennom året (og da mister man også lån), og det er utrolig vanskelig å skaffe seg sommervikariat med mindre man kjenner noen, og jeg kjenner ingen der jeg bor.

[hidi]

Jeg studerer, og greier meg ikke alltid med det lille lånet. Jeg får ikke tid til å jobbe fast gjennom året (og da mister man også lån), og det er utrolig vanskelig å skaffe seg sommervikariat med mindre man kjenner noen, og jeg kjenner ingen der jeg bor.

ÅÅ så vanskelig...

Men hva vet vi om hvilken alternativer du har?

[DarkPink]

ÅÅ så vanskelig...

Men hva vet vi om hvilken alternativer du har?

Er du ironisk?

Jeg vet ikke selv hvilke alternativer jeg har.. Hun har alltid hatt et grep på meg som er vanskelig å forklare. Hun får alle til å danse etter sin pipe, og ikke føle annet en skam og skyld hvis vi prøver på noe annet.

[Mista nikket]

Er du ironisk?

Jeg vet ikke selv hvilke alternativer jeg har.. Hun har alltid hatt et grep på meg som er vanskelig å forklare. Hun får alle til å danse etter sin pipe, og ikke føle annet en skam og skyld hvis vi prøver på noe annet.

Litt ukorekt spørsmål kanskje, men har hun psykopatiske trekk? Hvis hun har det skjønner jeg at det er vanskjelig å stille opp mot henne. Alt du sier og gjør blir feil. Samme hva hun gjør så er det riktig selv om det er feil. Går noe skikkelig dritt så blir det din feil.

[Dorthe]

Jeg studerer, og greier meg ikke alltid med det lille lånet. Jeg får ikke tid til å jobbe fast gjennom året (og da mister man også lån), og det er utrolig vanskelig å skaffe seg sommervikariat med mindre man kjenner noen, og jeg kjenner ingen der jeg bor.

Du får sikkert jobb på gamlehjem, dattera mi har jobbet der hele tiden fra hun begynte å studere.

[thinkerbell]

Er du ironisk?

Jeg vet ikke selv hvilke alternativer jeg har.. Hun har alltid hatt et grep på meg som er vanskelig å forklare. Hun får alle til å danse etter sin pipe, og ikke føle annet en skam og skyld hvis vi prøver på noe annet.

Høres ikke særlig hyggelig ut, -men. Det som er fint når man er blitt "voksen" er at man kan i langt større grad velge selv, selvsagt er dette hardt når det gjelder din egen mor -du kan ikke forandre henne, men du kan forandre deg selv og hvordan du skal "mestre" henne. Nå lar du henne kontrollere deg og det er opp til deg hvor lenge det skal pågå. mødre/barn er et sårt tema for mange. Man velger ikke sine foreldre, men man kan velge å snu sin egen væremåte.

[Gjest ICI]

Er du ironisk?

Jeg vet ikke selv hvilke alternativer jeg har.. Hun har alltid hatt et grep på meg som er vanskelig å forklare. Hun får alle til å danse etter sin pipe, og ikke føle annet en skam og skyld hvis vi prøver på noe annet.

Det er dessverre noen mødre som er slik, jeg har selv den erfaringen. Føler med deg....

[DarkPink]

Du får sikkert jobb på gamlehjem, dattera mi har jobbet der hele tiden fra hun begynte å studere.

Jeg synes det blir litt rart å gå dør til dør å spørre om sommerjobb når man er 20 år...?

[Gjest this is a signature]

Hvor gammel er du?

Uansett hvor gammel du er (over 18), så kan du leve ditt eget liv og ta egne valg. Moren din kan ikke tvinge deg til å ta en jobb du ikke vil gjøre.

Skjønner godt at du ikke vil jobbe hjemme.

Men da må du finne deg en (sommer)jobb der du studerer. Problem solved. Søk på (gamle) aetat sine nettsider, så finner du nok noe.

[DarkPink]

Litt ukorekt spørsmål kanskje, men har hun psykopatiske trekk? Hvis hun har det skjønner jeg at det er vanskjelig å stille opp mot henne. Alt du sier og gjør blir feil. Samme hva hun gjør så er det riktig selv om det er feil. Går noe skikkelig dritt så blir det din feil.

Ja, det vil jeg si at hun har. Det er akkurat slik du beskriver.

Jeg går på tå hev og bruker hver ledige stund på å vaske opp, lage middag, passe brødrene mine, osv, og når hun kommer hjem fra jobb sier hun noe sånt som: åh, har du ikke fyrt i ovnen? Ikke et ord om noe annet.

Fysisk nærhet kan jeg aldri huske å ha fått, eller et unnskyld eller et rosende ord.

Isted hadde vi avtalt å besøke en grandtante av meg. Så fikk hun besøk av sin egen venninne, og da det ble for sent å dra på besøk etterpå, kjeftet hun på meg for at jeg hadde minnet lillebror på at jul i valhall begynte. Hadde ikke jeg gjort det, hadde venninnen gått tidsnok...

Men hun har et jerngrep på meg. Hver gang jeg bestemmer meg for å ikke la henne knekke meg, leve mitt eget liv, overse kommentarene, så greier hun på et eller annet vis å psyke meg ned til jeg kommer krypende tilbake for å be om unnskyldning.

[Mista nikket]

Høres ikke særlig hyggelig ut, -men. Det som er fint når man er blitt "voksen" er at man kan i langt større grad velge selv, selvsagt er dette hardt når det gjelder din egen mor -du kan ikke forandre henne, men du kan forandre deg selv og hvordan du skal "mestre" henne. Nå lar du henne kontrollere deg og det er opp til deg hvor lenge det skal pågå. mødre/barn er et sårt tema for mange. Man velger ikke sine foreldre, men man kan velge å snu sin egen væremåte.

Sorry, innlegget under skulle til trådstarter. Går litt fort innimellom

[DarkPink]

Hvor gammel er du?

Uansett hvor gammel du er (over 18), så kan du leve ditt eget liv og ta egne valg. Moren din kan ikke tvinge deg til å ta en jobb du ikke vil gjøre.

Skjønner godt at du ikke vil jobbe hjemme.

Men da må du finne deg en (sommer)jobb der du studerer. Problem solved. Søk på (gamle) aetat sine nettsider, så finner du nok noe.

Jeg er 20.

Jeg liker jobben her veldig godt, men jeg greier ikke være hjemme to uker av gangen. Det føles som år, som skoleferiene slik de var da vi var små.

Min erfaring er at så sant man ikke kjenner noen, så får man ikke sommerjobb. Og jeg vil ikke ta hva som helst heller, jeg bør finne noe som er relatert til utdanningen min.

Men det hadde vert fantastisk å få til slik at jeg ikke behøver å reise hjem. Jeg greier å takle henne på telefonen og i små mengder av gangen.

[DarkPink]

Det er dessverre noen mødre som er slik, jeg har selv den erfaringen. Føler med deg....

Hvor gammel er du, og hvordan er deres forhold? Hva gjør du for å klare deg?

[DarkPink]

Høres ikke særlig hyggelig ut, -men. Det som er fint når man er blitt "voksen" er at man kan i langt større grad velge selv, selvsagt er dette hardt når det gjelder din egen mor -du kan ikke forandre henne, men du kan forandre deg selv og hvordan du skal "mestre" henne. Nå lar du henne kontrollere deg og det er opp til deg hvor lenge det skal pågå. mødre/barn er et sårt tema for mange. Man velger ikke sine foreldre, men man kan velge å snu sin egen væremåte.

Jeg har det siste året greid å "snu" meg selv, og takle det mye bedre. Det er først nå jeg har innsett at feilen ligger hos henne, og ikke meg slik jeg har trodd hele livet, og det var en åpenbaring.

Men dette med komme hjem til jul og sommer er fortsatt et uutholdelig problem. Resten av familien i byn forventer jo selvsagt også at jeg skal hjem, og jeg kan ikke akkurat si at "beklager, men moren min er psykopat ovenfor nærmeste familie uten at dere vet det".

[Mista nikket]

Ja, det vil jeg si at hun har. Det er akkurat slik du beskriver.

Jeg går på tå hev og bruker hver ledige stund på å vaske opp, lage middag, passe brødrene mine, osv, og når hun kommer hjem fra jobb sier hun noe sånt som: åh, har du ikke fyrt i ovnen? Ikke et ord om noe annet.

Fysisk nærhet kan jeg aldri huske å ha fått, eller et unnskyld eller et rosende ord.

Isted hadde vi avtalt å besøke en grandtante av meg. Så fikk hun besøk av sin egen venninne, og da det ble for sent å dra på besøk etterpå, kjeftet hun på meg for at jeg hadde minnet lillebror på at jul i valhall begynte. Hadde ikke jeg gjort det, hadde venninnen gått tidsnok...

Men hun har et jerngrep på meg. Hver gang jeg bestemmer meg for å ikke la henne knekke meg, leve mitt eget liv, overse kommentarene, så greier hun på et eller annet vis å psyke meg ned til jeg kommer krypende tilbake for å be om unnskyldning.

Da har du det ikke lett. Krymper under harde blikk og vil gjøre henne tilfreds for da er det rolig i det øyeblikket, klump i magen før hun kommer hjem og et nervøst blikk farer rundt for å se om alt er i orden.

Hvis du søker på psykopati tror jeg du kan finne råd og tips om hvordan du kan stå i mot henne.

[DarkPink]

Da har du det ikke lett. Krymper under harde blikk og vil gjøre henne tilfreds for da er det rolig i det øyeblikket, klump i magen før hun kommer hjem og et nervøst blikk farer rundt for å se om alt er i orden.

Hvis du søker på psykopati tror jeg du kan finne råd og tips om hvordan du kan stå i mot henne.

Jøss, det er akkurat sånn det er. Jeg har brukt psykopati om henne litt sånn på tull for meg selv, men jeg skal faktisk ta å lese litt om det.

[Gjest this is a signature]

Jeg er 20.

Jeg liker jobben her veldig godt, men jeg greier ikke være hjemme to uker av gangen. Det føles som år, som skoleferiene slik de var da vi var små.

Min erfaring er at så sant man ikke kjenner noen, så får man ikke sommerjobb. Og jeg vil ikke ta hva som helst heller, jeg bør finne noe som er relatert til utdanningen min.

Men det hadde vert fantastisk å få til slik at jeg ikke behøver å reise hjem. Jeg greier å takle henne på telefonen og i små mengder av gangen.

Ja, men da er jo valget enkelt. Ikke ha sommerjobb hjemme.

Jeg har samme greia selv. To uker hjemme går ikke.

En halv uke holder..:-)

[Mista nikket]

Jøss, det er akkurat sånn det er. Jeg har brukt psykopati om henne litt sånn på tull for meg selv, men jeg skal faktisk ta å lese litt om det.

Gjør det. Kan finne hjelp der.