Jeg blir gal!

[Gjest Wita]

Jeg synes det blir litt rart å gå dør til dør å spørre om sommerjobb når man er 20 år...?

Mye rarere og la være når man er 20 år.

Gjør som Dorthe foreslå. De trenger alltid vikarer på eldrehjem. Selv jobbet jeg som vikar på eldrehjem gjennom flere år fra 20 års- alderen for å spe på økonomien. Det er en veldig fin erfaring å ta med seg.

[Gjest this is a signature]

Jeg har det siste året greid å "snu" meg selv, og takle det mye bedre. Det er først nå jeg har innsett at feilen ligger hos henne, og ikke meg slik jeg har trodd hele livet, og det var en åpenbaring.

Men dette med komme hjem til jul og sommer er fortsatt et uutholdelig problem. Resten av familien i byn forventer jo selvsagt også at jeg skal hjem, og jeg kan ikke akkurat si at "beklager, men moren min er psykopat ovenfor nærmeste familie uten at dere vet det".

Det er greia; psykopater virker som verdens hyggelisgte mennesker for de rundt..

Har litt samme greia med min far, men klarer liksom ikke å kalle ham det..Jeg bare har slått meg til ro med at jeg orker ikke å være der lenger enn noen dager. Og da går det greit.

[Gjest this is a signature]

Hvor gammel er du, og hvordan er deres forhold? Hva gjør du for å klare deg?

man _må_ ikke ha mye kontakt med familien, dette velger man selv.

Det geniale er å flytte tilstrekkelig langt unna slik at du slipper overraskende besøk, etc.

Min far drev meg omtrent til vanvidd da jeg bodde i samme by. Så jeg flytta. Langt unna.

[DarkPink]

Det er greia; psykopater virker som verdens hyggelisgte mennesker for de rundt..

Har litt samme greia med min far, men klarer liksom ikke å kalle ham det..Jeg bare har slått meg til ro med at jeg orker ikke å være der lenger enn noen dager. Og da går det greit.

Men når jeg leser om det nå, så er det ikke så ekstremt. Jeg tror ikke hun manipulerer alle rundt seg i jobben og alt bare for å komme til toppen, og knuse og skape intriger blant de etterpå.

Ikke er hun sjalu og misunnelig heller.

Men veldig mye av det stemmer også da. Men som du sier, greier ikke se på moren min som en psykopat. Står at det er arvelig også =/

[DarkPink]

man _må_ ikke ha mye kontakt med familien, dette velger man selv.

Det geniale er å flytte tilstrekkelig langt unna slik at du slipper overraskende besøk, etc.

Min far drev meg omtrent til vanvidd da jeg bodde i samme by. Så jeg flytta. Langt unna.

Men jeg vil jo ha kontakt med besteforeldre o.l. Men det blir _ikke_ naturlig å bo hos noen av de, det kommer alle til å stille spørsmål ved =/

[Gjest this is a signature]

Men jeg vil jo ha kontakt med besteforeldre o.l. Men det blir _ikke_ naturlig å bo hos noen av de, det kommer alle til å stille spørsmål ved =/

Vurderte å feire jul med mormor i år. Men hun bor et stykke unna mine foreldre (som også for øvrig bor på ulike steder). Hadde blitt litt rart også.

[DarkPink]

Mye rarere og la være når man er 20 år.

Gjør som Dorthe foreslå. De trenger alltid vikarer på eldrehjem. Selv jobbet jeg som vikar på eldrehjem gjennom flere år fra 20 års- alderen for å spe på økonomien. Det er en veldig fin erfaring å ta med seg.

Jeg har gjort det tidligere, og trivdes ikke. Så min mor vil stille store spørsmålstegn ved hvorfor jeg plutselig skal jobbe der når jeg elsker jobben min hjemme.

[Dorthe]

Jeg synes det blir litt rart å gå dør til dør å spørre om sommerjobb når man er 20 år...?

Det er ikke så uvanlig å stikke innom barnehager og gamlehjem for å spørre om vikarjobbing.

[DarkPink]

Vurderte å feire jul med mormor i år. Men hun bor et stykke unna mine foreldre (som også for øvrig bor på ulike steder). Hadde blitt litt rart også.

Ja.. hva gjør du sommer og jul da? Når slutta du å dra hjem, og hvordan ble det møtt?

[Gjest this is a signature]

Men når jeg leser om det nå, så er det ikke så ekstremt. Jeg tror ikke hun manipulerer alle rundt seg i jobben og alt bare for å komme til toppen, og knuse og skape intriger blant de etterpå.

Ikke er hun sjalu og misunnelig heller.

Men veldig mye av det stemmer også da. Men som du sier, greier ikke se på moren min som en psykopat. Står at det er arvelig også =/

Man trenger ikke være totalt psykopat, men at man kan få mistanken om det hod vedkommende til tider..

[Gjest this is a signature]

Ja.. hva gjør du sommer og jul da? Når slutta du å dra hjem, og hvordan ble det møtt?

Det er bare til jul jeg reiser hjem.

I påska foretrekker jeg å besøke mormor.

Jeg har bodd litt ulike steder. Bodde på samme sted som min far for 2 1/2 år siden. Etter det har jeg bodd langt unna.

Har de siste somrene jobba der jeg har bodd. Altså ikke dratt hjem. Dvs jeg dro hjem bare for noen dager. Det er det jeg holder ut . Pleier vanligvis å dra på ferie med venner.

[Gjest this is a signature]

Ja.. hva gjør du sommer og jul da? Når slutta du å dra hjem, og hvordan ble det møtt?

Det ble ikke møtt på noen spesiell måte, for jeg sa jo aldri hjemme at "Jeg orker ikke å være her over lenger tid".

Jeg hadde jobben å skylde på, og andre ferier.

[Gjest Wita]

Jeg har gjort det tidligere, og trivdes ikke. Så min mor vil stille store spørsmålstegn ved hvorfor jeg plutselig skal jobbe der når jeg elsker jobben min hjemme.

Har det noe å si for deg at din mor stiller spørsmålstegn?

Kan du ikke bare si at du ønsker allsidig erfaring?

Hvor lenge jobbet du på eldrehjem forresten?

Det er litt uvant til å begynne med nemlig. Vaske folk på intime steder og sånn, men etterhvert blir man så vant til det at man tenker ikke stort over det.

[Mista nikket]

Men når jeg leser om det nå, så er det ikke så ekstremt. Jeg tror ikke hun manipulerer alle rundt seg i jobben og alt bare for å komme til toppen, og knuse og skape intriger blant de etterpå.

Ikke er hun sjalu og misunnelig heller.

Men veldig mye av det stemmer også da. Men som du sier, greier ikke se på moren min som en psykopat. Står at det er arvelig også =/

Det med arvelig kan du ta med en klype salt. Det er mange punkter som skal stemme for å få diagnosen, men mange har psykopatiske trekk.

[DarkPink]

Har det noe å si for deg at din mor stiller spørsmålstegn?

Kan du ikke bare si at du ønsker allsidig erfaring?

Hvor lenge jobbet du på eldrehjem forresten?

Det er litt uvant til å begynne med nemlig. Vaske folk på intime steder og sånn, men etterhvert blir man så vant til det at man tenker ikke stort over det.

Jeg hadde en ganske ubehagelig opplevelse og jeg tror ikke jeg greier det igjen.

At hun kommer til å stille spørsmålstegn var kanskje litt feil formulert. Hun kommer til å psyke meg helt ned på mine ømmeste punkter, nekte meg alle "goder" hun kan greie, og manipulere meg til å "slå fra meg det tullet"

[Gjest Wita]

Jeg hadde en ganske ubehagelig opplevelse og jeg tror ikke jeg greier det igjen.

At hun kommer til å stille spørsmålstegn var kanskje litt feil formulert. Hun kommer til å psyke meg helt ned på mine ømmeste punkter, nekte meg alle "goder" hun kan greie, og manipulere meg til å "slå fra meg det tullet"

Da må du velge. Hvis du ikke vil ha mas, må du frigjøre deg og vise at du greier deg selv. Hun vil antagelig slutte først den dagen hun ser at du greier deg selv og ikke lar deg affisere av det hun sier.

Hvis du studerer og er avhengig av deres hjelp, må du nesten finne deg i at hun setter litt krav til deg også.

[Gemini]

Jeg synes det blir litt rart å gå dør til dør å spørre om sommerjobb når man er 20 år...?

Enig med de andre, stå på, ring rundt eller stikk innom på relevante steder, så får du jobb.

Jeg vet hvordan det er å ha en mor som psyker en ned og vil ta kontrollen. Man må bare frigjøre seg om man vil unngå å dukke under.

[DarkPink]

Da må du velge. Hvis du ikke vil ha mas, må du frigjøre deg og vise at du greier deg selv. Hun vil antagelig slutte først den dagen hun ser at du greier deg selv og ikke lar deg affisere av det hun sier.

Hvis du studerer og er avhengig av deres hjelp, må du nesten finne deg i at hun setter litt krav til deg også.

Men det er ikke det det går ut på. Et vanlig bli-voksen-løsrive-seg-fra-mor-forhold. Moren min har mishandlet meg så lenge jeg kan huske, og hun gjør det hun kan for å gjøre livet surt for meg.

Men du har vel uansett rett i at jeg bare må prøve å vise at jeg greier meg selv og ikke blir satt ut av utpsykingen hennes.

[DarkPink]

Enig med de andre, stå på, ring rundt eller stikk innom på relevante steder, så får du jobb.

Jeg vet hvordan det er å ha en mor som psyker en ned og vil ta kontrollen. Man må bare frigjøre seg om man vil unngå å dukke under.

Ja, jeg vet det egentlig selv. Men det er det at hvis jeg først skikkelig røsriver meg, og ikke kommer hjem til sommeren f.eks, så kan jeg ikke regne med _noe_ form for støtte fra henne i noe som helst i fremtiden, og det er et vanskelig steg å ta. Hun er jo moren min.

Om jeg forlover meg f.eks, kan hun da komme til å le av meg og si "jaja, hvis du tror det er det riktige så". Og jeg vil jo helst ikke at vi skal ha det sånn resten av livet. Men det er jo egentlig sånn det er nå uansett, så.

Æsj, jeg vet ikke hva jeg vil med denne tråden selv.

[Gemini]

Ja, jeg vet det egentlig selv. Men det er det at hvis jeg først skikkelig røsriver meg, og ikke kommer hjem til sommeren f.eks, så kan jeg ikke regne med _noe_ form for støtte fra henne i noe som helst i fremtiden, og det er et vanskelig steg å ta. Hun er jo moren min.

Om jeg forlover meg f.eks, kan hun da komme til å le av meg og si "jaja, hvis du tror det er det riktige så". Og jeg vil jo helst ikke at vi skal ha det sånn resten av livet. Men det er jo egentlig sånn det er nå uansett, så.

Æsj, jeg vet ikke hva jeg vil med denne tråden selv.

Det er utrolig kjipt å ha en mor som ikke fungerer normalt. Dette du og jeg opplever er langt mer enn en vanlig mor-datter-konflikt, som svært mange døtre opplever ift. sine mødre. Og det er få som skjønner hvor omfattende og sykt det hele er...

Men - hvor vondt det enn er å ha lite eller ingen kontakt, så kan det ofte være det beste, fremfor å stadig brytes ned av et menneske som burde stå en nærmest (i alle fall veldig nær), men som ikke gjør det. Det har tatt meg mange år å komme dit jeg er nå, med svært begrenset kontakt. Og ennå er det slik at jeg får nedturer hvis vi har litt kontakt og ting går skeis. Men det er i det minste langt sjeldnere enn før, slik at jeg har et mer stabilt og godt liv i det daglige.

Ønsker deg lykke til, uansett hvordan du velger å løse din situasjon.