å nei... hva er det som skjer?

[Gjest dirtbag]

Herregud, hva er det som skjer med meg? Sitter og skjelver nå, og hjertet hamrer vilt...... er så redd, men vet ikke hva jeg er redd for.

Denne dagen var perfekt helt til klokken 22 i kveld, da kom mamma med et brev fra skolen, en varsel om for høyt fravær. Da skjedde det noe, jeg ble helt rar og låste meg inne på rommet med kjeks og mye ekkel fetende mat. Bare spiste og spiste. Hørte på musikk og ville gråte, men klarte ikke det heller.

Vet ikke hvorfor jeg plutselig reagerte sånn, har fått mange slike varsler i det siste, så..... nei jeg vet ikke hva det er, har aldri vært sånn før. Er bare så redd....

Har veldig lyst til å gå og kaste opp nå, men jeg skal ikke!!! JEG SKAL IKKE!! Mitt "gebursdagsforsett" fra november var nemlig at nå skulle jeg slutte å spy, og tro det eller ei, men jeg har holdt det, til nå..... det eneste som hindrer meg fra det akkurat nå, er at jeg er her inne på disse sidene. Må ikke få tilbakefall.... ikke nå!!! Har ALDRI villet kaste opp så mye som nå.... herregud hva er det som skjer? Vil gråte men klarer det ikke, sitter bare her og skjelver mens hjertet dunker...

Har ingen å snakke med, takk Gud for at disse sidene finnes....

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære dirtbag! Det er ikke så lett å si hva som skjer akkurat nå for deg. Synes likevel det er flott at du stiller deg selv spørsmålene. Kanskje du har noen svar selv, prøv å undre deg litt, lure litt det kan ofte gi "uventede svar". Jeg opplever at du er inne i en periode hvor mye av det du foretar deg oppleves som kaotisk. Tanker og følelser dine styres av noe som er vanskelig å begripe. Hva med å snakke med noen om hvordan du har det, våge, ha kraft, mot til å åpne opp om ditt problem? For mange har det vært starten til en positiv forandring, en endring til noe bedre, lykke til på veien videre!

[Gjest Celina]

Ikke få tilbakefall, og begynn å kaste opp igjen. Værsåsnill, kjemp imot denne ideen. Prøv å tenke på noe annet, vet det er vansklig, men prøv ihvertfall.

Håper du får en bedre dag i morgen!

Ta vare på deg selv!

Kos

[Gjest dirtbag]

Kjære dirtbag! Det er ikke så lett å si hva som skjer akkurat nå for deg. Synes likevel det er flott at du stiller deg selv spørsmålene. Kanskje du har noen svar selv, prøv å undre deg litt, lure litt det kan ofte gi "uventede svar". Jeg opplever at du er inne i en periode hvor mye av det du foretar deg oppleves som kaotisk. Tanker og følelser dine styres av noe som er vanskelig å begripe. Hva med å snakke med noen om hvordan du har det, våge, ha kraft, mot til å åpne opp om ditt problem? For mange har det vært starten til en positiv forandring, en endring til noe bedre, lykke til på veien videre!

Tusen takk for svar, det hjelper utrolig mye!

Føler meg bedre i dag.

Men det å gå og snakke med noen, det tror jeg aldri jeg kommer til å klare, HAR nemlig ingen jeg kan snakke med. I familien skjer det så mye nå, og ikke noen av vennene mine. Hadde tenkt å snakke med helsesøster på skolen, men hun er nesten aldri der, dessuten har en jeg kjenner vært der og sa at hun hadde et anstrengt forhold til mat. Da svarte hun bare "jammen det har mange av jentene på din alder, du vokser det nok av deg!"

Etter at jeg fikk vite det har jeg slått den tanken fra meg, for jeg klarer bare ikke å gå til en fagperson, og så ikke bli tatt på alvor!

Lærere/rådgiver har jeg også tenkt på, men kjenner dem så dårlig. Dessuten skal jeg skifte skole til neste år, og det er så få dager igjen på skolen.

Lege har jeg ikke vært hos på så lenge jeg kan huske.

Det eneste som (kanskje) kunne vært aktuellt for meg, er helsestasjonen for ungdom. Har blitt intervjuet av to av helsesøstrene der, og de virket kjempegreie, men jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne, kan ikke bare komme å si "hei, jeg tror jeg har en spiseforstyrrelse"

Nei jeg vet ikke, er bare overlykkelig for svar fra dere

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Tusen takk for svar, det hjelper utrolig mye!

Føler meg bedre i dag.

Men det å gå og snakke med noen, det tror jeg aldri jeg kommer til å klare, HAR nemlig ingen jeg kan snakke med. I familien skjer det så mye nå, og ikke noen av vennene mine. Hadde tenkt å snakke med helsesøster på skolen, men hun er nesten aldri der, dessuten har en jeg kjenner vært der og sa at hun hadde et anstrengt forhold til mat. Da svarte hun bare "jammen det har mange av jentene på din alder, du vokser det nok av deg!"

Etter at jeg fikk vite det har jeg slått den tanken fra meg, for jeg klarer bare ikke å gå til en fagperson, og så ikke bli tatt på alvor!

Lærere/rådgiver har jeg også tenkt på, men kjenner dem så dårlig. Dessuten skal jeg skifte skole til neste år, og det er så få dager igjen på skolen.

Lege har jeg ikke vært hos på så lenge jeg kan huske.

Det eneste som (kanskje) kunne vært aktuellt for meg, er helsestasjonen for ungdom. Har blitt intervjuet av to av helsesøstrene der, og de virket kjempegreie, men jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne, kan ikke bare komme å si "hei, jeg tror jeg har en spiseforstyrrelse"

Nei jeg vet ikke, er bare overlykkelig for svar fra dere

Kjære "å nei hva er det som skjer..

For meg høres det ut som om du egentlig er i en fase hvor du har lyst til å få hjelp, men engster deg for å søke hjelp. Du har allerede hatt en positiv opplevelse med helsestasjon for ungdom. Jeg synes du skal forsøke dem igjen. Dersom du kjenner at neste steg blir for vanskelig kan du kanskje forsøke å skrive ned noe av det du "kjenner på " eller egentlig vil fortelle og lever det med navn og adresse samt noen ord om at du ønsker hjelp. Lykke til!