"Skjevdeling i arv"

[Gjest Pontiac]

Arv er ikke noe man skal forvente å få, og man skal vel egentlig være takknemmelig om man får. Er ikke ute etter å diskutere akkurat det.

Men synes det er veldig interessant å høre hva dere tror dere hadde gjort i en situasjon som jeg skal prøve å beskrive nå.

Du har et søsken (dere er bare to) som du har vært veldig nære med i oppvekst og i voksen alder.

Du har to barn.

Ditt ene barn var svært ofte hos ditt søsken med gifte partner som liten og ungdom.

Ditt andre barn var noe mer på besøk som voksen.

Selv steller og ordner du alt for ditt søsken da h*n er noe skrøpelig og etterhvert havner på pleiehjem.

Så dør ditt søsken og du har i oppgave å ordne med alt i forhold til rydding etc. Siden du har vært den nærmeste familie og støtte i mange år så vet du hvor alle verdisaker, viktige brever etc. ligger. Det er din oppgave å ordne opp i dette.

Du finner testamentet til ditt søsken og der står det at ditt eldste barn skal arve halvparten av ditt søsken og dens avdøde partner. Den andre halvparten går til partnerens søskens eldste barn (det er to barn der også.)

Du vet at hvis du legger til side dette testamentet så vil arven gå til deg og det søskenet som er på andre siden, og den arven vil igjen bli fordelt likt på dine to barn og det andre søskenes to barn.

Hvis du er ærlig så vil kun et av to søsken få arven.

Du finner også ut at smykker og klokker etter dem går til ditt eldste barns to barn igjen. Ingen ting går til ditt yngste barn. Ingen ting går heller til det yngste barnet av de to på andre siden.

Ditt yngste barn har hjulpet disse menneskene veldig mye i oppveksten, feiret jul der alene som selskap, reparert ting ol. Ditt eldste barn var flinkere til å besøke på pleiehjemmet ol.

De to barna på den andre siden har ingen hatt særlig nær kontakt med ditt søsken.

Testamentet er skrevet for mange år siden, tillegget med smykkene og klokkene er skrevet i senere tid.

Vi snakker om en arv på vel over et par millioner her.

Selv er du greit stilt, du er godt voksen og har det du trenger, du trenger ikke arven til deg selv.

Hva gjør du som mor/far?

[Gjest policy]

Dette er en extrem situasjon, nesten uløsøelig etisk, men juridisk er enkel.

Men det er et simpelt skrevet testamente. Det kan jo spekuleres i om det kan være skrevet under spesielle situasjoner siden det er et såpass gammelt testamente.

Selv ville jeg nok valgt og legge frem testamentet, men oppfordret guttene å likevel dele seg i mellom etter at oppgjøret var over. Vet skulle la seg gjøre viss de har et ok søskenforhold. Men såre følelser er vel ikke til og komme utenom.

Å føle seg verdsatt er viktig, forskjellsbehandling føles urettferdig.

[Gjest prev]

Det er jo enkelt. Ha respekt for avdødes uttrykte ønske. Vedkommendes vurderinger, vilje og preferanser er og var annerledes enn dine. Så enkelt - og så vanskelig - er det.

[Gjest Pontiac]

Dette er en extrem situasjon, nesten uløsøelig etisk, men juridisk er enkel.

Men det er et simpelt skrevet testamente. Det kan jo spekuleres i om det kan være skrevet under spesielle situasjoner siden det er et såpass gammelt testamente.

Selv ville jeg nok valgt og legge frem testamentet, men oppfordret guttene å likevel dele seg i mellom etter at oppgjøret var over. Vet skulle la seg gjøre viss de har et ok søskenforhold. Men såre følelser er vel ikke til og komme utenom.

Å føle seg verdsatt er viktig, forskjellsbehandling føles urettferdig.

Dette skjedde nemmelig noen bekjente av meg for en god stund tilbake.

Har tenkt mye på det i ettertid hvor vanskelig det må være å være forelder i en slik situasjon.

Den voksne personen jeg nevnte er ikke av det slaget som ber dem dele eller noe, h*n mener at det som tilhører noen styrer de med selv.

Vedkommende la altså frem testamentet og det ene barnet fikk halve formuen. Men jeg skjønte at vedkommende hadde tenkt tanken og at vedkommende følte det vanskelig at kun et av siden barn ble tilgodesett.

Det var en sjokk for alle som kjente dem hvordan testamentet fordelte.

Kontakten mellom barna er grei men det har ikke vært delt noe etterpå. Hva de to barna på andre siden har gjort vet jeg ikke.

Synes fryktelig synd på det søskenet som ble uten noe. Den første tiden så var nok vedkommende veldig sår og hadde mange tanker om h*n hadde gjort noe galt ol.

Ting har roet seg for lenge siden, men jeg tenker på det innimellom.

Aner faktisk ikke hva jeg ville gjort selv i en slik situasjon. Vet jo hva som er rett, men så fælt da å "være med på" slik deling mellom de to barna du er så glad i.

Som du sier, det som virkelig smerter er jo forskjellsbahandlinga, tankene og følelsene til den ene. Det ene barnet var jo som en datter/sønn av dette paret som ung, var der i alle sommerferier osv.

Det med arv har jeg aldri skjønt meg på, heldigvis har jeg aldri vært i en arvsituasjon selv.

[Gjest Signert]

Jeg ville definitivt fulgt avdødes ønske. Det er en persons rett å kunne bestemme over hva som skal skje med formuen etter at vedkommende er død. Dette bør respekteres fullt og helt. Hadde min barnløse tante testamentert en vesentlig del av formuen sin til min bror, ville jeg respektert dette. Uten tvil.

[Gjest Pontiac]

Jeg ville definitivt fulgt avdødes ønske. Det er en persons rett å kunne bestemme over hva som skal skje med formuen etter at vedkommende er død. Dette bør respekteres fullt og helt. Hadde min barnløse tante testamentert en vesentlig del av formuen sin til min bror, ville jeg respektert dette. Uten tvil.

Det var det vedkommende gjorde også, men jeg skjønte at det hadde sneket seg inn en tanke om fremtiden siden vedkommende var det eneste mennesket som viste om testamentet og som hadde tilgang til det.

Ikke lett å være forelder alltid, vi vet jo hva som er rett, men vondt må det jo gjøre å være i en slik situasjon kan jeg forestille meg.

[Elis31]

Jeg trodde det var sterke formkrav til testamente, må underskrives av vitne etc. Slik at det da vet uansett andre om hva som står der.

Synes og det var urettferdig. Jeg synes og de kunne oppfordre til å dele men...

[Gjest Pontiac]

Jeg trodde det var sterke formkrav til testamente, må underskrives av vitne etc. Slik at det da vet uansett andre om hva som står der.

Synes og det var urettferdig. Jeg synes og de kunne oppfordre til å dele men...

Tror det var slik at testamentet kun er gyldig så lenge orginalen er i hende.

At ikke kopier regnes som gyldig.

Trist situasjon dette her, kanskje derfor jeg tenker en del på det. Hvor ille jeg ville følt meg som forelder i en slik situasjon.