Takkedilemma - hva nå??

[Gjest Persille]

Lang historie kort:

Liten affære med kollega (stort firma, jobber ikke sammen, og treffes ikke tilfeldig), har flørtet siden sommeren, sex i fylla, sex uten fyll, alt er fint, kollega har lite "fritid" og har samtidig hatt dødsfall i familien = tankene litt fjerne. Jeg gjorde klart fra begynnelsen at jeg ikke ville starte på noe om det ikke var noe mer enn sex, han var enig.

Han har ikke benyttet seg av alle muligheter - så det er innlysende ikke bare sex for ham heller.

Han er forelsket i meg,jeg er verdens beste, vakreste, snilleste, mest fantastiske osv - alle komplimenter og vakre ord som finnes er sagt.

Han erklærer det edru, og ennå mer i fylla - da gjerne veldig sentimental.

Men, for mye frem og tilbake for meg - stiller litt til veggs, hva er det egentlig han vil?

Så; han vil starte sin egen familie, ikke "overta" min = han har problemer med at jeg har Billa.

Jeg sint og såret, han lei seg, han ringer i fylla og begjærer sin kjærlighet - men det endrer likevel ikke panikken for barnet.

Jeg holder meg litt unna, han gjør det ikke.

Jeg ordner julegave og legger på plassen hans uten lapp, han skjønner det er meg, ringer og sier han har dårlig samvittighet for at han ikke har gjort noe - jeg sier han bare kan drite i det, det hadde vært enkelt og ordne om han ville.

Litt frem og tilbake på sms etter det - til slutt sier jeg at nok er nok, jeg vil ikke snakke med ham før vi er tilbake på jobb etter nyttår, jeg har nok å tenke på nå om jeg ikke skal tenke på at han er dust i tillegg.

Liker jeg ham? Selvfølgelig. Hvor godt? Usikkert...

Men så sender han blomster som jeg får levert på døren i dag... Kortet; "ingen baktanker - bare en hyggelig julehilsen".

Javel? Så hva gjør jeg da? Sender en sms og takker? Later som ingenting?

Jeg hater sånne ting som dette!

Det er vel vanlig høflighet å takke? Men jeg vil ikke at han skal tro at jeg ikke er sur lenger, for det er jeg....

[Gjest Wita]

"Men, for mye frem og tilbake for meg - stiller litt til veggs, hva er det egentlig han vil?"

Jeg tar tak i det du skriver her. Jeg tror det er litt typisk jenter å ville ha dette klart for seg sånn med det samme. Men det er ikke så lett tror jeg vite eksakt hva man vil, før man har blitt ordentlig kjent med hverandre.

Jeg ville ha tatt det helt med ro og la ting få utvikle seg uten å legge planer og uten å tenke så mye på hva han vil. Det er ikke så unaturlig (tror jeg) å være litt usikker når det er barn inne i bildet fra før. Er ikke så sikkert at det er et dårlig tegn ved han som person, men kanskje tvert i mot. Han skjønner at det er et ansvar.

Når han har blitt ordentlig kjent med deg og dere får en trygghet i forholdet, tror jeg at han lettere vil akseptere Billa.

Jeg ville ha ringt å takket for blomstene.

[Gjest Persille]

"Men, for mye frem og tilbake for meg - stiller litt til veggs, hva er det egentlig han vil?"

Jeg tar tak i det du skriver her. Jeg tror det er litt typisk jenter å ville ha dette klart for seg sånn med det samme. Men det er ikke så lett tror jeg vite eksakt hva man vil, før man har blitt ordentlig kjent med hverandre.

Jeg ville ha tatt det helt med ro og la ting få utvikle seg uten å legge planer og uten å tenke så mye på hva han vil. Det er ikke så unaturlig (tror jeg) å være litt usikker når det er barn inne i bildet fra før. Er ikke så sikkert at det er et dårlig tegn ved han som person, men kanskje tvert i mot. Han skjønner at det er et ansvar.

Når han har blitt ordentlig kjent med deg og dere får en trygghet i forholdet, tror jeg at han lettere vil akseptere Billa.

Jeg ville ha ringt å takket for blomstene.

Jeg skjønner at det er naturlig - jeg ville bare vite at jeg ikke bare var leketøy så lenge det varte, fordi jeg var i ferd med å forelske meg. Og jeg ville ikke gjøre det om han ikke ville noe mer - for da ville jeg bare blitt lei meg.

Men nå har jeg blitt det uansett, så da er jeg like langt

[ShitDiddelyDo]

Jeg ville takket. Men det er bare fordi jeg er så jævla snill og grei, og så uhyre plaget av dårlig samvittighet for ingenting, og jeg ville fått dårlig samvittighet hvis jeg gikk og visste at hun gikk og håpet på en takk - noe han naturligvis gjør.

På den annen side vet jeg ikke hvor sur du er på ham, og han kommer jo til å tro at alt er greit igjen dersom du takker og bukker. Det er vel derfor han sendte blomstene - for jeg kjøper ikke den "uten baktanke"-greia.

Det er klart han har baktanker i forhold til å få deg på gli igjen. Det ville i hvert fall jeg hatt hvis jeg var ham og hadde sendt blomster.

Alt vi gjør i forhold til det motsatte kjønn styres av baktanker.

[Gjest Wita]

Jeg skjønner at det er naturlig - jeg ville bare vite at jeg ikke bare var leketøy så lenge det varte, fordi jeg var i ferd med å forelske meg. Og jeg ville ikke gjøre det om han ikke ville noe mer - for da ville jeg bare blitt lei meg.

Men nå har jeg blitt det uansett, så da er jeg like langt

Jeg tror ikke du bare er noe leketøy. Det høres ikke slik ut.

Men å vite om han vil noe mer er ikke så lett å vite før dere har vært sammen en stund. Ikke for deg heller vel?

[Mista nikket]

Han har problemer med barnet ditt sier du, hva slags problemer? For meg hadde det vært full pakke, take it ot leave it. Han bare må godta barnet, for det kommer jo først

[punky brewster]

Send en kort takk, men ikke noe mer. And fuck him, la han seile sin egen sjø, ikke bruk energi på en mann som ikke vil "overta din familie" Sånnt bør de manna ta standpunkt til før de involverer seg med damer med barn fra før. Enten tar de hele pakka eller så lar de vær

[Gjest Persille]

Jeg ville takket. Men det er bare fordi jeg er så jævla snill og grei, og så uhyre plaget av dårlig samvittighet for ingenting, og jeg ville fått dårlig samvittighet hvis jeg gikk og visste at hun gikk og håpet på en takk - noe han naturligvis gjør.

På den annen side vet jeg ikke hvor sur du er på ham, og han kommer jo til å tro at alt er greit igjen dersom du takker og bukker. Det er vel derfor han sendte blomstene - for jeg kjøper ikke den "uten baktanke"-greia.

Det er klart han har baktanker i forhold til å få deg på gli igjen. Det ville i hvert fall jeg hatt hvis jeg var ham og hadde sendt blomster.

Alt vi gjør i forhold til det motsatte kjønn styres av baktanker.

Og nettopp derfor er det ikke bare å ringe og takk

[Gjest Persille]

Han har problemer med barnet ditt sier du, hva slags problemer? For meg hadde det vært full pakke, take it ot leave it. Han bare må godta barnet, for det kommer jo først

Men da velger han heller å ikke ha noe forhold inntil videre - fordi han ikke vil "overta" en annens barn...

[Gjest Persille]

Send en kort takk, men ikke noe mer. And fuck him, la han seile sin egen sjø, ikke bruk energi på en mann som ikke vil "overta din familie" Sånnt bør de manna ta standpunkt til før de involverer seg med damer med barn fra før. Enten tar de hele pakka eller så lar de vær

Glimrende, det var svaret jeg ville ha

[ShitDiddelyDo]

Og nettopp derfor er det ikke bare å ringe og takk

Kommer an på hvor sur du er på ham og hvor mye du ser deg villig til å svelge.

[Mista nikket]

Men da velger han heller å ikke ha noe forhold inntil videre - fordi han ikke vil "overta" en annens barn...

Da synes jeg at han får la være å ha noe forhold til deg. Du bør la han tenke seg om, du og barnet, eller ikke. Er det at det er et barn eller at du har en fortid som er det største problemet?

[Gjest Persille]

Kommer an på hvor sur du er på ham og hvor mye du ser deg villig til å svelge.

Sur er kanskje ikke rette ordet å bruke...

Men, jeg synes det var unødvendig å innlede noe som helst med meg når han har sånn panikk for Billa, og ennå mer unødvendig å ringe meg i fylla for å fortelle hvor fantastisk jeg er (og gjerne bekrefte det i edru tilstand på mandag) - men ikke følge det opp med handling.

Slitsomt å forholde seg til...

Og om jeg ikke kan ha en høyere prioritet enn snittet av de han omgås/snakker med, så ser jeg ikke helt hensikten med å være noe mer enn kolleger heller.

[Gjest Persille]

Da synes jeg at han får la være å ha noe forhold til deg. Du bør la han tenke seg om, du og barnet, eller ikke. Er det at det er et barn eller at du har en fortid som er det største problemet?

Fortiden preger ham ikke i det hele tatt, det er barnet.

Han vil rett og slett starte sin egen familie fra skratch, og da passer det ikke i glansbildet at jeg allerede har med meg en liten familiedel...

[Mista nikket]

Fortiden preger ham ikke i det hele tatt, det er barnet.

Han vil rett og slett starte sin egen familie fra skratch, og da passer det ikke i glansbildet at jeg allerede har med meg en liten familiedel...

a burde jo det si deg nok, hva betyr mest han eller barnet ditt? Hva sier hjetet ditt? Er du villig til å gi opp barnet for å tilfredsstille hans bilde av en familie?

[Gjest Persille]

a burde jo det si deg nok, hva betyr mest han eller barnet ditt? Hva sier hjetet ditt? Er du villig til å gi opp barnet for å tilfredsstille hans bilde av en familie?

Nei, selvfølgelig er jeg ikke det - det er jo nettopp derfor jeg har sagt at jeg ikke vil ha noe mer med ham å gjøre heller.

Jeg gidder ikke forholde meg til noen som ikke klarer å forholde seg til alt som følger med meg, men det som irriterer meg er at han visste om alt dette på forhånd, han kjente meg lenge før dette begynte. Og om han synes den delen var så ille - kunne han latt være å innlede noe i det hele tatt.

Nå har jeg sagt jeg ikke vil snakke med ham før vi er tilbake på jobb, og da som helt vanlige kolleger - men så sender han altså blomster, og jeg blir tvunget til å gjøre et eller annet.

Jeg ringte og takket - vanlig høflighet, og han oppnådde akkurat det han ville - igjen.

Men om jeg ikke hadde gjort det hadde jo det blitt feil også?

[Mista nikket]

Nei, selvfølgelig er jeg ikke det - det er jo nettopp derfor jeg har sagt at jeg ikke vil ha noe mer med ham å gjøre heller.

Jeg gidder ikke forholde meg til noen som ikke klarer å forholde seg til alt som følger med meg, men det som irriterer meg er at han visste om alt dette på forhånd, han kjente meg lenge før dette begynte. Og om han synes den delen var så ille - kunne han latt være å innlede noe i det hele tatt.

Nå har jeg sagt jeg ikke vil snakke med ham før vi er tilbake på jobb, og da som helt vanlige kolleger - men så sender han altså blomster, og jeg blir tvunget til å gjøre et eller annet.

Jeg ringte og takket - vanlig høflighet, og han oppnådde akkurat det han ville - igjen.

Men om jeg ikke hadde gjort det hadde jo det blitt feil også?

Nei, jeg synes ikke det blir feil. Det må jo ta slutt en gang, eller håper du at han vil endre mening? Kanskje han håper du vil gjøre en forandring? Gi beskjed, alt eller ingenting og ikke ta noe mer kontakt enn den som er nødvendig i jobbsammenheng. Noen skjønner ingenting selv om de får det inn med teskjeer. Bryt tvert, kan være vanskelig når følelser er innblandet, men jo lenger det blir dratt ut jo vanskeligere er det å bryte.

[Gjest Persille]

Nei, jeg synes ikke det blir feil. Det må jo ta slutt en gang, eller håper du at han vil endre mening? Kanskje han håper du vil gjøre en forandring? Gi beskjed, alt eller ingenting og ikke ta noe mer kontakt enn den som er nødvendig i jobbsammenheng. Noen skjønner ingenting selv om de får det inn med teskjeer. Bryt tvert, kan være vanskelig når følelser er innblandet, men jo lenger det blir dratt ut jo vanskeligere er det å bryte.

I know...

Og jeg har brutt, jeg har sagt jeg ikke vil snakke med ham, at jeg kommer til å holde meg unna, og at når vi kommer tilbake på jobb til neste år - så blir alt som det var i sommer, helt normale kolleger.

Vi jobber ikke _sammen_ sånn sett, vi er bare ansatt i samme firma, i samme bygg. Men vi har ikke samme arbeidsfelt på noen områder - og treffes bare om vi initierer det selv, evnt. tilfeldig i kantinen eller noe.

Og jeg SKAL holde meg til det - jeg skal ikke ta kontakt, ikke sende mail, ikke sms - ingenting.

Men samtidig synes jeg at jeg må være "stor" nok til å takke, jeg gidder ikke fremstå som bitter og sur - heller som at jeg ikke gidder å bry meg om ham, om du skjønner?

Drit...

[Mista nikket]

I know...

Og jeg har brutt, jeg har sagt jeg ikke vil snakke med ham, at jeg kommer til å holde meg unna, og at når vi kommer tilbake på jobb til neste år - så blir alt som det var i sommer, helt normale kolleger.

Vi jobber ikke _sammen_ sånn sett, vi er bare ansatt i samme firma, i samme bygg. Men vi har ikke samme arbeidsfelt på noen områder - og treffes bare om vi initierer det selv, evnt. tilfeldig i kantinen eller noe.

Og jeg SKAL holde meg til det - jeg skal ikke ta kontakt, ikke sende mail, ikke sms - ingenting.

Men samtidig synes jeg at jeg må være "stor" nok til å takke, jeg gidder ikke fremstå som bitter og sur - heller som at jeg ikke gidder å bry meg om ham, om du skjønner?

Drit...

Får håpe han skjønner det. Noen menn tar all kontakt som invitasjon og tilgivelse for å fortsette. Håper du treffer en mann som er både deg og barnet verdig. Lykke til videre:-)

[frosken]

Har ikke lest de andre svarene du har fått, men jeg ville takket men samtidig kommet med en bemerkning som viste at jeg ikke var ferdig med det som hadde skjedd.

Tror på ærlighet - også i kjærlighet :-)