hva om?

[vanilje]

hva om verden egentlig er annerledes? at ting ikke har skjedd? at jeg kun har sluppet unna fordi han er død? tanken på evig straff gir dødsangst,

hvilket liv er dette? han kunne klart bedre, han kunne ha drept meg når han hadde sjansen, en litt større ladning i halsen, og jeg hadde vært død, før ettårsdagen, ja, det hadde vært best

jeg går på utkanten av verden og puster forsiktig for å ikke forstyrre noen

jeg er av de her i landet som kunne ha ligget død over lengre tid før det hadde blitt oppdaget, en trist tanke, ikke for min del, men for de firbente jeg har ansvar for

har satt på høy musikk, bare for å overdøve happyhappychristmasspirit fra naboene

hva om...

[Stålpa]

Huff - kjenner meg igjen i tankegangen din.

Det er tøft - særlig i disse juletider, men vi må bare prøve tenke positivt. Livet må leves, og vi må nå prøve å leve for oss selv, ingen andre.

Stå på - jeg krysser fingre for deg og alle andre her inne.

Klem

[Gjest skal]

Du hadde vært dypt savnet her inne, hvis det betyr noe.. *klemmer på vanilje*

[thinkerbell]

det er fortid, den er forbi. den lever selvsagt i beste velgående hos deg, men du kan ikke forandre den, desverre. fremtiden derimot.. fremtiden eier du når du har funnet friheten fra fortiden, vanilje. klem til deg lille venn..

[vanilje]

det er fortid, den er forbi. den lever selvsagt i beste velgående hos deg, men du kan ikke forandre den, desverre. fremtiden derimot.. fremtiden eier du når du har funnet friheten fra fortiden, vanilje. klem til deg lille venn..

synes bare jeg blir dårligere og dårligere, når blir det bedre? og håpet, hvor / hva / hvem er det?

[thinkerbell]

synes bare jeg blir dårligere og dårligere, når blir det bedre? og håpet, hvor / hva / hvem er det?

håpet er at du skal få det bedre enn dette. håpet og troen på at du skal vinne tilbake friheten, sjelen din og kroppen din, kort sagt livet ditt. man mister det lett når man sliter vanilje, men skriv det ned -du skal vinne. det vil ta tid dette, du har en lang vei å gå, men du skal klare det. ta i mot hjelpen og føler du ikke at den hjelper så gi tilbakemelding om det. akkurat nå har du trolig mer enn nok med å komme gjennom døgnet, men når du har ork og krefter -så snakk med dem.

alene klarer man seg ikke så lenge.

[vanilje]

håpet er at du skal få det bedre enn dette. håpet og troen på at du skal vinne tilbake friheten, sjelen din og kroppen din, kort sagt livet ditt. man mister det lett når man sliter vanilje, men skriv det ned -du skal vinne. det vil ta tid dette, du har en lang vei å gå, men du skal klare det. ta i mot hjelpen og føler du ikke at den hjelper så gi tilbakemelding om det. akkurat nå har du trolig mer enn nok med å komme gjennom døgnet, men når du har ork og krefter -så snakk med dem.

alene klarer man seg ikke så lenge.

jeg får masse hjelp, mye mye mer enn mange andre, og jeg har flinke folk rundt meg, i hvert fall er 2 av dem veldig ok, virker bare som at det aldri blir nok. er vel blitt avhengig av dem, har ingen venner, er ikke ute av leil bortsett fra til samtaler, snakker ikke med andre mennesker i rl enn med dem. så er vel et savn, etter noe udefinerbart

men flinke er de, men trenger noe mer, noe jeg ikke tror de kan gi meg, av forskjellige grunner

[vanilje]

jeg får masse hjelp, mye mye mer enn mange andre, og jeg har flinke folk rundt meg, i hvert fall er 2 av dem veldig ok, virker bare som at det aldri blir nok. er vel blitt avhengig av dem, har ingen venner, er ikke ute av leil bortsett fra til samtaler, snakker ikke med andre mennesker i rl enn med dem. så er vel et savn, etter noe udefinerbart

men flinke er de, men trenger noe mer, noe jeg ikke tror de kan gi meg, av forskjellige grunner

hmmm (ja, svarer meg selv, føler for å utdype litt mer)

følelsesstyrt...følelsene sier sulten, men er det heller savn? smrten har sitt språk, som jeg ikke har funnet noen oversettelse på, følelsene burde hatt oversiktskart. på modum snakka vi om motorvei i hjernen, men det er ikke lengre snakk om motorvei, med, tja 100km/t, men 1millionmilliard km/t

[thinkerbell]

jeg får masse hjelp, mye mye mer enn mange andre, og jeg har flinke folk rundt meg, i hvert fall er 2 av dem veldig ok, virker bare som at det aldri blir nok. er vel blitt avhengig av dem, har ingen venner, er ikke ute av leil bortsett fra til samtaler, snakker ikke med andre mennesker i rl enn med dem. så er vel et savn, etter noe udefinerbart

men flinke er de, men trenger noe mer, noe jeg ikke tror de kan gi meg, av forskjellige grunner

Et nettverk tar tid å bygge opp når man har vært syk i så lang tid du har. Jeg vet ikke konkret hva du klarer om dagene men litt sosiale aktiviteter når du har krefter og føler deg i stand til det, -kanskje det kan være en start? Jeg tror det er viktig at du har kontakt med noen andre mennesker enn personell/klienter, noen som kan gi deg litt positiv input og energi, og mennesker finnes der.. men det kan sannelig ta tid å stable et godt nettverk på bena.

[vanilje]

Et nettverk tar tid å bygge opp når man har vært syk i så lang tid du har. Jeg vet ikke konkret hva du klarer om dagene men litt sosiale aktiviteter når du har krefter og føler deg i stand til det, -kanskje det kan være en start? Jeg tror det er viktig at du har kontakt med noen andre mennesker enn personell/klienter, noen som kan gi deg litt positiv input og energi, og mennesker finnes der.. men det kan sannelig ta tid å stable et godt nettverk på bena.

er ingen å være sosial med

bare litt mail / sms

men orker ikke gå ut, ikke alene, og det er kun folk som har betalt for det som prater med / til meg, det er sårt

[thinkerbell]

er ingen å være sosial med

bare litt mail / sms

men orker ikke gå ut, ikke alene, og det er kun folk som har betalt for det som prater med / til meg, det er sårt

konkret hvorfor orker du ikke gå ut? er det depresjonen som herjer, eller er det noe annet? angst?

[thinkerbell]

hmmm (ja, svarer meg selv, føler for å utdype litt mer)

følelsesstyrt...følelsene sier sulten, men er det heller savn? smrten har sitt språk, som jeg ikke har funnet noen oversettelse på, følelsene burde hatt oversiktskart. på modum snakka vi om motorvei i hjernen, men det er ikke lengre snakk om motorvei, med, tja 100km/t, men 1millionmilliard km/t

Innlegget skrevet av vanilje i Overgrep

26/12-2006 klokken 05:34

--------------------------------------------------------------------------------

Re: Det er bare meg../bella

sorry skal, var ikke meningen å kapre tråden din...

vil hun kunne hjelpe om hun ser innsiden? hva kan hun gjøre? er ingen som kan gjøre noe.

hmm, tenk om jeg ødelegger for henne med å snakke med henne, hmm, har lest for mye om STS...huff...

- vanilje

hvordan vet du det.. har du noensinne forsøkt å open up?

[vanilje]

konkret hvorfor orker du ikke gå ut? er det depresjonen som herjer, eller er det noe annet? angst?

akkurat nå for tiden er det vel...tja, skadinga som har tatt overhånd..men orker ikke gå ut, sitte alene på bussen, se alle som går sammen med noen, prater med noen, ser min egen ensomhet

ja, er deprimert, har masse angst, storforbruker av sobril nå, men er tom, helligdag

men, hmm... er egentlig innlagt, men nekter å være der, senga står der, lar meg i teorien være innlagt fordi det beroliger behandleren min, hun er bekymra, og da ødelegger jeg for henne

[vanilje]

Innlegget skrevet av vanilje i Overgrep

26/12-2006 klokken 05:34

--------------------------------------------------------------------------------

Re: Det er bare meg../bella

sorry skal, var ikke meningen å kapre tråden din...

vil hun kunne hjelpe om hun ser innsiden? hva kan hun gjøre? er ingen som kan gjøre noe.

hmm, tenk om jeg ødelegger for henne med å snakke med henne, hmm, har lest for mye om STS...huff...

- vanilje

hvordan vet du det.. har du noensinne forsøkt å open up?

spørs hva du legger i å åpne opp...ligger på gulvet i et hjørne under samtalene, tårene triller, i fosterstilling..så hun ser vel

hun vet hva som har skjedd, hun vet jeg sliter, men hva kan hun gjøre? hun kan ikke ta bort smerten, den blir ikke mindre av å dele

[thinkerbell]

spørs hva du legger i å åpne opp...ligger på gulvet i et hjørne under samtalene, tårene triller, i fosterstilling..så hun ser vel

hun vet hva som har skjedd, hun vet jeg sliter, men hva kan hun gjøre? hun kan ikke ta bort smerten, den blir ikke mindre av å dele

Smerten er din, den tilhører deg. Men ved å dele den (og da i langt større grad enn du til nå har gjort) kan du vinne tilbake frihet og fremtid og kontroll over livet ditt.

[vanilje]

Smerten er din, den tilhører deg. Men ved å dele den (og da i langt større grad enn du til nå har gjort) kan du vinne tilbake frihet og fremtid og kontroll over livet ditt.

fortell meg konkret hva jeg skal gjøre for å dele

hva skal jeg si

[thinkerbell]

akkurat nå for tiden er det vel...tja, skadinga som har tatt overhånd..men orker ikke gå ut, sitte alene på bussen, se alle som går sammen med noen, prater med noen, ser min egen ensomhet

ja, er deprimert, har masse angst, storforbruker av sobril nå, men er tom, helligdag

men, hmm... er egentlig innlagt, men nekter å være der, senga står der, lar meg i teorien være innlagt fordi det beroliger behandleren min, hun er bekymra, og da ødelegger jeg for henne

Om det er selvskadingen så trenger du virkelig å komme deg ut. Problemet når man er deprimert er at man, som du vet, -tolker. Man tolker alt og alle negativt. Det er et helvete, men du trenger virkelig annen input enn sykehus, behandlere og medpasienter. Jeg har liten tro på en voldsom bedring for din del, når dagene ser slik ut. Du trenger noen pauser.. et eller annet som er positivt, som tidligere ga deg noe; musikk, film, cafè (tro meg, det sitter virkelig ikke kun lykkelige mennesker på en cafè!), kino, hva som helst bare det gir deg en pause fra smerter og tristhet.

[vanilje]

Om det er selvskadingen så trenger du virkelig å komme deg ut. Problemet når man er deprimert er at man, som du vet, -tolker. Man tolker alt og alle negativt. Det er et helvete, men du trenger virkelig annen input enn sykehus, behandlere og medpasienter. Jeg har liten tro på en voldsom bedring for din del, når dagene ser slik ut. Du trenger noen pauser.. et eller annet som er positivt, som tidligere ga deg noe; musikk, film, cafè (tro meg, det sitter virkelig ikke kun lykkelige mennesker på en cafè!), kino, hva som helst bare det gir deg en pause fra smerter og tristhet.

ja, jeg vet, skal liksom komme meg ut, sol skal visst være bra (men den er på ferie)

men

ikke input fra psykehus etc

input fra ?

burde ha reist min vei

[thinkerbell]

fortell meg konkret hva jeg skal gjøre for å dele

hva skal jeg si

nei, det skal være dine ord og dine valg av ord. din følelse, dine rørelser og ditt blikk.

[thinkerbell]

ja, jeg vet, skal liksom komme meg ut, sol skal visst være bra (men den er på ferie)

men

ikke input fra psykehus etc

input fra ?

burde ha reist min vei

gi blanke i solen, du trenger frisk luft.

Input..input som i pauser. Noen som kan gi litt tyngde på vektskålen slik at depresjon, angst, selvskading får litt motstand.