ensom

[Gjest Sleepless in ...?]

Har egentlig ingen grunn til å føle meg ensom for jeg er mor til verdens snilleste 4-åring og mine foreldre som jeg har et kjempegodt forhold til bor bare et par km unna. Men hver kveld sitter jeg med en tom følelse inni meg og jeg merker at jeg ikke har det helt bra. Er stadig på gråten, men får kun grått ut på kveldene når småtten har lagt seg. Og da kommer det i strie strømmer! Har ikke pratet med noen om dette da jeg til daglig fremstår som glad og fornøyd. Er også veldig stolt så det skal mye til for at jeg skal vise noen at jeg ikke er den sterke personen som alle tror jeg er. Vet nesten ikke hvorfor jeg skrev dette, men vil vel kanskje høre om det er flere der ute som føler seg ensomme selv om de egentlig ikke er det...

[Glimtipper]

Har du venner? Har du et kjærlighetsliv?

Om en eller begge av disse mangler, så kan du godt føle deg ensom. De fleste trenger mer enn foreldrene sine og barna sine.

[Gjest Ensom nå]

Jepp, vet hvordan du har det.... Er faktisk gift, men har ingen kontakt med min kone. Vi er enige om skilsmisse, men venter til guttungen hennes er ferdig med barneskolen her vi bor. Da skal vi skilles.

Ensom kan man være om man er singel eller ei...

[Gjest flisa _,,,_c",)_,,,_]

Du mangler at en voksen tar i deg . . gnir deg på ryggen, tar tærne sine mot dine i sengen eller borte hos andre.

Mangle på kroppskontakt kan gjøre en ensom.

Det husker jeg fra jeg bodde for meg selv. Barna kunne ikke erstatte det.

*klemmer*

[Gjest Sleepless in ...?]

Har du venner? Har du et kjærlighetsliv?

Om en eller begge av disse mangler, så kan du godt føle deg ensom. De fleste trenger mer enn foreldrene sine og barna sine.

Har venner, men alle er opptatt med sine familier og sannheten er vel at det er sjeldnere og sjeldnere mellom hver gang vi prates. Kjærlighetsliv... njaa, har datet en fyr i et par mndr, men har innsett at det ikke kommer til å bli noe seriøst og det er jo det jeg ønsker. Har jo også en x oppi alt dette her som har et nytt forhold og det gjør vel ikke saken akkurat lettere. Skulle ønske jeg var en bedre person som kunne ønske han til lykke med det, men istedenfor blir det bare småkrangling. Og ikke tro at det er fordi jeg vil ha han tilbake for det vil jeg absolutt ikke. Det er nok bare savnet etter et fast forhold, og at årene bare suser forbi og jeg liksom mister håpet.