prate med andre, inni tankene...

[miamigo]

Har så lenge jeg kan huske, prata med andre mennesker inni hodet mitt.. gjerne på engelsk.. Det gjelder ting som kan være vanskelige, eller ting jeg grubler over.. noen som skjønner hva jeg mener, og evt vet hvorfor?? Menneskene jeg "prater med", er noen jeg gjerne skulle pratet med, men det er jo lettere å prate - inni tankene.. Har nok vanskelig for å stole fullt og helt på andre mennesker. Har ikke gått til behandling hos noen, og forsøker, og ønsker veldig gjerne å prate med andre, men får det liksom ikke til... Pyse...?

[vanilje]

Jeg har lange samtaler / diskusjoner inni hodet mitt med bl.a behandlere. Det kan være om ting jeg ikke får sagt tydelig nok ellers, eller ting jeg har blitt såret for. Er veldig flink til å si min mening inni hodet.

Hvis det blir veldig mange sånne samtaler, så skriver jeg det tilslutt ned. Merker det roer seg da. Bare få det ned på et papir, ikke for at noen skal lese.

Håper du skjønner hva jeg mener..

[destgirl]

jeg kjenner meg veldig igjen, jeg husker at det begynte langt tilbake..

hvis jeg savner noen som vil være der for meg, så later jeg som de er her og ¨å prater jeg med de i hodet, hvis det er noe jeg skulle fått sagt annerledes, eller ikke blitt forstått har jeg samtaler..

ellers så bare hvis jeg har mye som skulle blitt sagt, så skjer dt bare slik..

du er iallefall ikke pyse, troe det bare er kroppen som viser at du kan snakke. og frem til du er klar for det skjer det slik.. og kansje etter å, tro det kan være positivt egentlig..

håper du finner ut av det..

[miamigo]

Jeg har lange samtaler / diskusjoner inni hodet mitt med bl.a behandlere. Det kan være om ting jeg ikke får sagt tydelig nok ellers, eller ting jeg har blitt såret for. Er veldig flink til å si min mening inni hodet.

Hvis det blir veldig mange sånne samtaler, så skriver jeg det tilslutt ned. Merker det roer seg da. Bare få det ned på et papir, ikke for at noen skal lese.

Håper du skjønner hva jeg mener..

Litt godt å se at andre har det på samme måte.. Kanskje kommer en dag då det kjenns like naturlig å si det til en person utenfor hodet også.. håper det..!

[miamigo]

jeg kjenner meg veldig igjen, jeg husker at det begynte langt tilbake..

hvis jeg savner noen som vil være der for meg, så later jeg som de er her og ¨å prater jeg med de i hodet, hvis det er noe jeg skulle fått sagt annerledes, eller ikke blitt forstått har jeg samtaler..

ellers så bare hvis jeg har mye som skulle blitt sagt, så skjer dt bare slik..

du er iallefall ikke pyse, troe det bare er kroppen som viser at du kan snakke. og frem til du er klar for det skjer det slik.. og kansje etter å, tro det kan være positivt egentlig..

håper du finner ut av det..

Håper også jeg finner ut av det.. Tørr nesten ikke begynne å prøve å prate med noen på ordentlig, da jeg er redd jeg ikke skal klare å stoppe.. Det er jo så utrolig mange rare tanker der inne... Jeg prater jo om andre ting, men det som fins der inne, er tryggest å holde der.. Men jeg håper tryggheten kommer ..en dag..

[Gjest Liljen - www.liljensverden.piczo.com]

Jeg har lange samtaler / diskusjoner inni hodet mitt med bl.a behandlere. Det kan være om ting jeg ikke får sagt tydelig nok ellers, eller ting jeg har blitt såret for. Er veldig flink til å si min mening inni hodet.

Hvis det blir veldig mange sånne samtaler, så skriver jeg det tilslutt ned. Merker det roer seg da. Bare få det ned på et papir, ikke for at noen skal lese.

Håper du skjønner hva jeg mener..

Haha... jeg måtte le litt nå. Jeg ser det for meg, liksom. =)

Jeg gjør akkurat det sammen. Prater MASSE med behandlerne mine i tankene mine. Til og med den psykologen jeg ikke lenger går til. Forteller det som er vankselig, som jeg kan ikke fikk dagt. På denne måten får jeg liksom en sjanse til å si det riktig. Man vet jo ofte hva reaksjonene til behandleren blir. Ellers blir en bare som jeg vil den skal bli...

Også snakker jeg med andre folk opp i hodet mitt. Og hør her; JEG TIL OG MED KASTER TING PÅ FOLK INNI TANKENE MINE... Slå den du!!!

Tror dette er et ganske så vanlig fenomen. Og ikke bare for oss som har litt mer bagasje enn ellers. Tror både Ola- og Kari Normann gjør dette fra tid til annen. Selv gjør jeg det hver eneste dag.

Tror ikke vi har vondt av det.

[Gjest doodles]

Jeg har lange samtaler / diskusjoner inni hodet mitt med bl.a behandlere. Det kan være om ting jeg ikke får sagt tydelig nok ellers, eller ting jeg har blitt såret for. Er veldig flink til å si min mening inni hodet.

Hvis det blir veldig mange sånne samtaler, så skriver jeg det tilslutt ned. Merker det roer seg da. Bare få det ned på et papir, ikke for at noen skal lese.

Håper du skjønner hva jeg mener..

Oi, så jeg er ikke helt rar, altså. Jeg har aldri vært hos noen slags behandlere annet enn de inni hodet mitt, men det er som du skriver - jeg får liksom sagt alt jeg skal da. Får fram meningene mine på den måten jeg kunne tenkt meg i virkeligheten, men har så vanskelig for å få til. Hvis jeg står midt i en krangel eller diskusjon blir alltid så stressa at jeg glemmer halvparten av det jeg skulle ha sagt. Jeg er av den typen som dessverre kommer på 5 min for sent noe som jeg virkelig brde sagt. Det er kjipt, det! :-)

[destgirl]

Håper også jeg finner ut av det.. Tørr nesten ikke begynne å prøve å prate med noen på ordentlig, da jeg er redd jeg ikke skal klare å stoppe.. Det er jo så utrolig mange rare tanker der inne... Jeg prater jo om andre ting, men det som fins der inne, er tryggest å holde der.. Men jeg håper tryggheten kommer ..en dag..

ja håper å du tør en dag, for det gjør godt å dele det som er der inne.. men det man ikke klarer eller tør å prate om, kan man jo skrive om.. sånn som her.. det kan å hjelpe.. for det kommer jo ut.. en forsiktig start..

masse lykke til, jeg vet hvordan du har det.. men jeg vet også hvor godt det kan være å dele..

så håper en dag du klarer å begynne å nøste opp..

en lykke til klem