Og slik har det gått nå...

[Gjest Hyllebæra]

Det høres nesten ut som hun har et problem av noe slag...Fødselsdepresjon? Har hun en mann du kan snakke med om dette?

Jeg blir nesten litt bekymra for babyen oppi dette her...

Tja, mannen er jo som sagt bortreist på jobb i utlandet og kommer ikke hjem før langt uti januar. Tror neppe han kommer hjem på grunn av dette for han fikk ikke fødselspermisjon engang (igjen, jeg var hos henne og hjelpe henne den første tiden med babyen frem til samboeren kom hjem). Tror heller kanskje en bør forhøre seg med de som hun er sammen med daglig i byen hun bor. Hun har også endel hjelp i svigerfamilien.

[Mrs. Wallace]

Her skjer det så mye forandringer at det nesten er vanskelig å følge med.

Uansett så har vi fått rensket luften da moren min kom hjem i kveld. Søstra mi påstår at oppførsele kom av at hun har vondt i hodet og at hun er trøtt. Likevel benekter hun endel episoder, men det henger vi oss ikke oppi. Det endte opp med at hun ikke reiser likevel i morgen (det er vanskelig med reisemåter da vi befinner oss litt øde til nå). Moren min har nå lagt seg inne hos babyen og siden hun skal på tidligvakt i morgen så skal jeg overta når hun drar på jobb fordi søstra mi sier hun ikke klarer når hun er så "dårlig". Jeg tror innerst inne (og etter å ha sett på kropsspråket hennes) at hun faker hele hodepinen, men vi kan ikke nekte å passe barnet heller når hun har det sånn. Moren min sa i sted til meg at hun tror det er noe fødselsdepresjon inne i bildet, så jeg håper hun tar tak i det. Hun jobber jo innen slikt så hun bør ha peiling.

Vi kan jo ikke nekte å ta babyen når hun drar opp sykekortet sitt heller. Hun nevnte ikke at hun følte seg dårlig før min mor kom hjem, men vi kan ikke gamble på det heller.Det er uansett en ekkel følelse når en føler at noen snurrer deg hardt rundt lillefingeren...

Jeg håper søsteren din får den oppfølgingen hun trenger. Hun har åpenbart problemer - og dessverre går dette også ut over dere.

Sett ned foten overfor urimelige krav, men sørg allikevel for å være tydelig på at du gjerne er der for henne, bare ikke til de ytterlighetene hun forventer.