Togli

[Gjest Debra irl]

Du? Jeg sliter litt med å huske ting fra tegnspråkkurset- merker at jeg ikke holder det vedlike for å si det sånn. Spesielt gjelder det TOK. Men er det noe dere bruker mye? Kursholderen vår brukte mye tid på det og jeg sliter med å huske.... Men altså, er det mye brukt?

[Gjest togli]

Hei:-)

Du mener TMFOK (tegn med fast oral komponent) eller faste tegnuttrykk der munnstillingen er helt ulik munnstillingen i norsk?

Det blir mye brukt blant døve, ja. Når døve kommuniserer med hørende som ikke har et flytende tegnspråk, så unngår vi ofte å bruke TMFOK (avhenger av hvor flink den hørende er i tegnspråk). Da bruker vi oftere tegn med samme munnstilling som på norsk.

Ta f.eks. uttrykket 'HAR-IKKE-PEILING'. Hvis du husker det uttrykket, så har det strak peke- og tommelfinger (resten av hånda er knytta) hvor haka er plassert nedi "vinkelen". Hånda dras nedover og spissen på tommel- og pekefinger møtes. Samtidig lager du munnstillingen 'YF'. Jeg ville ikke brukt det tegnet til en uerfaren ts-bruker, men heller valgt et annet ord der jeg kunne brukt tegnene for "jeg vet ikke" ('VET IKKE PEK-jeg').

Det finnes en video og et hefte med 40 faste tegnuttrykk, dersom du ønsker å huske flere slike tegn.

Jeg kan på det varmeste anbefale denne CD-rommen:

http://www.mamut.no/moller

Lykke til:-)

[Gjest Aviaana]

Hei:-)

Du mener TMFOK (tegn med fast oral komponent) eller faste tegnuttrykk der munnstillingen er helt ulik munnstillingen i norsk?

Det blir mye brukt blant døve, ja. Når døve kommuniserer med hørende som ikke har et flytende tegnspråk, så unngår vi ofte å bruke TMFOK (avhenger av hvor flink den hørende er i tegnspråk). Da bruker vi oftere tegn med samme munnstilling som på norsk.

Ta f.eks. uttrykket 'HAR-IKKE-PEILING'. Hvis du husker det uttrykket, så har det strak peke- og tommelfinger (resten av hånda er knytta) hvor haka er plassert nedi "vinkelen". Hånda dras nedover og spissen på tommel- og pekefinger møtes. Samtidig lager du munnstillingen 'YF'. Jeg ville ikke brukt det tegnet til en uerfaren ts-bruker, men heller valgt et annet ord der jeg kunne brukt tegnene for "jeg vet ikke" ('VET IKKE PEK-jeg').

Det finnes en video og et hefte med 40 faste tegnuttrykk, dersom du ønsker å huske flere slike tegn.

Jeg kan på det varmeste anbefale denne CD-rommen:

http://www.mamut.no/moller

Lykke til:-)

Hei Togli. Slenger meg på denne tråden også.

Har de fleste døvetolker god nok kjenneskap til TOK?. Eller er det slik at døve modererer språket sitt når de bruker tolk?. Det må jo være veldig vanskelig for en nybegynner i tegnspråk og lære språket ordentlig når de døve forenkler språket sitt eller utelukker viktige grammatiske komponenter for å lette kommunikasjonen.

Vet du forresten om en oppdatert liste med døvetolker i Oslo?.

[Gjest Debra irl]

Hei:-)

Du mener TMFOK (tegn med fast oral komponent) eller faste tegnuttrykk der munnstillingen er helt ulik munnstillingen i norsk?

Det blir mye brukt blant døve, ja. Når døve kommuniserer med hørende som ikke har et flytende tegnspråk, så unngår vi ofte å bruke TMFOK (avhenger av hvor flink den hørende er i tegnspråk). Da bruker vi oftere tegn med samme munnstilling som på norsk.

Ta f.eks. uttrykket 'HAR-IKKE-PEILING'. Hvis du husker det uttrykket, så har det strak peke- og tommelfinger (resten av hånda er knytta) hvor haka er plassert nedi "vinkelen". Hånda dras nedover og spissen på tommel- og pekefinger møtes. Samtidig lager du munnstillingen 'YF'. Jeg ville ikke brukt det tegnet til en uerfaren ts-bruker, men heller valgt et annet ord der jeg kunne brukt tegnene for "jeg vet ikke" ('VET IKKE PEK-jeg').

Det finnes en video og et hefte med 40 faste tegnuttrykk, dersom du ønsker å huske flere slike tegn.

Jeg kan på det varmeste anbefale denne CD-rommen:

http://www.mamut.no/moller

Lykke til:-)

Vi mener det samme. Men på kurset til odf, kalte de det TOK, men det er det samme ja.

Skal kjøpe materiell. Takk takk!

[Gjest togli]

Hei Togli. Slenger meg på denne tråden også.

Har de fleste døvetolker god nok kjenneskap til TOK?. Eller er det slik at døve modererer språket sitt når de bruker tolk?. Det må jo være veldig vanskelig for en nybegynner i tegnspråk og lære språket ordentlig når de døve forenkler språket sitt eller utelukker viktige grammatiske komponenter for å lette kommunikasjonen.

Vet du forresten om en oppdatert liste med døvetolker i Oslo?.

Man blir ikke godkjent døvetolk dersom man ikke kan bruke TMFOK. Det finnes nok fortsatt noen tolker som ikke er godkjente. Grunnen er at man mange steder mangler tolker.

Det er klart at det kan være en fordel av vi døve prater språket vårt slik det skal prates, men noen ganger går det så tregt når hørende skal avlese oss. Da velger man gjerne letteste utvei, selv om det kanskje ikke er like lurt;-)

Jeg er usikker på hvor man kan få tak i oppdaterte lister over tegnspråktolker. Spørs om de har lov å legge ut navn på nettet?

Her er iallefall hjemmesiden:

http://www.storby.oslo.kommune.no/tolketjenesten_i_oslo/

[Gjest togli]

Vi mener det samme. Men på kurset til odf, kalte de det TOK, men det er det samme ja.

Skal kjøpe materiell. Takk takk!

Det er nok slik at man har begynt å kalle det TOK, ja. Når jeg studerte tegnspråk på UiO, kalte vi det TMFOK. Jeg vet dette uttrykket har vært omdiskutert, da det blir litt feil å kalle det tegn med fast oral komponent. Jeg tipper de har droppa "fast" og dermed blir det TOK. Det er nok fordi den orale komponenten kan variere litt...

[Gjest Aviaana]

Man blir ikke godkjent døvetolk dersom man ikke kan bruke TMFOK. Det finnes nok fortsatt noen tolker som ikke er godkjente. Grunnen er at man mange steder mangler tolker.

Det er klart at det kan være en fordel av vi døve prater språket vårt slik det skal prates, men noen ganger går det så tregt når hørende skal avlese oss. Da velger man gjerne letteste utvei, selv om det kanskje ikke er like lurt;-)

Jeg er usikker på hvor man kan få tak i oppdaterte lister over tegnspråktolker. Spørs om de har lov å legge ut navn på nettet?

Her er iallefall hjemmesiden:

http://www.storby.oslo.kommune.no/tolketjenesten_i_oslo/

jeg så en slik liste en gang på nettet, med tolker som var ferdige i 2000. Kanskje de ikke hadde lov til å ha den der pga loven om personvern?. Skulle gjerne ha sjekket om noen gamle klassekamerater ble døvetolker, eller om de sluttet før de ble ferdige.

[Gjest togli]

jeg så en slik liste en gang på nettet, med tolker som var ferdige i 2000. Kanskje de ikke hadde lov til å ha den der pga loven om personvern?. Skulle gjerne ha sjekket om noen gamle klassekamerater ble døvetolker, eller om de sluttet før de ble ferdige.

Det kan jo høres sannsynlig ut at de ikke har lov til å lage en slik liste. Her hjemme får vi en liten "avis" fra døvesenteret. Der står navn på alle ansatte tolker i fylket vårt. Godt mulig Oslo har en slik også...

[flisa]

Det kan jo høres sannsynlig ut at de ikke har lov til å lage en slik liste. Her hjemme får vi en liten "avis" fra døvesenteret. Der står navn på alle ansatte tolker i fylket vårt. Godt mulig Oslo har en slik også...

Jeg har vært på en nettside hvor det er flere døve som har hjemmesider -og de skriver ikke sånn som du til hverandre - de skriver omtrent sånn:

"Bra meg, bra du? jobb i går, kjedelig."

See?

er det vanlig?

[Gjest togli]

Jeg har vært på en nettside hvor det er flere døve som har hjemmesider -og de skriver ikke sånn som du til hverandre - de skriver omtrent sånn:

"Bra meg, bra du? jobb i går, kjedelig."

See?

er det vanlig?

Hehe, greit beskrevet ;-)

Nå er det jo slik at de fleste døve har tegnspråk som førstespråk. Talespråk er i praksis utilgjengelig for døve og skriftspråket ligner på talespråket (grammatikken er f.eks. lik).

Når hørende barn begynner på skolen, kan de alle lydene i språket og dette overfører de så til skrift når de har knekt lesekoden.

Døve barn kan ikke lære lesing på samme måte. Språklyden sier dem ingenting. De må pugge ordbilder og f.eks. lære at ordbildet "ball" har tegnspråktegnet .... Selv dette tar lang tid. De skal altså lære et skriftspråk som ikke har noen som helst sammenheng med hovedmålet.

Enda verre er det at også grammatikken skal innlæres. Tegnspråk og norsk har helt forskjellig grammatikk. Nå skal det døve barnet lære at foran "hus" (som har tegnspråktegnet .....) må man sette artikkelen "et" og ikke "en" eller "ei". Ikke helt enkelt å forklare hvorfor det er akkurat "et" som skal brukes her. Barnet skal også lære at man ikke alltid setter "et" foran og i tillegg skal man bøye "hus" alt etter setningstypen osv osv. Dette er stort sett enkelt og greit for hørende barn som (nesten) har fått det inn med morsmelka ;-)

Det er også døve som er kjempeflinke til å skrive korrekt norsk. Mange av disse døve har lest mye fra de var små. Ikke alle har den samme motivasjonen til å lese (heller ikke de som hører..) og enda verre er det for døve å bli motivert. Det er kjedelig å lese en bok på aldersadekvat nivå, men som man ikke skjønner hele innholdet av (pga norsken). Heldigvis finnes det endel bra "videobøker" på markedet nå, så sånn sett har også døve en viss tilgang til litteratur på sitt eget språk.

Ditt eksempel på hvordan mange døve skriver er ganske riktig. Ordstillingen i tegnspråk er omtrent sånn. Vi bøyer ikke på samme måten som i tale/skriftspråk.

Det som er litt leit er at vi nordmenn på mange måter vuderer folk som intelligent/mindre intelligent pga måten man skriver. Jeg har mange døve venner som skriver kjempedårlig norsk, men som er kjempeintelligente - og omvendt ;-)

[flisa]

Hehe, greit beskrevet ;-)

Nå er det jo slik at de fleste døve har tegnspråk som førstespråk. Talespråk er i praksis utilgjengelig for døve og skriftspråket ligner på talespråket (grammatikken er f.eks. lik).

Når hørende barn begynner på skolen, kan de alle lydene i språket og dette overfører de så til skrift når de har knekt lesekoden.

Døve barn kan ikke lære lesing på samme måte. Språklyden sier dem ingenting. De må pugge ordbilder og f.eks. lære at ordbildet "ball" har tegnspråktegnet .... Selv dette tar lang tid. De skal altså lære et skriftspråk som ikke har noen som helst sammenheng med hovedmålet.

Enda verre er det at også grammatikken skal innlæres. Tegnspråk og norsk har helt forskjellig grammatikk. Nå skal det døve barnet lære at foran "hus" (som har tegnspråktegnet .....) må man sette artikkelen "et" og ikke "en" eller "ei". Ikke helt enkelt å forklare hvorfor det er akkurat "et" som skal brukes her. Barnet skal også lære at man ikke alltid setter "et" foran og i tillegg skal man bøye "hus" alt etter setningstypen osv osv. Dette er stort sett enkelt og greit for hørende barn som (nesten) har fått det inn med morsmelka ;-)

Det er også døve som er kjempeflinke til å skrive korrekt norsk. Mange av disse døve har lest mye fra de var små. Ikke alle har den samme motivasjonen til å lese (heller ikke de som hører..) og enda verre er det for døve å bli motivert. Det er kjedelig å lese en bok på aldersadekvat nivå, men som man ikke skjønner hele innholdet av (pga norsken). Heldigvis finnes det endel bra "videobøker" på markedet nå, så sånn sett har også døve en viss tilgang til litteratur på sitt eget språk.

Ditt eksempel på hvordan mange døve skriver er ganske riktig. Ordstillingen i tegnspråk er omtrent sånn. Vi bøyer ikke på samme måten som i tale/skriftspråk.

Det som er litt leit er at vi nordmenn på mange måter vuderer folk som intelligent/mindre intelligent pga måten man skriver. Jeg har mange døve venner som skriver kjempedårlig norsk, men som er kjempeintelligente - og omvendt ;-)

Jeg tror ikke et øyeblikk at de er dumme på noen måte - det så i grunn Veldig behagelig ut

[Gjest togli]

Jeg tror ikke et øyeblikk at de er dumme på noen måte - det så i grunn Veldig behagelig ut

Bra du ser sånn på det ;-)

Dette er vel en av grunnene til at jeg blir litt ko-ko av alle de her inne som klager over skrivefeil. Kan godt skjønne at det er irriterende med skrivefeil, men jeg tror ikke det er så mange som bevisst skriver feil. DOL bør være for alle :-)

[Gjest prust]

Hehe, greit beskrevet ;-)

Nå er det jo slik at de fleste døve har tegnspråk som førstespråk. Talespråk er i praksis utilgjengelig for døve og skriftspråket ligner på talespråket (grammatikken er f.eks. lik).

Når hørende barn begynner på skolen, kan de alle lydene i språket og dette overfører de så til skrift når de har knekt lesekoden.

Døve barn kan ikke lære lesing på samme måte. Språklyden sier dem ingenting. De må pugge ordbilder og f.eks. lære at ordbildet "ball" har tegnspråktegnet .... Selv dette tar lang tid. De skal altså lære et skriftspråk som ikke har noen som helst sammenheng med hovedmålet.

Enda verre er det at også grammatikken skal innlæres. Tegnspråk og norsk har helt forskjellig grammatikk. Nå skal det døve barnet lære at foran "hus" (som har tegnspråktegnet .....) må man sette artikkelen "et" og ikke "en" eller "ei". Ikke helt enkelt å forklare hvorfor det er akkurat "et" som skal brukes her. Barnet skal også lære at man ikke alltid setter "et" foran og i tillegg skal man bøye "hus" alt etter setningstypen osv osv. Dette er stort sett enkelt og greit for hørende barn som (nesten) har fått det inn med morsmelka ;-)

Det er også døve som er kjempeflinke til å skrive korrekt norsk. Mange av disse døve har lest mye fra de var små. Ikke alle har den samme motivasjonen til å lese (heller ikke de som hører..) og enda verre er det for døve å bli motivert. Det er kjedelig å lese en bok på aldersadekvat nivå, men som man ikke skjønner hele innholdet av (pga norsken). Heldigvis finnes det endel bra "videobøker" på markedet nå, så sånn sett har også døve en viss tilgang til litteratur på sitt eget språk.

Ditt eksempel på hvordan mange døve skriver er ganske riktig. Ordstillingen i tegnspråk er omtrent sånn. Vi bøyer ikke på samme måten som i tale/skriftspråk.

Det som er litt leit er at vi nordmenn på mange måter vuderer folk som intelligent/mindre intelligent pga måten man skriver. Jeg har mange døve venner som skriver kjempedårlig norsk, men som er kjempeintelligente - og omvendt ;-)

Hei togli! Slenger meg innpå tråden her jeg også!

Som du kanskje husker, så var begge foreldrene mine audiopedagoger, og jeg hadde en del med døve og tunghørte å gjøre i oppveksten. Må bare si at jeg er imponert over ditt skriftspråk! Du må ha lest mye, som du selv skriver her :-)

Husker at foreldrene mine poengterte mange ganger for meg at for døve så var norsk et fremmedspråk. Det er litt vanskelig å forstå det, men jeg fikk det vel inn etterhvert.

Husker jeg hadde noen vikartimer med noen døve barn, der vi bl.a. hadde engelsk. Og det var jo enda vanskeligere, fordi de engelske ordene var oversatt til norsk, som spesielt ei jente ikke behersket særlig bra...

Nå treffer jeg bare en sjelden gang døve. Noen tegn sitter ennå, men jeg er glad hun jeg treffer, er flink til å munnavlese :-)

[Gjest togli]

Hei togli! Slenger meg innpå tråden her jeg også!

Som du kanskje husker, så var begge foreldrene mine audiopedagoger, og jeg hadde en del med døve og tunghørte å gjøre i oppveksten. Må bare si at jeg er imponert over ditt skriftspråk! Du må ha lest mye, som du selv skriver her :-)

Husker at foreldrene mine poengterte mange ganger for meg at for døve så var norsk et fremmedspråk. Det er litt vanskelig å forstå det, men jeg fikk det vel inn etterhvert.

Husker jeg hadde noen vikartimer med noen døve barn, der vi bl.a. hadde engelsk. Og det var jo enda vanskeligere, fordi de engelske ordene var oversatt til norsk, som spesielt ei jente ikke behersket særlig bra...

Nå treffer jeg bare en sjelden gang døve. Noen tegn sitter ennå, men jeg er glad hun jeg treffer, er flink til å munnavlese :-)

Ja, husker det var en eller annen her inne som hadde audioped.-foreldre. Jeg er så innmari dårlig på å huske nicknavn (og vanlige navn...), men nå skal jeg huske at det var "prust" :-)

Fra 1997 fikk døve egne fagplaner i skolen og dermed også engelsk for døve. Der legges det vekt på å lære endel engelsk tegnspråk før man begynner å lære skriftlig engelsk. Da blir det lettere å overføre dette til engelske ord etterhvert.

Mange av mine døve venner kunne tenkt seg å lært mer norsk nå i voksen alder, men aller helst ville mange av dem hatt undervisning i engelsk. Norsken deres er brukbar, så det skaper ikke store problemer. Verre er det med engelsken. Engelsk er jo et språk vi nordmenn er mye i kontakt med. Jeg har en kompis som er datafreak. Han er ikke flink i engelsk generelt, men leser og skriver flytende engelsk bare det er snakk om temaer innenfor data ;-)

Det er riktig at jeg alltid har lest mye. Jeg var en skikkelig lesehest som liten og leste flytende når jeg var seks år gammel. Kan fortsatt huske gleden den dagen jeg klarte å lese hele underteksten på TV før den forsvant. En ny verden åpnet seg :-)

Bare så det er sagt, så har det selvsagt hjulpet godt på at jeg har normalt talespråk også (godt språk"øre", tålmodighet, lærevillighet, god munnavleser, en mamma som lærte meg hvert eneste norske ord etc..)

Men så er det også de døve som omtrent ikke har talespråk og skriver feilfritt norsk. Det er imponerende :-)