Avhengig av kjæresten

[raquel1365381054]

Heisann! Jeg er en jente på 20 år som sliter veldig med at jeg er avhengig av kjæresten min. Vi har vært sammen i et år nå. I begynnelsen var alt kjempeflott, han var gal etter meg og det ga meg en god følelse. Nå har det snudd helt. Vi har alltid bodd langt unna hverandre, men har vært flinke å besøke hverandre. Nå føler jeg at forholdet nesten gir meg mer negative følelser enn gode. Når vi er fra hverandre gjør eg ikke annet enn å tenke på ham og planlegge hva jeg skal gjøre neste dag for at dagene skal gå fortere slik at jeg får se hanm igjen snart. Jeg kan faktisk finne på å legge meg klokka åtte om kvelden hvis jeg vet at han skal ut på fest og drikke for jeg er så utrolig redd for hva han kan komme til å si i fylla! For noen måneder siden hadde han en periode hvor han ringte meg midt på natta da han var beruset og sa at jeg bare skulle forsvinne og at jeg bare måtte finne meg i at han flørtet med andre jenter. Dette skjedde ganske mange ganger og jeg vet at han begynte å ta kontakt med andre jenter han kjente før..Helt til jeg en gang sa fra at jeg ikke tålte mer av oppførselen hans. Det ble heldivis bedre, men ennå hvis jeg vet at han drikker så sitter jeg og bekymrer meg, klarer ikke å spise eller sove. Etter disse hendelsene har han beklaget seg og sagt at det bare var en periode da han egentlig ville være singel, men at han nå vil være sammen med meg. Men det går enda litt opp og ned..og jeg føler at det bare er jeg som gir noe i forholdet. Han er egentlig ganske egoistisk av seg, og ofte hører jeg ikke noe fra ham på flere dager. Jeg går å venter hele dagen på livstegn fra ham, og så ender det med at jeg enten blir skuffet eller at jeg blir den som tar kontakt..Men det verste er egentlig at han vet akkurat hvor han har meg Han vet hvor utrolig glad jeg er i ham og at jeg trenger ham. Han sier nesten hver dag at han elsker meg, men det virker ikke som han har de samme behovene som meg når det gjelder å høre fra hverandre osv..Når vi er på fest sammen danser han med alle jenter utenom meg og smiler når han ser at jeg blir sjalu..Jeg vil bare at ting skal bli som før..at vi er like gale etter hverandre..det er sikkert min skyld at det er blitt slik i og med at jeg hele tiden gir etter for ham og at jeg viser ham hvor avhengig og sårbar jeg er..Og jeg prøver fortvilt å snu det..men har ikke klart det til nå..Jeg har alltid slitt med dårlig selvtillit og dette gør det ikke akkurat noe bedre! Jeg har vurdert flere ganger å gjøre det slutt med ham, men har aldri klart det, for da vet jeg ikke hva som skjer! Jeg har gode venner og familie, men jeg føler at hvis jeg ikke har ham i livet mitt har jeg ingenting! Jeg vet det høres helt dumt ut, men slik føles det..Jeg er derfor utrolig redd for at han plutselig skal gjøre det slutt med meg, for da er jeg knust..Er kommet inn i en ond sirkel som jeg så gjerne vil komme meg ut av! Men jeg vil samtidig beholde ham..! En dag kan alt være rosenrødt, mens neste dag går jeg å tenker at nå vil han gjøre det slutt..Er det meg det er noe feil med? Eller er det han som har gjort meg så usikker og utrygg? Vil virkelig at det skal bli bedre..

[meg__123!]

Tror ikke jeg hadde funnet meg i det.. Virker ikke som han bryr seg så veldig da. Jeg hadde nok bedt han skjerpe seg, eller ryke og reise..

[laban]

Jeg synes ikke dette høres ut til å være noe sunt forhold.

Han har antakelig behov for å leve singellivet helt ut en god stund til. Klamringen din gjør at han føler / innser dette svært tydelig.

Du har antakelig behov for å bli mer selvstendig og tryggere på deg selv. Denne prosessen går man best gjennom uten at en annen person dominerer tilværelsen så totalt.

Flytt oppmerksomheten litt over på deg selv, hvem du vil være, hva du vil med livet og hvordan du skal få det til. Det er ikke sikkert at akkurat denne gutten passer så godt inn i svarene du kommer fram til. Men det trenger ikke være noen tragedie - det er mange av dem, og du har god tid.

[Lillemus]

Men har du ham i livet ditt egentlig? Han gidder ikke kontakte deg på flere dager, han ringer deg i fylla og sier du bare må finne deg i at han flørter med andre og han gidder gi svært lite av seg selv? Hva slags forhold er dette da?

Mitt råd er å droppe ham, bli kjent med deg selv og finn deg en som bor nærmere deg og som vil ha deg. Lykke til!

[Gjest Humlepungen]

Er dette din første kjæreste? Da er det lett å tenke "åååå aldri noen andre vil jeg elske som han". Mener ikke å gjøre narr av deg altså. Men jeg hadde det slik selv med min første.

Nå virker det slik for meg at du trenger trygghet. Og det trenger vi alle når vi er i et forhold. Denne karen gir deg ikke trygghet. Han virker umoden. Og han virker som at han tar deg for gitt. Og det virker som at du trenger han mye er enn han trenger deg. Du trenger å bygge opp selvtilliten din. Du tror at din verden går i knas hvis det blir slutt mellom deg og han her. Men vet du hva... verden din vil ikke gå i knas. Du vil nok gå å lide i noen uker slik alle gjør når de har kjærlighetssorg. Men det virker som du lider allerede nå i forholdet du er i.

Min anbefaling er å først og fremst bygge opp din egen selvtillit. Gjør ting du liker. Vær sammen med folk. Ta utdanning du har lyst til. Kanskje flytte et annet sted? Lær deg å danse. Gå sangkor.

Dette er selvsagt bare eksempler, men det er jo verdt å tenke på. For jeg tror at du har kommet i en ond sirkel. Du er så vant med å føle denne dårlig selvtillit og utrygghet at du har godtatt det. Tror du bør si til deg selv at du ikke skal ta til takke med bare smuler.

Tror du kjæresten din er utro? Har han deg på gress? Jeg synes i hvert fall at han behander deg dårlig. Jeg personlig synes du bør kvitte deg med han. Men dette må du jo avgjøre selv.

Men først og fremst. Start å bygg opp deg selv. Du fortjener å ha det bedre med deg selv. Dette greier du hvis du tar en ting av gangen!

[Gjest servelaten]

Uff, dette kjenner jeg meg igjen i. Husker hvor jævlig det var hver gang jeg visste han skulle drikke, men jeg klarte aldri å sovne, jeg da. Jeg kastet dessverre bort enda lenger tid på min x enn du har gjort hittil. Du burde gjøre det slutt og heller finne deg en real kar som får deg til å føle deg trygg! Det er en av e viktigste tingene i et forhold som skal vare. Lykke til!

[Liliaceae]

Virker som om hans oppførsel ikke bidrar til å gjøre deg trygg og glad i hvertfall....

Høres ut som et dårlig forhold for deg og at han tar deg for gitt. Ikke planlegg livet ditt etter hans gjøren og laden - det ødelegger deg slik han holder på nå!

Prøv å lev livet uten han som kjæreste.

Du skal se at det er andre fisk i havet....

[tula]

For mange år siden hadde jeg det slik som du. Jeg var oppover ørene forelsket, og kunne ikke forestille meg et liv uten han. Tenkte bare på de første månedene da vi begge var like forelsket. Vi hadde det helt fantastisk;)

Men han ble mer og mer likgyldig til forholdet, og prioriterte ofte kompiser og fest når han var hjemme i helgene istedenfor å være sammen med meg. Jeg satt hjemme og bekymret meg:(

Jeg følte meg rett og slett maktesløs. Mistrivdes med tilværelsen, men elsket ham og klarte ikke gå fra ham.

Lykken var at han gjorde det slutt med meg! Jeg ble knust, men når jeg kom til meg selv igjen følte jeg en enorm lettelse. Lettet fordi jeg var kommet meg bort fra et destruktivt forhold, og lettet fordi jeg slapp å ta avgjørelsen.

Den dag i dag minnes jeg tilbake med lettelse når jeg treffer ham, og alltid med tankene om at jeg er utrolig heldig som ikke har denne mannen som kjæreste;) Makan til egoistisk dust!

Og jeg har vært oppover ørene forelsket i andre i ettertid, så du vil også få nye sjanser til det senere, med typer som behandler deg mye bedre enn han du er sammen med nå!

Føler med deg! Lykke til!