Dårlig visuell sans/hukommelse?

[Caloni Makaroni]

Er du meg i forkledning?!

:-)

Ja Har du noen "overlevelsesteknikker"?

[Gjest Visuspatiale vansker]

Hei du er ikke alene om dette. Jeg har også slike problemer. Det heter visst visuspatiale vansker. Problemer med rom og retning. Jeg kan også ha problemer med å huske igjen ansikter og å finne frem på steder. Til og med der jeg bor roter jeg iblant. Men det kan skyldes at det er mange gater og at det dukker opp en ny butikk hver uke:).

Når det gjelder å kjenne igjen ansikter så er jeg ikke så bekymret/opptatt av det, bare jeg kjenner igjen de det er viktig å kjenne igjen. Jeg har også merket at jeg husker dårligere hvis jeg er stresset eller har mye å tenke på.

Er jeg på nye steder forsøker jeg å snu meg rundt og se stedet fra ulike vinkler. Det gjør det enklere når jeg skal tilbake dit men kommer fra en annen kjøreretning.

Jeg har blitt fortalt at å hive barn opp i luften og la dem henge opp/ned skal styrke deres visuspatiale evner. Men om det fungerer for de som er voksne vet jeg ikke:).

[Gjest hilsen en psykolog]

Det har jeg aldri hørt om! Men interessant..Jeg er selvsagt ikke like ille som denne faren (heldigvis), men jeg er nok definitivt et stykke nedenfor nederste percentil om sånt skulle måles på skalaer. Jeg håper jo at det finnes noen måte å trene det opp på, men skulle gjerne visst hvordan!

Jeg betviler sterkt at det skyldes ME, slik som du beskriver det, høres heller ut som en svekket funksjon i hjernen. Det kan være medfødt, eller du kan muligens ha fått en skade en gang (som en nevner ovenfor finns det et senter i hjernen som gjenkjenner ansiktstrekk).

Du kunne jo be din lege om å henvise deg for videre undersøkelser og opptrening, feks hos en nevropsykolog?

[Gemini]

"Og hvis du er i en ukjent by og et øyelikk glemmer hvilken retning du går i, så mister du helt oversikten over nord, sør, øst og vest, ikke sant?"

Jeg orker stort sett ikke å bekymre meg over hva som er hvilken retning, for jeg mister det så snart jeg bøyer meg for å knytte skolissa uansett I fremmede byer er det greit nok, en taxi er super løsning, som du sier. Det er "lov" å gå seg bort i utlandet.

Jeg bor i Trondheim, men er østlending, så jeg håper på at folk ikke tror jeg faktisk bor her på 5. året dersom jeg spør om veien i sentrum

Jeg tilbrakte noen timer med et tvillingpar på syv år i jula. Når jeg hilste på dem pugga jeg ganske enkelt at den ene hadde halvannen fortann, den andre hadde begge. Da gikk det greit

Kanskje det er en sånn pugging, eller innlæring av en eller annen memoreringsteknikk som kan hjelpe deg i andre tilfeller også? Bygge opp en assosiasjon mellom et ansikt og førsteinntrykket, slik at det lagres på et annet sted i hjernen.

[Caloni Makaroni]

Jeg betviler sterkt at det skyldes ME, slik som du beskriver det, høres heller ut som en svekket funksjon i hjernen. Det kan være medfødt, eller du kan muligens ha fått en skade en gang (som en nevner ovenfor finns det et senter i hjernen som gjenkjenner ansiktstrekk).

Du kunne jo be din lege om å henvise deg for videre undersøkelser og opptrening, feks hos en nevropsykolog?

Uff, blir nesten nervøs nå du sier sånt, jo! Men det er jo ikke så alvorlig, jeg er ikke vesentlig hemmet i hverdagen, det hadde bare vært litt greit å vite om det fantes noen teknikker man kunne lære seg til.

[Caloni Makaroni]

Kanskje det er en sånn pugging, eller innlæring av en eller annen memoreringsteknikk som kan hjelpe deg i andre tilfeller også? Bygge opp en assosiasjon mellom et ansikt og førsteinntrykket, slik at det lagres på et annet sted i hjernen.

Ja, det var det jeg kanskje tenkte, at det kunne finnes noe sånt? Vet du noe om det, noen linker f.eks.?

[Gjest Visuspatiale vansker]

Takk for svar! Vil ikke tro det er en -sykdom- jeg har, akkurat. Det er ikke særlig hemmende ihverdagen, men det kan være plagsomt. Og det er litt rart at jeg er sånn akkurat på det visuelle området, når jeg oppfatter og husker alt så lett ellers. Men hadde vært interessant å vite om det var noen opptreningsteknikker å benytte seg av, ja!

Hvordan er det forresten for deg å lære dans?. Har du problemer med å gjøre ting speilvendt?. Hvis en person gjør en bevegelse som du skal gjøre motsatt, klarer du det da?.

[org]

Ja Har du noen "overlevelsesteknikker"?

Nei, men jeg har blitt flink til å spørre folk om veien.

Jeg er lærerstudent, så jeg kommer vel til å bruke måneder og år på å lære ansiktene i klassen 'min' å kjenne - når jeg blir ferdig lærer, mener jeg.

Det var vanvittig flaut en gang jeg var vikar og to gutter hadde navnegensre. Rakkerne skiftet genser i friminuttet. Gjett hvem som gikk fem på!

[Gemini]

Ja, det var det jeg kanskje tenkte, at det kunne finnes noe sånt? Vet du noe om det, noen linker f.eks.?

Nei, men du kan jo søke på google, eller kanskje i nettbokhandler (som bokkilden.no og andre) eller på biblioteket?

Det var jo en sånn memoreringsteknikkbok som fikk en del oppmerksomhet i media i fjor eller forfjor, kalt Memo, skrevet av en nordmann. Ellers er det jo mange andre bøker innen det området.

[org]

Hei du er ikke alene om dette. Jeg har også slike problemer. Det heter visst visuspatiale vansker. Problemer med rom og retning. Jeg kan også ha problemer med å huske igjen ansikter og å finne frem på steder. Til og med der jeg bor roter jeg iblant. Men det kan skyldes at det er mange gater og at det dukker opp en ny butikk hver uke:).

Når det gjelder å kjenne igjen ansikter så er jeg ikke så bekymret/opptatt av det, bare jeg kjenner igjen de det er viktig å kjenne igjen. Jeg har også merket at jeg husker dårligere hvis jeg er stresset eller har mye å tenke på.

Er jeg på nye steder forsøker jeg å snu meg rundt og se stedet fra ulike vinkler. Det gjør det enklere når jeg skal tilbake dit men kommer fra en annen kjøreretning.

Jeg har blitt fortalt at å hive barn opp i luften og la dem henge opp/ned skal styrke deres visuspatiale evner. Men om det fungerer for de som er voksne vet jeg ikke:).

Ups - jeg er høyderedd, så den terapien går jeg ikke for! :-)

[Caloni Makaroni]

Hei du er ikke alene om dette. Jeg har også slike problemer. Det heter visst visuspatiale vansker. Problemer med rom og retning. Jeg kan også ha problemer med å huske igjen ansikter og å finne frem på steder. Til og med der jeg bor roter jeg iblant. Men det kan skyldes at det er mange gater og at det dukker opp en ny butikk hver uke:).

Når det gjelder å kjenne igjen ansikter så er jeg ikke så bekymret/opptatt av det, bare jeg kjenner igjen de det er viktig å kjenne igjen. Jeg har også merket at jeg husker dårligere hvis jeg er stresset eller har mye å tenke på.

Er jeg på nye steder forsøker jeg å snu meg rundt og se stedet fra ulike vinkler. Det gjør det enklere når jeg skal tilbake dit men kommer fra en annen kjøreretning.

Jeg har blitt fortalt at å hive barn opp i luften og la dem henge opp/ned skal styrke deres visuspatiale evner. Men om det fungerer for de som er voksne vet jeg ikke:).

Jeg ble kastet så mye opp i luften og hengt opp ned da jeg var liten at jeg tror ikke det hjalp, gitt! (Har en pappa som er veldig glad i å "herje")

Men takk for svar, fint å høre det ikke bare er meg!

Jeg har som sagt ikke problemer med det jeg allerede husker, men heller vanskeligheter med å motta nye visuelle inntrykk. Nå høres det her veldig ille ut, hehe..Jeg ser jo folk rundt meg, liksom Men jeg har nok større vansker enn de fleste med ting på denne fronten.

[Gjest hilsen en psykolog]

Uff, blir nesten nervøs nå du sier sånt, jo! Men det er jo ikke så alvorlig, jeg er ikke vesentlig hemmet i hverdagen, det hadde bare vært litt greit å vite om det fantes noen teknikker man kunne lære seg til.

Jeg sier ikke at det er noen alvorlig tilstand! Jeg sier bare at det går an å få hjelp til å finne mer ut av hva det er, og få litt hjelp i forhold til øvelser osv.

[Caloni Makaroni]

Hvordan er det forresten for deg å lære dans?. Har du problemer med å gjøre ting speilvendt?. Hvis en person gjør en bevegelse som du skal gjøre motsatt, klarer du det da?.

Jeg hater å danse, det kommer sikkert av at jeg er elendig i det

Jeg har hatt problemer med å lære meg tegnspråk. Jeg er veldig flink med språk ellers, men tegnspråk ble noe helt annet. I læringsprosessen handler det jo mye om å kopiere tegn. Samtidig krever det hele tiden en våken visuell sans som oppfatter alt som foregår. Det var vel sånn jeg fant ut at jeg var virkelig elendig visuelt sett.

Om jeg har problemer med å gjøre ting speilvendt? Hm...vet ikke? Har ikke tenkt noe over det..Har du noen eksempler? Jeg har blitt bortimot tvehendt etter gjentatte skader i venstrearmen (jeg er venstrehendt), så jeg gjør vel ting litt sånn "om hverandre".

[Caloni Makaroni]

Nei, men jeg har blitt flink til å spørre folk om veien.

Jeg er lærerstudent, så jeg kommer vel til å bruke måneder og år på å lære ansiktene i klassen 'min' å kjenne - når jeg blir ferdig lærer, mener jeg.

Det var vanvittig flaut en gang jeg var vikar og to gutter hadde navnegensre. Rakkerne skiftet genser i friminuttet. Gjett hvem som gikk fem på!

Ja, de to guttene var de eneste "safe" i klassen fordi de hadde navnet trykt på genseren, og så bytte jævlene genser? *flire*

Jeg var utplassert på en barneskole en gang, mest observasjonspraksis, da var det vel rundt 30 åtte-åringer som jeg tilbrakte en uke med. Jeg lærte meg faktisk de fleste navnene veldig raskt. Jeg er veldig flink med navn, de sitter som spikret med en gang. Og så satt de på samme plassene i "lyttekrok" og ved pultene sine. Samt at navn blir gjentatt ofte i klassesammenheng. Så der ble jeg faktisk litt positivt overrasket over meg selv.

[Caloni Makaroni]

Nei, men du kan jo søke på google, eller kanskje i nettbokhandler (som bokkilden.no og andre) eller på biblioteket?

Det var jo en sånn memoreringsteknikkbok som fikk en del oppmerksomhet i media i fjor eller forfjor, kalt Memo, skrevet av en nordmann. Ellers er det jo mange andre bøker innen det området.

Jepp, skal prøve på det!

[Gjest Visuspatiale vansker]

Hei, og takk for svar!

Det er nok ikke det samme, sånn som du har det og det jeg forsøker å beskrive. Som sagt ,det er litt vanskelig å formulere..

Jeg har ikke problemer med å huske ansikter på de jeg kjenner, og alt jeg har gjort i løpet av en dag sitter "som spikret". Det er bare de -nye- synsinntrykkene som ikke vil feste seg. Om jeg møter et nytt menneske, så kan jeg se på ham, ha en samtale, men når jeg snur meg bort, så klarer je gikke se ham for meg. Det er altså kanskje ikke noe om hukommelse, for det kommer på en måte ikke så langt som til "hukommelsesdelen", men det handler mer om å ta opp visuelle inntrykk i det hele tatt.

Misforstå meg rett, jeg er jo ikke så plaget at jeg er handikappet i dagliglivet av det her, men det er jo litt plagsomt, og som jeg skrev i hovedinnlegget mitt så kan det jo virke direkte fornærmende på andre, om jeg ikke husker hvordan de ser ut Men om jeg bare tilbringer nok tid med dem, så går det greit, og da glemmer jeg ikke hvordan de ser ut igjen. Det handler altså om å få det til "å feste seg".

Ikke lett å vite hvor sånt kommer i fra. Jeg selv var så plaget av dette at jeg oppsøke en nevropsykolog og fikk flere diagnoser. Blant annet nonverbale lærevansker. Ett år senere tok jeg en annen nevropsykologisk utredning i en annen sammenheng, og fikk et annet resultat.

Da jeg tok den andre utredningen var jeg i en helt annen form fysisk og psykisk enn da jeg tok den første. Så slike ting spiller inn på hukommelsen.

Du skrev i et annen innlegg at du gikk på noen medisiner. Husk at det også kan være med på forverre en slik svakhet. At den visuelle hukommelsen har blitt litt svekket.

Jeg tror det er mange som har slike visuelle vansker. Men så lenge folk fungerer greit i hverdagen så er det ikke noe de legger så altfor stor vekt på.

[Caloni Makaroni]

Jeg sier ikke at det er noen alvorlig tilstand! Jeg sier bare at det går an å få hjelp til å finne mer ut av hva det er, og få litt hjelp i forhold til øvelser osv.

Neida, ikke "alvorlig" som i "dødelig", men jeg har alltid sett på dette som et lite særpreg bare, og så får jeg mange svar her i tråden om forskjellige ting det kan være, og forslag om legetime og sånt, så jeg blir litt skjelven, bare

Jeg er veldig glad for tilbakemeldinger altså, ikke misforstå! Men jeg har ikke tenkt å "gjøre noe" med det, annet enn å se om jeg kan finne noen teknikker, eller få noen tips om hvordan jeg kan bedre meg!

Takk for svar!

[org]

Ja, de to guttene var de eneste "safe" i klassen fordi de hadde navnet trykt på genseren, og så bytte jævlene genser? *flire*

Jeg var utplassert på en barneskole en gang, mest observasjonspraksis, da var det vel rundt 30 åtte-åringer som jeg tilbrakte en uke med. Jeg lærte meg faktisk de fleste navnene veldig raskt. Jeg er veldig flink med navn, de sitter som spikret med en gang. Og så satt de på samme plassene i "lyttekrok" og ved pultene sine. Samt at navn blir gjentatt ofte i klassesammenheng. Så der ble jeg faktisk litt positivt overrasket over meg selv.

Ja, 'Brede' var sikker, og 'Frode' var sikker - og plutselig var de ikke det lenger. Jeg luktet lunta etterhvert, for flere i klassen forsnakket seg...

[Caloni Makaroni]

Ikke lett å vite hvor sånt kommer i fra. Jeg selv var så plaget av dette at jeg oppsøke en nevropsykolog og fikk flere diagnoser. Blant annet nonverbale lærevansker. Ett år senere tok jeg en annen nevropsykologisk utredning i en annen sammenheng, og fikk et annet resultat.

Da jeg tok den andre utredningen var jeg i en helt annen form fysisk og psykisk enn da jeg tok den første. Så slike ting spiller inn på hukommelsen.

Du skrev i et annen innlegg at du gikk på noen medisiner. Husk at det også kan være med på forverre en slik svakhet. At den visuelle hukommelsen har blitt litt svekket.

Jeg tror det er mange som har slike visuelle vansker. Men så lenge folk fungerer greit i hverdagen så er det ikke noe de legger så altfor stor vekt på.

Jeg har vært slik hele livet, og medisinbruk har jo variert, så jeg vil ikke tro det har noe å si.

Jeg skal google non-verbale lærevansker, og se om jeg finner noe interessant. Jeg ser ikke på dette som noe -stort- problem, men det kan være ganske upraktisk noen ganger. En del av meg tenker bare at jeg må ta meg sammen, men det får ta være måte på hvor mye jeg skal måtte ta meg sammen, da!

Dersom jeg skal et sted som jeg ikke har full kontroll på hvor er, så pleier jeg gjerne å ta en "test-tur" dagen før om jeg har muligheten til det. For jeg -vet- at jeg kan finne på å kjøre meg grundig bort. I morgen skal jeg på sykehuset en tur, og jeg har faktisk vurdert å ta en tur ned dit i forkant, og sjekke hvor jeg skal, men jeg er i dårlig form, så jeg satser heller på å ha veldig god tid i morgen

[Gjest ICI]

Er det det som på folkemunne kalles "Kronisk utmattelsessyndrom"? Uansett, så har jeg jo hatt det sånn hele livet, og det er vel usannsynlig at det er et symptom på en sykdom da? Om jeg akutt hadde fått det sånn som jeg beskriver, så hadde det vel vært noe annet..

Ja, det kalles visst kronisk utmatteleses syndrom... Det har sikkert ikke noe med ditt problem å gjøre. Var bare et innspill fra min side