Dårlig visuell sans/hukommelse?

[Caloni Makaroni]

Ja, 'Brede' var sikker, og 'Frode' var sikker - og plutselig var de ikke det lenger. Jeg luktet lunta etterhvert, for flere i klassen forsnakket seg...

Hehe. Husker det var kjempegøy når vi hadde vikarer, å bytte navn

[Caloni Makaroni]

Ja, det kalles visst kronisk utmatteleses syndrom... Det har sikkert ikke noe med ditt problem å gjøre. Var bare et innspill fra min side

Takk for innspill! Men jeg søkte litt på emnet, og det stemmer (heldigvis!) ikke på andre områder

[org]

Hehe. Husker det var kjempegøy når vi hadde vikarer, å bytte navn

Ja, vi gjorde det vi også, husker jeg. Det var moro da. Men ikke nå. :-)

[Caloni Makaroni]

Ja, vi gjorde det vi også, husker jeg. Det var moro da. Men ikke nå. :-)

Er sjelden så gøy "when the joke is on you"

[Gjest Visuspatiale vansker]

Jeg hater å danse, det kommer sikkert av at jeg er elendig i det

Jeg har hatt problemer med å lære meg tegnspråk. Jeg er veldig flink med språk ellers, men tegnspråk ble noe helt annet. I læringsprosessen handler det jo mye om å kopiere tegn. Samtidig krever det hele tiden en våken visuell sans som oppfatter alt som foregår. Det var vel sånn jeg fant ut at jeg var virkelig elendig visuelt sett.

Om jeg har problemer med å gjøre ting speilvendt? Hm...vet ikke? Har ikke tenkt noe over det..Har du noen eksempler? Jeg har blitt bortimot tvehendt etter gjentatte skader i venstrearmen (jeg er venstrehendt), så jeg gjør vel ting litt sånn "om hverandre".

"Jeg har hatt problemer med å lære meg tegnspråk. Jeg er veldig flink med språk ellers, men tegnspråk ble noe helt annet. I læringsprosessen handler det jo mye om å kopiere tegn. Samtidig krever det hele tiden en våken visuell sans som oppfatter alt som foregår. Det var vel sånn jeg fant ut at jeg var virkelig elendig visuelt sett."

Artig at du skulle nevne dette med tegnspråk. Jeg har også lært tegnspråk. Selv om jeg er over middels god i språk, så sleit jeg livet av meg på her. Her måtte jeg ikke bare oppfatte tegnene, men også grammatikken i ansiktet og etterlikne det. Bra jeg ikke hadde noen ambisjoner om å bli tolk. da hadde jeg nok fått meg en knekk;).

Dessuten er jeg elendig til å avkode, med mindre jeg tema for samtalen helt fra begynnelsen av. Om en døv person stopper meg på data og begynner å plapre skjønner jeg som regel ikke bæret...

å lære tegnspråk handler også mye om å lære ting speilvendt. Hvis en døv person lærer deg et tegn og står mot deg, så må du tenke speilvendt. Ellers så vil tegnene for "morsomt" og "israel" se like ut.

[Caloni Makaroni]

"Jeg har hatt problemer med å lære meg tegnspråk. Jeg er veldig flink med språk ellers, men tegnspråk ble noe helt annet. I læringsprosessen handler det jo mye om å kopiere tegn. Samtidig krever det hele tiden en våken visuell sans som oppfatter alt som foregår. Det var vel sånn jeg fant ut at jeg var virkelig elendig visuelt sett."

Artig at du skulle nevne dette med tegnspråk. Jeg har også lært tegnspråk. Selv om jeg er over middels god i språk, så sleit jeg livet av meg på her. Her måtte jeg ikke bare oppfatte tegnene, men også grammatikken i ansiktet og etterlikne det. Bra jeg ikke hadde noen ambisjoner om å bli tolk. da hadde jeg nok fått meg en knekk;).

Dessuten er jeg elendig til å avkode, med mindre jeg tema for samtalen helt fra begynnelsen av. Om en døv person stopper meg på data og begynner å plapre skjønner jeg som regel ikke bæret...

å lære tegnspråk handler også mye om å lære ting speilvendt. Hvis en døv person lærer deg et tegn og står mot deg, så må du tenke speilvendt. Ellers så vil tegnene for "morsomt" og "israel" se like ut.

Jeg er som sagt venstrehendt, så jeg bruker dermed venstre som dominant hånd når jeg snakker tegnspråk, så sånn sett kopierer jeg tegnene direkte, jeg "speilvender" dem ikke, når jeg kopierer fra en person som står rett overfor meg. Sånn for å komplisere temaet ytterligere

Jeg klarer å oppfatte ansiktsuttryk og alt sånt, men hele det visuelle bildet som jeg må ta innover meg for å delta i en slik samtale blir vanskelig for meg. Jeg kunne tegnspråk -ganske- flytende, men slet veldig. Om togli kommer og prater med meg på DOL-treff nå, derimot, så vil jeg være rimelig blank, for nå har jeg glemt så mye

[Gjest Visuspatiale vansker]

Ja Har du noen "overlevelsesteknikker"?

Jeg kom på en ting. Hvis du er i en jobb, eller feks jobber som lærer i en klasse. Hadde det vært en ide å skaffe seg bilder av alle elevene, samt andre viktig personer?. De fleste klasser har jo et klassebilde. Det kunne man gå igjennom mange ganger den første tiden, for så å se om noe sitter etterhvert.

kanskje kan man finne et bilde av sjefen på jobbens hjemmeside etc. Og så ser man på det bildet flere ganger daglig for å memorere. Kanskje bytte det ut med andre bilder og se om du kan finne ut hvem som er sjefen?? .

[Gjest Visuspatiale vansker]

Jeg har vært slik hele livet, og medisinbruk har jo variert, så jeg vil ikke tro det har noe å si.

Jeg skal google non-verbale lærevansker, og se om jeg finner noe interessant. Jeg ser ikke på dette som noe -stort- problem, men det kan være ganske upraktisk noen ganger. En del av meg tenker bare at jeg må ta meg sammen, men det får ta være måte på hvor mye jeg skal måtte ta meg sammen, da!

Dersom jeg skal et sted som jeg ikke har full kontroll på hvor er, så pleier jeg gjerne å ta en "test-tur" dagen før om jeg har muligheten til det. For jeg -vet- at jeg kan finne på å kjøre meg grundig bort. I morgen skal jeg på sykehuset en tur, og jeg har faktisk vurdert å ta en tur ned dit i forkant, og sjekke hvor jeg skal, men jeg er i dårlig form, så jeg satser heller på å ha veldig god tid i morgen

jeg drar også ofte på testtur. Sist helg var jeg på testtur på den andre siden av byen for å finne ut hvor tannlegen holdt sted. Ville helst ikke rote meg bort tidlig om morningen, spesielt ikke med den timesprisen.

Jeg leker mye med kart nå. Tar med meg kart og øver meg på å finne frem. Vet ikke hvordan du er med kart, kanskje det er en ide å øve seg med det?.

[Caloni Makaroni]

Jeg kom på en ting. Hvis du er i en jobb, eller feks jobber som lærer i en klasse. Hadde det vært en ide å skaffe seg bilder av alle elevene, samt andre viktig personer?. De fleste klasser har jo et klassebilde. Det kunne man gå igjennom mange ganger den første tiden, for så å se om noe sitter etterhvert.

kanskje kan man finne et bilde av sjefen på jobbens hjemmeside etc. Og så ser man på det bildet flere ganger daglig for å memorere. Kanskje bytte det ut med andre bilder og se om du kan finne ut hvem som er sjefen?? .

Jepp! Hehe..Som jeg skrev til en annen her, så tilbrakte jeg en uke hos en 3. klasse, og det gikk overraskende lett å lære meg navnene. Navn lærer jeg meg lett (selve navnet altså, uten ansikt), og så hadde elevene faste plasser i både lyttekrok og ved pultene sine. Samt at barn er så spennende, og de har alle sin stil og sin utstråling, så det ble ikke bare et kjedelig ansikt som måtte pugges, liksom.

Og altså...om jeg ordentlig konsentrerer meg, så klarer jeg å kjenne igjen sjefen etter første gang også, tror jeg. Det handler om å finne et kjennemerke. Jeg måtte for noen mnd siden gjøre et prosjektarbeid med to fremmede jenter. Hun ene hadde et litt spesielt utseende (pen jente, men det noe med henne som gjorde at hun skilte seg litt ut), men hun andre så fryktelig normal ut. Stygt å si det, men nesen hennes var litt stor og skjev, så jeg brukte det som kjennemerke om jeg var litt usikker på om det var henne. Det var litt kjipt når vi skulle møtes for tredje gang for å jobbe med oppgaven, og jeg ennå ikke kjente dem helt igjen, liksom Nå klarer jeg å forestille meg dem begge, for nå har jeg tilbrakt såpass mye tid med dem. Men det er liksom så slitsomt å måtte konsentrere seg så mye om detaljer! Jeg har i alle fall ikke "fotografisk hukommelse", selv om mange feilaktig brukte de om meg (mest på spøk) da jeg var liten, fordi alt klistret seg til hukommelsen min. Men ikke bilder, gitt!

[Caloni Makaroni]

jeg drar også ofte på testtur. Sist helg var jeg på testtur på den andre siden av byen for å finne ut hvor tannlegen holdt sted. Ville helst ikke rote meg bort tidlig om morningen, spesielt ikke med den timesprisen.

Jeg leker mye med kart nå. Tar med meg kart og øver meg på å finne frem. Vet ikke hvordan du er med kart, kanskje det er en ide å øve seg med det?.

Kart er flott, men det går dårlig i praksis. Dessuten har jeg en viss motforestilling mot å operere med kart, føler meg så turistaktig. Så jeg lar stoltheten går framfor forstanden, og det er sikkert ikke så lurt

[tonie]

Jeg har det på samme måten, og det er både plagsomt og til tider pinlig. Jeg må virkelig studere mennesker for å huske dem. Mennesker med mye særpeg i ansiktet går bra, dem husker jeg så godt at jeg kan tegne dem etterpå, men de mer alminnelige sliter jeg seriøst med å huske. Første dagen i ny jobb var jeg på kurs med en haug med folk jeg skulle jobbe sammen med, og jeg kjente bare igjen to dagen etter. Grusomt flaut. Der står man da og prøver å late som man vet hvem de er...:-)

Dårlig stedssans har jeg også, men der er det enklere å "jukse" med å memorere omgivelsene på veien dit man skal. Det er alltid noe man legger merke til og kjenner igjen.

Jeg har alltid vært sånn, men jeg synes faktisk jeg ha blitt verre de siste årene, dvs etter at jeg fikk barn. Skyldes sikkert stress.

Skjønner hvordan du har det ja, men jeg kan dessverre ikke hjelpe deg:-)

[Gjest Visuspatiale vansker]

Kart er flott, men det går dårlig i praksis. Dessuten har jeg en viss motforestilling mot å operere med kart, føler meg så turistaktig. Så jeg lar stoltheten går framfor forstanden, og det er sikkert ikke så lurt

Jeg tenker at folk får heller ta meg for en turist der jeg vandrer rundt med kartet mitt;). Jeg har ikke sånne store kart slik som turister går med. Men heller sånne små kart som man printer ut på trafikanten.no.

Dette med kjennemerker er også noe jeg har måttet feste meg med. spesielt i forhold til de som har veldig vanlige ansikter. spesielt vanskelig er det hvis jeg treffer dem i en annen setting enn jeg ellers pleier å treffe dem. Eller de har gjort noe med håret. Da blir det komplisert for meg.

Jeg kan ofte se et ansikt og vite at jeg har sett personen før et sted men jeg husker ikke hvorfra. Hvis jeg ikke hadde visuell hukommelse i det hele tatt hadde jeg ikke merket at det var noe kjent med personen heller. Så noe husker jeg. Men det er det å kunne tolke komplekse visuelle bilder som er vanskelig for meg.

[Caloni Makaroni]

Jeg har det på samme måten, og det er både plagsomt og til tider pinlig. Jeg må virkelig studere mennesker for å huske dem. Mennesker med mye særpeg i ansiktet går bra, dem husker jeg så godt at jeg kan tegne dem etterpå, men de mer alminnelige sliter jeg seriøst med å huske. Første dagen i ny jobb var jeg på kurs med en haug med folk jeg skulle jobbe sammen med, og jeg kjente bare igjen to dagen etter. Grusomt flaut. Der står man da og prøver å late som man vet hvem de er...:-)

Dårlig stedssans har jeg også, men der er det enklere å "jukse" med å memorere omgivelsene på veien dit man skal. Det er alltid noe man legger merke til og kjenner igjen.

Jeg har alltid vært sånn, men jeg synes faktisk jeg ha blitt verre de siste årene, dvs etter at jeg fikk barn. Skyldes sikkert stress.

Skjønner hvordan du har det ja, men jeg kan dessverre ikke hjelpe deg:-)

"Dårlig stedssans har jeg også, men der er det enklere å "jukse" med å memorere omgivelsene på veien dit man skal. Det er alltid noe man legger merke til og kjenner igjen."

Nei, det jeg legger ikke merke til noe Joda, om jeg virkelig konsentrerer meg så gjør jeg vel det. Men greia er den, at dersom jeg endelig har kommet meg på rett vei, så er jeg så glad for det at jeg ikke slipper målet av synet, og omgivelsene rundt meg blir litt mer utydelige Dessuten, så har jeg ofte da kjørt/gått i ring noen ganger, akkurat sånn som man gjør om man skal forvirre folk sånn at de ikke skjønner hvor de er, og sånt fungerer særdeles godt på meg

Jeg går på to skoler for tiden, så det er ganske mange mennesker å forholde seg til. I to av fagene jeg tar er det klasser på omlag 15 personer. I den ene kjenner jeg nok igjen de fleste (ikke alle!), men i den andre tviler jeg på at jeg hadde kjent igjen mer enn 2/3. Men jeg har heller ikke gjort noen innsats på det området, da . Om jeg hadde gjort det, så ville jeg nok prestert mer på et halvår

[Caloni Makaroni]

Jeg tenker at folk får heller ta meg for en turist der jeg vandrer rundt med kartet mitt;). Jeg har ikke sånne store kart slik som turister går med. Men heller sånne små kart som man printer ut på trafikanten.no.

Dette med kjennemerker er også noe jeg har måttet feste meg med. spesielt i forhold til de som har veldig vanlige ansikter. spesielt vanskelig er det hvis jeg treffer dem i en annen setting enn jeg ellers pleier å treffe dem. Eller de har gjort noe med håret. Da blir det komplisert for meg.

Jeg kan ofte se et ansikt og vite at jeg har sett personen før et sted men jeg husker ikke hvorfra. Hvis jeg ikke hadde visuell hukommelse i det hele tatt hadde jeg ikke merket at det var noe kjent med personen heller. Så noe husker jeg. Men det er det å kunne tolke komplekse visuelle bilder som er vanskelig for meg.

Får notere meg at jeg må printe ut kart! Det hender jeg tegner opp minikart og legger i lomma om jeg skal til et sted jeg ikke er -helt- sikker på hvor er, bare ganske sikker. Men jeg er så opptatt av å se rundt meg etter hvor jeg skal, at jeg glemmer å se på alt det andre, alt det som kan gjøre at jeg gjenkjenner veien til neste gang. Men for all del, jeg er jo ikke -helt- håpløs. Jeg får lov å gå ut alene og sånn

[Gjest Visuspatiale vansker]

Får notere meg at jeg må printe ut kart! Det hender jeg tegner opp minikart og legger i lomma om jeg skal til et sted jeg ikke er -helt- sikker på hvor er, bare ganske sikker. Men jeg er så opptatt av å se rundt meg etter hvor jeg skal, at jeg glemmer å se på alt det andre, alt det som kan gjøre at jeg gjenkjenner veien til neste gang. Men for all del, jeg er jo ikke -helt- håpløs. Jeg får lov å gå ut alene og sånn

Så du får lov til å gå ut alene;).

Det er et syndrom hvor de som er rammet har ekstremt dårlig retningssans. De med william syndrom vil ha problemer med å forlate et rom på et ukjent sted og å finne veien tilbake. Det er en rekke andre lærevansker som følger med der, samt et karakteristisk utseende. Så det stemmer nok ikke for deg. Men det at de har så dårlig retningssans har blitt beskrevet som en klar årsak til at de ikke (hvis ikke få unntak) kan matematikk.

[Caloni Makaroni]

Så du får lov til å gå ut alene;).

Det er et syndrom hvor de som er rammet har ekstremt dårlig retningssans. De med william syndrom vil ha problemer med å forlate et rom på et ukjent sted og å finne veien tilbake. Det er en rekke andre lærevansker som følger med der, samt et karakteristisk utseende. Så det stemmer nok ikke for deg. Men det at de har så dårlig retningssans har blitt beskrevet som en klar årsak til at de ikke (hvis ikke få unntak) kan matematikk.

Har hørt om Williams syndrom, ja. Har nok ikke noe syndrom, selv om jeg kan være litt pussig Matematikk har jeg alltid fått toppkarakterer i, forøvrig. På den testen som var temaet i en tråd her for litt siden, hvor man skulle avgjøre hjernens kjønn, scoret jeg nesten 100 % på oppgaven som skulle bestemme grad av romfølelse.

Så jeg har nok en litt pussig sammensatt hjerne. Men jeg skal google litt på det jeg har fått av forslag her i tråden, og se om det er mulig å finne noe "opptreningstips" noe sted

[Debra-irl]

Hvis du skulle møte meg på kafe, ville det vært veldig lurt av deg å fortelle meg at du mest sannsynlig ikke ville kjenne meg igjen, så kunne jeg finne deg istedet :-)

Men sånn som de jentene du er/ var på gruppe med; kanskje du kunne ta bilde av dem med mobilen? Så kan du knytte bildet til navnet på kontaktlisten din. Da har du navn og bilde knyttet sammen og du kan ta en ekstra sjekk før du skal møte noen.

Ikke direkte svar på spm kanskje. Bare noen tanker jeg fikk....

[Caloni Makaroni]

Hvis du skulle møte meg på kafe, ville det vært veldig lurt av deg å fortelle meg at du mest sannsynlig ikke ville kjenne meg igjen, så kunne jeg finne deg istedet :-)

Men sånn som de jentene du er/ var på gruppe med; kanskje du kunne ta bilde av dem med mobilen? Så kan du knytte bildet til navnet på kontaktlisten din. Da har du navn og bilde knyttet sammen og du kan ta en ekstra sjekk før du skal møte noen.

Ikke direkte svar på spm kanskje. Bare noen tanker jeg fikk....

Takk for svar!

Joda, jeg kunne tatt bilde av dem. Men altså..."Hei, jeg heter Caloni og skal jobbe sammen med dere. Jeg er litt dårlig på å huske ansikter og retninger og sånt, så jeg lurer på om jeg kan ta bilde av dere forfra og i profil, samt at dere henter meg på parkeringsplassen hver gang vi skal møtes?"

Jeg må liksom forsøke å oppføre meg -litt- normalt, da. Jeg gjør nok av pussige ting utenom dette