Gjest ingen nick nå Skrevet 3. januar 2007 Skrevet 3. januar 2007 OOPS, postet i feil tråd. ------------------- Min mannn er en type som gjerne kan være veldig verbal av seg når ting ikke går som det skal. Hisser seg opp over ting som jeg mener er småting, som jeg bare ville ha ristet på skuldrene av og sagt et stille jaja. Det være seg velting av et glass på bordet, at man mister mat på gulvet eller noe annet på gulvet. Mens han blir så sint og irritert, og uttrykker seg med masse lyder og ord at jeg blir rent matt. Hvordan kan man melde seg ut av slike ting, så man ikke blir så sliten av det? Han har alltid vært sånn, og kan ikke forandre seg. Men jeg kjenner jeg blir rett og slett sliten av det. Tips til noen metoder som gjør at jeg klarer å la være å bry meg og i det hele tatt ignorere det? 0 Siter
Gjest this is a signature Skrevet 3. januar 2007 Skrevet 3. januar 2007 Hvorfor posta du det ikke bare i riktig tråd når duy så at det ble posta i feil tråd (Er bare å kopiere tråden og poste den andre steder) ? 0 Siter
Gjest this is a signature Skrevet 3. januar 2007 Skrevet 3. januar 2007 Prøv å bare ignorere det istedet for å la deg irritere. Enklere sagt enn gjort, men.. 0 Siter
Mista nikket Skrevet 3. januar 2007 Skrevet 3. januar 2007 Hva med å prøve å forlate situasjonen, gå inn i et annet rom? Jeg vet at for noen kan det også kan virke provoserende, men det går an å prøve. 0 Siter
Gjest mij Skrevet 3. januar 2007 Skrevet 3. januar 2007 Har dere barn eller er det bare dere to? 0 Siter
Sør Skrevet 3. januar 2007 Skrevet 3. januar 2007 Hei, Du skriver: "Han har alltid vært sånn, og kan ikke forandre seg." Hvorfor ikke? Med vennlig hilsen 0 Siter
Gjest Nicket dropper jeg her. Skrevet 3. januar 2007 Skrevet 3. januar 2007 Jeg har en far som er sånn. Han er et mareritt å omgås. Det aller verste var faktisk at mor latet som om hun ikke brydde seg om utbruddene våres. Faren min kunne altså hisse seg opp over den minste ting, jeg gruet meg til hvert måltid. Det at mor ignorert det hele, som om det ikke skjedde var faktisk verre en faren min sine utbrudd. Hvis dere ikke har barn kan jeg forstå at du ønsker å kunne takle dette uten konfrontasjoner,. Hvis dere har barn så ta en skikkelig konfrontasjon med han og sett grenser. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.