Ja, så var juleferien over og barna tilbake igjen..men..

[Gjest Mor som prøver så godt hun kan..]

Hva gjør man når de gråter for de savner pappaen sin? Syns så forferdelig synd på dem. Samtidig får jeg en liten klump i magen som jeg holder skjult. For ønsker jo at gleden skal være stor for dem å komme hjem igjen.

Men er nødt å sette meg inn i deres sted og tenke at meg ser de hele tiden,noe de ikke gjør med pappaen sin.

Og det går alltid over etter et par dager.

Men allikavel hva gjør dere andre i slike situasjoner, eller er det bare her det er sånn?

Da må jeg iallefall vurdere mine egenskaper som mor..

Skulle ønske vi hadde bodd nærmere faren slik at de kunne få oppleve hverdag og ikke bare ferie med han..

[Dorthe]

Jeg gjør ingenting men føler meg dønn mislykka som mamma ;o)