Frustrert....litt langt,men fint at du orker!

[Gjest Den sorte enke]

Jeg har vært gift med en mann i snart 5 år.Han har en gutt fra før.Gutten er nå 11 år gammel.

Mannen min har hele tiden ment at jeg ikke skal være delaktig i gutten.Jeg skal ikke være inkludert i deres liv,lell om gutten bor hos oss annen hver uke.

Han blir sint hvis jeg og gutten skøyer sammen. Han blir sint hvis jeg lærer gutten å lage matpakke. Han blir sint hvis jeg mener mannen har respondert litt galt ovenfor gutten.Han blir sint hvis jeg spør om gutten ikke bør ha på seg hjelm når han sykler. Han blir sint hvis jeg vil lære gutten å re senga si.

Dette er bare noen av alt han blir sint for.

Stort sett blir han sint på meg med alt jeg ønsker for gutten...utenom når jeg trengs til å hjelpe gutten med noe eller være barnepike...eller lage mat...

Jeg får veldig mye sinne og kjeft i guttens nærvær.

Før jul fikk jeg klar beskjed om at jeg ikke "fikk drive på" som jeg gjorde...

Gutten og jeg har aldri hatt noen store problemer å være sammen.

Nå er jeg så sliten av hele greia at når gutten er hos oss,så lukker jeg meg inn i meg selv.

Orker ingen ting...

Det er ingen vits å ta en prat med mannen min om dette...av erfaring.

Jeg har fra før to voksne sønner som jeg har et fabelakig godt forhold til.

De har bestandig gitt tilbakemelding over hvor god oppvekst de hadde. Fra exen får jeg ennå ros over hvor god mor jeg var til våre sønner.

Så jeg skjønner lite av hvorfor jeg må ha det så vondt i dette ekteskapet...

Trenger noen råd her...

[Zarine]

Eg har ikkje erfaring med dette sjølv, men eg ser jo at det må vere ein vond situasjon både for deg og for guten.

Kan hende mannen din er redd for at du skal bli ein "trussel" i forhold til den ordentlege mora hans. Men det er jo kjempeviktig å ha eit bra forhold til den ein er saman med jamnleg utan at det av den grunn betyr at du prøver å overta hennar plass. Det blir jo som om du ikkje er fullverdig medlem av den familien du har med mannen din no. Dersom de ikkje kan prate saman, vil eg råde deg til å ta kontakt med familievernkontoret. Dersom han ikkje vil vere med, kan du kome aleine først.

[jubalong70]

Så merkelig at han reagerer slik! Det skulle da være i alle interesse at du og sønnen hans har det bra sammen?

Kanskje det har noe med sønnens mor å gjøre?

[Gjest Den sorte enke]

Så merkelig at han reagerer slik! Det skulle da være i alle interesse at du og sønnen hans har det bra sammen?

Kanskje det har noe med sønnens mor å gjøre?

Hun vil ikke at jeg skal være med f.eks på fotballkamper, skoletilstelninger osv så lenge hun er med. Da får jeg kjeft for at jeg"tar over gutten"...

Men det er helt greit for henne at jeg deltar når hun ikke er med. Jeg skjønner ikke dette...siden ellers "tar jeg over" gutten.

Jeg var ellers bra nok til å passe gutten mens hun skulle til syden...og min egen mann var på kurs...

Jeg er bra nok til å reparere klærne hans...noe hun ikke gjør...

Føler at både hun og mannen min er av samme kaliber når det gjelder "eierforhold" til gutten. Ingen andre får "røre" han så lenge de selv er i nærheten.

[Gjest Den sorte enke]

Eg har ikkje erfaring med dette sjølv, men eg ser jo at det må vere ein vond situasjon både for deg og for guten.

Kan hende mannen din er redd for at du skal bli ein "trussel" i forhold til den ordentlege mora hans. Men det er jo kjempeviktig å ha eit bra forhold til den ein er saman med jamnleg utan at det av den grunn betyr at du prøver å overta hennar plass. Det blir jo som om du ikkje er fullverdig medlem av den familien du har med mannen din no. Dersom de ikkje kan prate saman, vil eg råde deg til å ta kontakt med familievernkontoret. Dersom han ikkje vil vere med, kan du kome aleine først.

Jeg tror både mannen og mora hans er redd for å miste "herredømme"...

De ser ikke at andre kan gi positivt nærvær for gutten...

Familievernkontoret var forresten et godt forslag =)

[jubalong70]

Hun vil ikke at jeg skal være med f.eks på fotballkamper, skoletilstelninger osv så lenge hun er med. Da får jeg kjeft for at jeg"tar over gutten"...

Men det er helt greit for henne at jeg deltar når hun ikke er med. Jeg skjønner ikke dette...siden ellers "tar jeg over" gutten.

Jeg var ellers bra nok til å passe gutten mens hun skulle til syden...og min egen mann var på kurs...

Jeg er bra nok til å reparere klærne hans...noe hun ikke gjør...

Føler at både hun og mannen min er av samme kaliber når det gjelder "eierforhold" til gutten. Ingen andre får "røre" han så lenge de selv er i nærheten.

Merkelig. Kan du sette hardt mot hardt? Si at hvis ikke du får ha et skikkelig forhold til gutten, så bor du et annet sted når gutten er der?

Det var bare en tanke som ikke er skikkelig gjennomtenkt. Men jeg føler jo at noe bør gjøres.

[Gjest Den sorte enke]

Merkelig. Kan du sette hardt mot hardt? Si at hvis ikke du får ha et skikkelig forhold til gutten, så bor du et annet sted når gutten er der?

Det var bare en tanke som ikke er skikkelig gjennomtenkt. Men jeg føler jo at noe bør gjøres.

Rart...jeg gikk akkurat å tenkte på dette...at det er best å bo en annen plass når gutten er hos oss...

Best for meg i hvert fall...for nå har jeg det ikke bra..

[jubalong70]

Rart...jeg gikk akkurat å tenkte på dette...at det er best å bo en annen plass når gutten er hos oss...

Best for meg i hvert fall...for nå har jeg det ikke bra..

Jeg skjønner godt at du ikke har det bra. Det er jo kjempetrist at det skal bli slik.

Ofte er det jo forholdet mellom stemor og stebarn som gjør slike situasjoner vanskelig. MEn hos dere er det altså faren som er problemet.

Hvordan tror du han reagerer om du velger å være borte når sønnen er der? Det innebærer jo selvsagt at du ikke er barnevakt, kokke eller syerske også da

[Gjest Den sorte enke]

Jeg skjønner godt at du ikke har det bra. Det er jo kjempetrist at det skal bli slik.

Ofte er det jo forholdet mellom stemor og stebarn som gjør slike situasjoner vanskelig. MEn hos dere er det altså faren som er problemet.

Hvordan tror du han reagerer om du velger å være borte når sønnen er der? Det innebærer jo selvsagt at du ikke er barnevakt, kokke eller syerske også da

Siden jeg ble stille og "død" har han virket fornøyd...

Nå får jo han og gutten "være i fred"...som om jeg ikke var der...

Kanskje han syns at det er greit at "rivalen" er død?

Sykt,spør du meg!

Det er ikke sånn det skal være..

Ikke i et normalt familieforhold...

[Gjest Stemor jeg også]

Jeg har også litt erfaring med det å være stemor. (10 års erfaring)

Synes dette virker veldig merkelig. Men vet jo at f.eks. sjalusi kan styre mye her.

Slik jeg ser det har du tre valg.

1. Familievernkontoret. Dette er definitivt noe de kan hjelpe dere med. Da må jo også gubben din fortelle sin versjon. Og det er jo enklere å snakke om en styrer samtalen.

2. Du flytter. Enten for godt, eller flytter ut mens gutten er hos dere. Dette synes jeg er en fryktelig dårlig ide. I hvertfall å flytte ut mens gutten bor hos dere.

3. Leve videre som i dag. Da går du vel under til slutt. Altså heller ingen god ide.

Dvs. at jeg egentlig synes at du bare står igjen med to valg. Enten Familievernkontoret (eller selvsagt noe tilsvarende) eller å flytte for godt.

For å fortsette å finne deg i slikt tull synes jeg ikke du skal.

[Gjest Den sorte enke]

Jeg har også litt erfaring med det å være stemor. (10 års erfaring)

Synes dette virker veldig merkelig. Men vet jo at f.eks. sjalusi kan styre mye her.

Slik jeg ser det har du tre valg.

1. Familievernkontoret. Dette er definitivt noe de kan hjelpe dere med. Da må jo også gubben din fortelle sin versjon. Og det er jo enklere å snakke om en styrer samtalen.

2. Du flytter. Enten for godt, eller flytter ut mens gutten er hos dere. Dette synes jeg er en fryktelig dårlig ide. I hvertfall å flytte ut mens gutten bor hos dere.

3. Leve videre som i dag. Da går du vel under til slutt. Altså heller ingen god ide.

Dvs. at jeg egentlig synes at du bare står igjen med to valg. Enten Familievernkontoret (eller selvsagt noe tilsvarende) eller å flytte for godt.

For å fortsette å finne deg i slikt tull synes jeg ikke du skal.

Jeg vet at jeg ikke kan ha det sånn...

Jeg kan ikke være "død" annen hver uke...

Jeg kan ikke grue meg til å komme hjem de ukene han er hos oss...for at jeg må unngå å være den livlige,engasjerte og glade personen jeg egentlig er...

Jeg vet jeg må gjøre noe...

Det er for mange år til gutten er ute av reiret...

For mange år å være død...

[Gemini]

Jeg vet at jeg ikke kan ha det sånn...

Jeg kan ikke være "død" annen hver uke...

Jeg kan ikke grue meg til å komme hjem de ukene han er hos oss...for at jeg må unngå å være den livlige,engasjerte og glade personen jeg egentlig er...

Jeg vet jeg må gjøre noe...

Det er for mange år til gutten er ute av reiret...

For mange år å være død...

Ja, slik du beskriver det, så tror jeg du kommer til å gå til grunne slik du blir behandlet.

Men er alt virkelig bare bra mellom mannen din og deg de ukene stesønnen din ikke er hjemme hos dere?

[Gjest Stemor jeg også]

Jeg vet at jeg ikke kan ha det sånn...

Jeg kan ikke være "død" annen hver uke...

Jeg kan ikke grue meg til å komme hjem de ukene han er hos oss...for at jeg må unngå å være den livlige,engasjerte og glade personen jeg egentlig er...

Jeg vet jeg må gjøre noe...

Det er for mange år til gutten er ute av reiret...

For mange år å være død...

Jeg har selv gått og gruet meg til ukene gutten kommer til oss. Hver eneste gang. Men grunnen her er at jeg rett og slett ikke liker han. Det er jo fryktelig å si, men vi har vel alle mennesker vi bare ikke liker:-(

I tillegg blir jeg også "belønnet" med en del dritt for ting jeg takler mindre bra overfor gutten, men får aldri ros for alt jeg faktisk gjør og har gjort for han.

Nå har vi akkurat endret samværet, så nå skal han bare være hos oss hver annen helg. Har testet det noen få uker nå, og det er nyyyydelig.

[Gjest Den sorte enke]

Jeg har selv gått og gruet meg til ukene gutten kommer til oss. Hver eneste gang. Men grunnen her er at jeg rett og slett ikke liker han. Det er jo fryktelig å si, men vi har vel alle mennesker vi bare ikke liker:-(

I tillegg blir jeg også "belønnet" med en del dritt for ting jeg takler mindre bra overfor gutten, men får aldri ros for alt jeg faktisk gjør og har gjort for han.

Nå har vi akkurat endret samværet, så nå skal han bare være hos oss hver annen helg. Har testet det noen få uker nå, og det er nyyyydelig.

Fint at du ser lysere på tilværelsen =)

Ønsker deg lykke til!

[Gjest Den sorte enke]

Ja, slik du beskriver det, så tror jeg du kommer til å gå til grunne slik du blir behandlet.

Men er alt virkelig bare bra mellom mannen din og deg de ukene stesønnen din ikke er hjemme hos dere?

Jo,vi har det bra mellom meg og mannen når gutten ikke er hos oss...

Jeg blir litt lettere i kroppen med en gang han kommer seg til sengs om kvelden...men det er som regel ikke før i halv-ellevetida...

Da er jeg så knytt at jeg trenger lang tid for å "knute" meg opp...

[Sofline]

Jeg har ingen gode råd til deg, men jeg vil da tro at de tingene du gjør er helt normalt å gjøre sammen med stebarna sine. Når man bor sammen halvparten av tiden har man rett til/er nødt til å bry seg. Om du var likeglad med gutten, ville det vært ille.

[Gjest Stemor jeg også]

Fint at du ser lysere på tilværelsen =)

Ønsker deg lykke til!

Tusen takk. Men jeg tror du trenger en lysere tilværesle mer enn meg....

[Gjest Den sorte enke]

Tusen takk. Men jeg tror du trenger en lysere tilværesle mer enn meg....

Takk for det!

Jooo...jeg trenger en litt lysere hverdag enn hva jeg har nå...

[Gjest Den sorte enke]

Jeg har ingen gode råd til deg, men jeg vil da tro at de tingene du gjør er helt normalt å gjøre sammen med stebarna sine. Når man bor sammen halvparten av tiden har man rett til/er nødt til å bry seg. Om du var likeglad med gutten, ville det vært ille.

I normale forhold skal det gå an å bry seg...for at en vil hverandre det beste...

I vårt forhold så er dette ikke normalt...

Så jeg må desverre være helt likegyldig ovenfor gutten...sånn at mannen min ikke klikker helt...

Det er meg det går utover da...

Men jeg kjenner det går utover meg med å være død og likegyldig også...for det er ikke sånn jeg egentlig er...

[Gjest Sjokkert over hvordan noen kan være]

Stakkars deg! For en syk syk mann du har! Han kan ikke være helt riktig klok!

Virker mega egoistisk og tenker kun på seg selv.

At han ikke skjønner at det beste for hans sønn er om sønnen har det bra med det også!

Tenk hvilken følelse gutten kommer til å få hvis du plutselig blir borte hver gang han bor der. Huff at enkelte mennesker kan være så hensynsløse!

At du har orket å holde på dette! Er nok lurt å få han med til et familievernskontor, så noen kan få åpnet opp gluggene hans litt. Han skader jo gutten sin på denne måten.

Ære være deg for at du har funnet deg i dette, håper det kan endre seg så også du kan leve normalt.

Ønsker deg veldig lykke til! :-)