angst depresjson -flere enn meg....

[inkink]

flere enn meg som har kastet opp i ofbindelse med angst og depresjon?

begynner med hoste, så brekninger til slutt oppkast hver morgen..

er dette da depresjon siden det er etter søvn eller er det angst som sitter i magen?

[Sarah Elizabeth]

Jepp, har perioder hvor jeg kaster opp hver morgen. Det kjennes ut som angst, men det er angst som ikke er der på samme måte når jeg ikke er deprimert så igrunn er det depresjon.

[Gjest Mechilah]

Kaster ikke opp,men får brekninger når jeg har mye angst...

[inkink]

Jepp, har perioder hvor jeg kaster opp hver morgen. Det kjennes ut som angst, men det er angst som ikke er der på samme måte når jeg ikke er deprimert så igrunn er det depresjon.

takk fos svar begge. da er det ikke bare meg. følger svimmelhet og for dere. jeg er så svimmel at jeg ligger mest. ikke fysisk svimmel, kan gå rett, men veldig ubehag i hodet.

har du/dere fått hjelp for denne angst-dep symptomet.

[inkink]

Jepp, har perioder hvor jeg kaster opp hver morgen. Det kjennes ut som angst, men det er angst som ikke er der på samme måte når jeg ikke er deprimert så igrunn er det depresjon.

hei igjen, varer disse kaste opp periodede lenge? den svimmelheten og slappheten jeg snakker om, virker som den svimmelheten og slappheten en har når en har influensa og feber. da er det tungt å stå oppreist. bare at jeg har hverken feber eller influensa.

noen som kjenner seg igjen?

[Sarah Elizabeth]

takk fos svar begge. da er det ikke bare meg. følger svimmelhet og for dere. jeg er så svimmel at jeg ligger mest. ikke fysisk svimmel, kan gå rett, men veldig ubehag i hodet.

har du/dere fått hjelp for denne angst-dep symptomet.

Jeg blir ikke svimmel, men det kjennes ut som om jeg skal besvime. Sikkert fordi jeg er veldig redd for å nettopp besvime. Blir "lett" i hodet og får prikking i hender og føtter og susing i ørene. I de verste periodene ligger jeg for det meste på sofaen eller går krokbøyd rundt i leiligheten til det blir kveld. På kveldstid er jeg betydelig bedre og da klarer jeg også å spise uten å brekke meg.

Jeg begynte på Remeron da jeg hadde en skikkelig dårlig periode hvor jeg bare lå og nesten ikke klarte å spise. Bare brakk meg. Remeron hjalp meg ut av denne perioden og jeg har ikke vært så dårlig som jeg var den gangen etterpå med unntak av et par dager nå helt for nylig. Nå er det imidlertid snakk om at jeg skal begynne på stemningsstabiliserende i stedet for/i tillegg til ad, men jeg er veldig usikker :S Har helt angst for piller..

[Sarah Elizabeth]

hei igjen, varer disse kaste opp periodede lenge? den svimmelheten og slappheten jeg snakker om, virker som den svimmelheten og slappheten en har når en har influensa og feber. da er det tungt å stå oppreist. bare at jeg har hverken feber eller influensa.

noen som kjenner seg igjen?

Mine sånne perioder kan være av varierende lengde. Alt fra noen dager, til måneder. Er akkurat ferdig med en sånn periode nå faktisk. Den varte bare fire dager. Den forrige varte i flere uker og den ble muligens avbrutt av at jeg begynte på Remeron.

[Sarah Elizabeth]

Mine sånne perioder kan være av varierende lengde. Alt fra noen dager, til måneder. Er akkurat ferdig med en sånn periode nå faktisk. Den varte bare fire dager. Den forrige varte i flere uker og den ble muligens avbrutt av at jeg begynte på Remeron.

Den sammenligningen med det å føle seg influensasyk er forresten akkurat slik jeg føler det også.

Det er også sånn at hvis jeg faktisk har hatt influensa, kan jeg gjerne få en skikkelig nedtur etterpå inkludert oppkast-problemet. Rart!

[inkink]

Jeg blir ikke svimmel, men det kjennes ut som om jeg skal besvime. Sikkert fordi jeg er veldig redd for å nettopp besvime. Blir "lett" i hodet og får prikking i hender og føtter og susing i ørene. I de verste periodene ligger jeg for det meste på sofaen eller går krokbøyd rundt i leiligheten til det blir kveld. På kveldstid er jeg betydelig bedre og da klarer jeg også å spise uten å brekke meg.

Jeg begynte på Remeron da jeg hadde en skikkelig dårlig periode hvor jeg bare lå og nesten ikke klarte å spise. Bare brakk meg. Remeron hjalp meg ut av denne perioden og jeg har ikke vært så dårlig som jeg var den gangen etterpå med unntak av et par dager nå helt for nylig. Nå er det imidlertid snakk om at jeg skal begynne på stemningsstabiliserende i stedet for/i tillegg til ad, men jeg er veldig usikker :S Har helt angst for piller..

Jeg har også veldig angst for piller. Fikk det etter en forferdelig cipralex seponering.

Hvordan var remeron å begynne med, og har du prøvd ssri??

[inkink]

Jeg blir ikke svimmel, men det kjennes ut som om jeg skal besvime. Sikkert fordi jeg er veldig redd for å nettopp besvime. Blir "lett" i hodet og får prikking i hender og føtter og susing i ørene. I de verste periodene ligger jeg for det meste på sofaen eller går krokbøyd rundt i leiligheten til det blir kveld. På kveldstid er jeg betydelig bedre og da klarer jeg også å spise uten å brekke meg.

Jeg begynte på Remeron da jeg hadde en skikkelig dårlig periode hvor jeg bare lå og nesten ikke klarte å spise. Bare brakk meg. Remeron hjalp meg ut av denne perioden og jeg har ikke vært så dårlig som jeg var den gangen etterpå med unntak av et par dager nå helt for nylig. Nå er det imidlertid snakk om at jeg skal begynne på stemningsstabiliserende i stedet for/i tillegg til ad, men jeg er veldig usikker :S Har helt angst for piller..

er angst og depresjon også din diagnose?

[Sarah Elizabeth]

Jeg har også veldig angst for piller. Fikk det etter en forferdelig cipralex seponering.

Hvordan var remeron å begynne med, og har du prøvd ssri??

Mine diagnoser er nå, så langt jeg har forstått i alle fall, tilbakevendende depresjon, panikkangst og sosial angst. Jeg er muligens bipolar 2, men må bare innrømme at jeg har vært såpass dårlig til å samarbeide at jeg igrunn ikke er ordentlig utredet.

Jeg har prøvd Cipralex, Fevarin, Seroxat, Efexor og Zoloft før Remeron. Sluttet på alle disse pga bivirkninger. Pilleangsten fikk jeg etter svært ubehagelige opplevelser med Zoloft både i forbindelse med opptrapping og seponering. Under opptrappingen fikk jeg sterk trang til å ta overdose og et svært ubehagelig blodtrykksfall fikk meg til å ville slutte. Under seponeringen fikk jeg angst til tusen. Jeg vil for all del ikke skremme noen fra å begynne på Zoloft. Zoloft hjelper mange, men det funket ikke for meg.

Å starte på Remeron var helt uproblematisk. Siden jeg hadde hatt problemer med bivirkninger før, startet jeg med veeldig liten dose. Startet med 7,5 mg (som er halvparten av den miste tabletten). Har nå nylig trappet opp fra 30 mg til 45 mg. Jeg blir veldig trøtt noen dager etter opptrapping, men det går over. Sover også fantastisk godt på Remeron. Jeg har fortsatt humørsvigninger, men jeg har sluppet unna de verste dalene etter at jeg begynte på Remeron. Den sosiale angsten er imidlertid akkurat like ille, men har sjelden panikkanfall uten grunn og oppkast-problemet er som sagt mye bedre. Nå skal det riktignok sies at jeg for tiden hverken jobber eller studerer så jeg opplever ikke de helt store utfordringene i hverdagen.

[inkink]

Mine diagnoser er nå, så langt jeg har forstått i alle fall, tilbakevendende depresjon, panikkangst og sosial angst. Jeg er muligens bipolar 2, men må bare innrømme at jeg har vært såpass dårlig til å samarbeide at jeg igrunn ikke er ordentlig utredet.

Jeg har prøvd Cipralex, Fevarin, Seroxat, Efexor og Zoloft før Remeron. Sluttet på alle disse pga bivirkninger. Pilleangsten fikk jeg etter svært ubehagelige opplevelser med Zoloft både i forbindelse med opptrapping og seponering. Under opptrappingen fikk jeg sterk trang til å ta overdose og et svært ubehagelig blodtrykksfall fikk meg til å ville slutte. Under seponeringen fikk jeg angst til tusen. Jeg vil for all del ikke skremme noen fra å begynne på Zoloft. Zoloft hjelper mange, men det funket ikke for meg.

Å starte på Remeron var helt uproblematisk. Siden jeg hadde hatt problemer med bivirkninger før, startet jeg med veeldig liten dose. Startet med 7,5 mg (som er halvparten av den miste tabletten). Har nå nylig trappet opp fra 30 mg til 45 mg. Jeg blir veldig trøtt noen dager etter opptrapping, men det går over. Sover også fantastisk godt på Remeron. Jeg har fortsatt humørsvigninger, men jeg har sluppet unna de verste dalene etter at jeg begynte på Remeron. Den sosiale angsten er imidlertid akkurat like ille, men har sjelden panikkanfall uten grunn og oppkast-problemet er som sagt mye bedre. Nå skal det riktignok sies at jeg for tiden hverken jobber eller studerer så jeg opplever ikke de helt store utfordringene i hverdagen.

Du ... hvordan opplevde du det blodtrykksfallet på zoloft?? Og hvordan vet du at det var det?

Jeg fikk nemlig et merkelig anfall da jeg seponerte på på cipralex. Da jeg hadde kommet ned på kvart tablett startet problemene. Jeg skulle stå opp om morgenen og oppdaget at jeg var helt tom i hodet. En merkelig ekkel følelse. Var sikker på at nå må de bære meg ut av sengen og på sykehus. Falt tilbake i sengen, men kunne altså ikke røre hodet på veldig lenge. alt annet fungerte. Hadde hverken talevansker, eller problemer med å lee på noe, altså ingen lammelser. Jeg har fortalt dette til faslegen og hun lurte på om det kunne være blodsukkerfall eller blodtrykksfall. Selv var jeg rett og slett redd det var et drypp. men som sagt alt fysisk fungerte jo. Men ingen vet jo.Ikke noe ble målt. Psykiatikeren jeg gikk hos da, mente det var et panikkanfall som ofte kunne komme på ssri i opptrappingsfaser og nedtrappingsfaser. Etter denne opplevelsen begynte også deprsjonen og sosialangsten som hadde vært bedre mens jeg brukte dem, kom tilbake. DEss mer jeg trappet ned dess verre ble det og da jeg sluttet helt gikk jeg helt ned gjørma. Komplett. måtte legges inn på sykehus. kastet opp, sov ikke, hadde stømstøt og var totalt kraftløs og apetittløs.

var det noe lignende du opplevde?? Hadde et annet skrekkanfall på cipralex også, men det artet seg helt annerledes og var i begynnenlsen. Trappet du forresten forsiktig ned på zoloft??

Det som skremmer meg med remeron er at alle sier de får ulvehunger, og eser ut mangfoldige kilo. Har det vært noe problem for deg?

[inkink]

Mine diagnoser er nå, så langt jeg har forstått i alle fall, tilbakevendende depresjon, panikkangst og sosial angst. Jeg er muligens bipolar 2, men må bare innrømme at jeg har vært såpass dårlig til å samarbeide at jeg igrunn ikke er ordentlig utredet.

Jeg har prøvd Cipralex, Fevarin, Seroxat, Efexor og Zoloft før Remeron. Sluttet på alle disse pga bivirkninger. Pilleangsten fikk jeg etter svært ubehagelige opplevelser med Zoloft både i forbindelse med opptrapping og seponering. Under opptrappingen fikk jeg sterk trang til å ta overdose og et svært ubehagelig blodtrykksfall fikk meg til å ville slutte. Under seponeringen fikk jeg angst til tusen. Jeg vil for all del ikke skremme noen fra å begynne på Zoloft. Zoloft hjelper mange, men det funket ikke for meg.

Å starte på Remeron var helt uproblematisk. Siden jeg hadde hatt problemer med bivirkninger før, startet jeg med veeldig liten dose. Startet med 7,5 mg (som er halvparten av den miste tabletten). Har nå nylig trappet opp fra 30 mg til 45 mg. Jeg blir veldig trøtt noen dager etter opptrapping, men det går over. Sover også fantastisk godt på Remeron. Jeg har fortsatt humørsvigninger, men jeg har sluppet unna de verste dalene etter at jeg begynte på Remeron. Den sosiale angsten er imidlertid akkurat like ille, men har sjelden panikkanfall uten grunn og oppkast-problemet er som sagt mye bedre. Nå skal det riktignok sies at jeg for tiden hverken jobber eller studerer så jeg opplever ikke de helt store utfordringene i hverdagen.

Hadde du ikke seponeringsproblemer på alle de andere ssri'ene?? effexor har jeg nesten ikke hørt om noen som har tålt å vennes av??ikke uproblematisk iallefall.

[inkink]

Hadde du ikke seponeringsproblemer på alle de andere ssri'ene?? effexor har jeg nesten ikke hørt om noen som har tålt å vennes av??ikke uproblematisk iallefall.

Også du--- når du prøvde ut så mange slags ssri.. gikk du rett over eller måtte du seponere hver enkelt før du startet opp på noen ny??

Var zoloft i såfall den siste??

[inkink]

Også du--- når du prøvde ut så mange slags ssri.. gikk du rett over eller måtte du seponere hver enkelt før du startet opp på noen ny??

Var zoloft i såfall den siste??

Hvor lenge gikk du i så fall på hver enkelt av dem?

[Sarah Elizabeth]

Du ... hvordan opplevde du det blodtrykksfallet på zoloft?? Og hvordan vet du at det var det?

Jeg fikk nemlig et merkelig anfall da jeg seponerte på på cipralex. Da jeg hadde kommet ned på kvart tablett startet problemene. Jeg skulle stå opp om morgenen og oppdaget at jeg var helt tom i hodet. En merkelig ekkel følelse. Var sikker på at nå må de bære meg ut av sengen og på sykehus. Falt tilbake i sengen, men kunne altså ikke røre hodet på veldig lenge. alt annet fungerte. Hadde hverken talevansker, eller problemer med å lee på noe, altså ingen lammelser. Jeg har fortalt dette til faslegen og hun lurte på om det kunne være blodsukkerfall eller blodtrykksfall. Selv var jeg rett og slett redd det var et drypp. men som sagt alt fysisk fungerte jo. Men ingen vet jo.Ikke noe ble målt. Psykiatikeren jeg gikk hos da, mente det var et panikkanfall som ofte kunne komme på ssri i opptrappingsfaser og nedtrappingsfaser. Etter denne opplevelsen begynte også deprsjonen og sosialangsten som hadde vært bedre mens jeg brukte dem, kom tilbake. DEss mer jeg trappet ned dess verre ble det og da jeg sluttet helt gikk jeg helt ned gjørma. Komplett. måtte legges inn på sykehus. kastet opp, sov ikke, hadde stømstøt og var totalt kraftløs og apetittløs.

var det noe lignende du opplevde?? Hadde et annet skrekkanfall på cipralex også, men det artet seg helt annerledes og var i begynnenlsen. Trappet du forresten forsiktig ned på zoloft??

Det som skremmer meg med remeron er at alle sier de får ulvehunger, og eser ut mangfoldige kilo. Har det vært noe problem for deg?

Alle ssri'ene jeg har prøvd, utenom Zoloft, sluttet jeg med under opptrappingen pga sterk kvalme som var vanskelig å leve med som skoleelev/student (som jeg var på den tiden). Gikk derfor ikke på dem lenge nok (bare 2-3 uker) til at jeg fikk seponeringsproblemer annet enn at jeg var kvalm og hadde mye angst noen dager etter at jeg sluttet. Fevarin sluttet jeg på etter noen dager pga magesmerter.

Zoloft gikk jeg på i omtrent to måneder tror jeg. Kanskje litt mer. Husker svært lite fra den tiden for jeg var veldig dårlig. Alt gikk helt greit i starten. Trappet opp forsiktig og var ikke kvalm eller hadde andre bivirkninger. Jeg fikk dermed håp om at jeg endelig hadde funnet medisinen for meg. Etter ca to uker, følte jeg meg veldig bra. Nesten hypoman. Det varte imidlertid ikke lenge og jeg ble deprimert igjen. Jeg økte dosen igjen og den påfølgende natten fikk jeg altså blodtrykksfallet. Jeg våknet midt på natten og var helt ør. Det suste enormt i ørene, jeg var kvalm og følte meg iskald og nummen i hele kroppen. Jeg har besvimt før og dette kjentes helt likt ut som rett før man besvimer. Var helt klar i hodet, men følte hele tiden at jeg var milimeteren fra å besvime. Jeg har en lege i familien som jeg fikk tak i og vedkommende målte blodtrykket mitt. Jeg vet derfor med sikkerhet at det var blodtrykksfall. Det hele stod på i ca tre timer. Da sovnet jeg og var nokså normal neste morgen. Blodtrykket hadde steget igjen, men det var noe lavt til litt ut på kvelden. Egentlig burde jeg vært på sykehus og tatt blodprøver for å finne ut serumkonsentrasjonen av Zoloft og eventuelt om jeg er en sen nedbryter av akkurat Zoloft, men jeg var hysterisk og nektet alt.

Denne episoden skremte meg så mye at jeg sluttet tvert på Zoloft. Det var mildt sagt et helvete. Hadde da akkurat de samme symptomene som deg. Sov ikke på flere døgn, kastet opp, hadde strømstøt osv. Ble sykemeldt fra studiene mine og lå bare hjemme. Har aldri vært så dårlig før i hele mitt liv. Det var selvfølgelig ikke lurt å kutte tvert, men ble så skremt.

Jeg har seponert hvert enkelt medikament helt før jeg har begynt på nytt (om det er helt nødvendig er jeg ikke sikker på), og det har også gått lang tid mellom hver gang jeg har prøvd ut noe nytt. Det har blitt slik fordi jeg hver gang har blitt så skuffet fordi jeg ikke greide å bruke medisinene, at jeg helt mistet motet og ikke orket å prøve noe nytt med én gang. Det første jeg prøvde var Fevarin og det prøvde jeg som 14-åring (er nå 22 år). Gikk så noen år uten og begynte utprøving igjen mens jeg gikk på vgs. Det har altså tatt flere år før jeg landet på Remeron.

Det stemmer at mange legger på seg etter at de har startet på Remeron. For min del var det også et mål at jeg skulle legge på meg litt fordi min matlyst er ikke-eksisterende når jeg er deprimert. Er derfor undervektig. Jeg har, skuffende nok for min del, ikke fått spesielt stor matlyst, men kan i gode perioder ha nesten normal matlyst.

[inkink]

Alle ssri'ene jeg har prøvd, utenom Zoloft, sluttet jeg med under opptrappingen pga sterk kvalme som var vanskelig å leve med som skoleelev/student (som jeg var på den tiden). Gikk derfor ikke på dem lenge nok (bare 2-3 uker) til at jeg fikk seponeringsproblemer annet enn at jeg var kvalm og hadde mye angst noen dager etter at jeg sluttet. Fevarin sluttet jeg på etter noen dager pga magesmerter.

Zoloft gikk jeg på i omtrent to måneder tror jeg. Kanskje litt mer. Husker svært lite fra den tiden for jeg var veldig dårlig. Alt gikk helt greit i starten. Trappet opp forsiktig og var ikke kvalm eller hadde andre bivirkninger. Jeg fikk dermed håp om at jeg endelig hadde funnet medisinen for meg. Etter ca to uker, følte jeg meg veldig bra. Nesten hypoman. Det varte imidlertid ikke lenge og jeg ble deprimert igjen. Jeg økte dosen igjen og den påfølgende natten fikk jeg altså blodtrykksfallet. Jeg våknet midt på natten og var helt ør. Det suste enormt i ørene, jeg var kvalm og følte meg iskald og nummen i hele kroppen. Jeg har besvimt før og dette kjentes helt likt ut som rett før man besvimer. Var helt klar i hodet, men følte hele tiden at jeg var milimeteren fra å besvime. Jeg har en lege i familien som jeg fikk tak i og vedkommende målte blodtrykket mitt. Jeg vet derfor med sikkerhet at det var blodtrykksfall. Det hele stod på i ca tre timer. Da sovnet jeg og var nokså normal neste morgen. Blodtrykket hadde steget igjen, men det var noe lavt til litt ut på kvelden. Egentlig burde jeg vært på sykehus og tatt blodprøver for å finne ut serumkonsentrasjonen av Zoloft og eventuelt om jeg er en sen nedbryter av akkurat Zoloft, men jeg var hysterisk og nektet alt.

Denne episoden skremte meg så mye at jeg sluttet tvert på Zoloft. Det var mildt sagt et helvete. Hadde da akkurat de samme symptomene som deg. Sov ikke på flere døgn, kastet opp, hadde strømstøt osv. Ble sykemeldt fra studiene mine og lå bare hjemme. Har aldri vært så dårlig før i hele mitt liv. Det var selvfølgelig ikke lurt å kutte tvert, men ble så skremt.

Jeg har seponert hvert enkelt medikament helt før jeg har begynt på nytt (om det er helt nødvendig er jeg ikke sikker på), og det har også gått lang tid mellom hver gang jeg har prøvd ut noe nytt. Det har blitt slik fordi jeg hver gang har blitt så skuffet fordi jeg ikke greide å bruke medisinene, at jeg helt mistet motet og ikke orket å prøve noe nytt med én gang. Det første jeg prøvde var Fevarin og det prøvde jeg som 14-åring (er nå 22 år). Gikk så noen år uten og begynte utprøving igjen mens jeg gikk på vgs. Det har altså tatt flere år før jeg landet på Remeron.

Det stemmer at mange legger på seg etter at de har startet på Remeron. For min del var det også et mål at jeg skulle legge på meg litt fordi min matlyst er ikke-eksisterende når jeg er deprimert. Er derfor undervektig. Jeg har, skuffende nok for min del, ikke fått spesielt stor matlyst, men kan i gode perioder ha nesten normal matlyst.

takk for svar Sara. Håper du har funnet den rette medisinen nå.

Jeg sliter veldig med dette tablett greiene. Noen dager tenker jeg det er bedre om jeg legger meg til på sofaen resten av livet, sånn skrekk har jeg fått. Men jeg har familie og må bare prøve å bli frisk. Hvordan ???!!!plager meg både natt og dag. Kastet opp igjen i dag. blir helt matt, for disse brekningene tar så på. Det sviver ihodet nårjeg sliter meg. Begynner dine brekninger med hoste?? og er du veldig slapp i slike perioder?

[Sarah Elizabeth]

takk for svar Sara. Håper du har funnet den rette medisinen nå.

Jeg sliter veldig med dette tablett greiene. Noen dager tenker jeg det er bedre om jeg legger meg til på sofaen resten av livet, sånn skrekk har jeg fått. Men jeg har familie og må bare prøve å bli frisk. Hvordan ???!!!plager meg både natt og dag. Kastet opp igjen i dag. blir helt matt, for disse brekningene tar så på. Det sviver ihodet nårjeg sliter meg. Begynner dine brekninger med hoste?? og er du veldig slapp i slike perioder?

Jeg forstår godt at du sliter med tablettene. Det er veldig skremmende at en liten tablett kan gjøre så mye med oss. Jeg er kjemperedd for å få lignende opplevelser som jeg hadde med Zoloft hver gang jeg øker dosen, men med Remeron har det gått bra. Jeg har ofte tenkt akkurat det samme som deg. Har ønsket at jeg bare kunne legge meg på sofaen og bli der, og at alle bare kunne la meg få være i fred i min egen elendighet, men som du sier, så har man andre enn seg selv å ta hensyn til.

Hver gang jeg har sluttet med et medikament, har jeg tenkt at nå orker jeg ikke å prøve noe mer, men så går det litt tid og jeg blir desperat nok til å prøve én gang til. Nå er det på tale at jeg skal prøve stemningsstabiliserende, men er så lite lysten på å prøve noe nytt at jeg har blitt enig med legen om at vi prøver 45 mg Remeron en stund til først.

Å kaste opp sånn hver morgen er kjempeslitsomt, ja! Blir helt utmattet jeg også og blir så redd. Blir så redd for at det er sånn jeg må leve resten av livet. Det er når jeg har det sånn at jeg nesten gir opp alt. I de verste periodene må jeg stå opp en halvtime tidligere enn normalt for å rekke å bli ferdig med brekningene før jeg drar ut på det jeg skal den dagen. Noen ganger hoster jeg først, men andre ganger bare brekker jeg meg med én gang jeg våkner om morgenen og må løpe fra senga til badet i tilfelle det kommer noe opp. Det er forferdelig å ha det sånn! Tror ikke noen som ikke har prøvd det selv kan forestille seg hvordan det er.

Jeg synes du skal snakke med legen din om du eventuelt skal prøve Remeron. Det er i alle fall det eneste jeg har tolerert godt hittil og jeg har jo prøvd mye. Mange ssri har også kvalme og brekninger som bivirkning og når du er plaget med brekninger fra før, er det ikke akkurat så moro å ta noe som gjør det verre (selv om det nok bare er for en periode). Jeg blir ikke kvalm av Remeron og kvalme er ikke ført opp som bivirkning. Synes det høres ut som om vi sliter med mye av det samme så synes absolutt Remeron kan være verdt et forsøk for deg. Kanskje kan det bli aktuelt at du tar en liten dose resten av ditt liv hvis det kan gjøre at du slipper perioder med mye brekninger.

Om du bestemmer deg for å prøve Remeron eller noe annet så anbefaler jeg at du og legen din lager en veldig forsiktig opptrappingsplan. Trapp opp senere enn hva som skisseres i felleskatalogen. Det kan være snakk om å dele opp tabletter i fjerdedeler!

Jeg føler med deg og tenker på deg for jeg vet hvor vanskelig det er både å slite med det du sliter med og å være redd for tabletter!

[inkink]

Jeg forstår godt at du sliter med tablettene. Det er veldig skremmende at en liten tablett kan gjøre så mye med oss. Jeg er kjemperedd for å få lignende opplevelser som jeg hadde med Zoloft hver gang jeg øker dosen, men med Remeron har det gått bra. Jeg har ofte tenkt akkurat det samme som deg. Har ønsket at jeg bare kunne legge meg på sofaen og bli der, og at alle bare kunne la meg få være i fred i min egen elendighet, men som du sier, så har man andre enn seg selv å ta hensyn til.

Hver gang jeg har sluttet med et medikament, har jeg tenkt at nå orker jeg ikke å prøve noe mer, men så går det litt tid og jeg blir desperat nok til å prøve én gang til. Nå er det på tale at jeg skal prøve stemningsstabiliserende, men er så lite lysten på å prøve noe nytt at jeg har blitt enig med legen om at vi prøver 45 mg Remeron en stund til først.

Å kaste opp sånn hver morgen er kjempeslitsomt, ja! Blir helt utmattet jeg også og blir så redd. Blir så redd for at det er sånn jeg må leve resten av livet. Det er når jeg har det sånn at jeg nesten gir opp alt. I de verste periodene må jeg stå opp en halvtime tidligere enn normalt for å rekke å bli ferdig med brekningene før jeg drar ut på det jeg skal den dagen. Noen ganger hoster jeg først, men andre ganger bare brekker jeg meg med én gang jeg våkner om morgenen og må løpe fra senga til badet i tilfelle det kommer noe opp. Det er forferdelig å ha det sånn! Tror ikke noen som ikke har prøvd det selv kan forestille seg hvordan det er.

Jeg synes du skal snakke med legen din om du eventuelt skal prøve Remeron. Det er i alle fall det eneste jeg har tolerert godt hittil og jeg har jo prøvd mye. Mange ssri har også kvalme og brekninger som bivirkning og når du er plaget med brekninger fra før, er det ikke akkurat så moro å ta noe som gjør det verre (selv om det nok bare er for en periode). Jeg blir ikke kvalm av Remeron og kvalme er ikke ført opp som bivirkning. Synes det høres ut som om vi sliter med mye av det samme så synes absolutt Remeron kan være verdt et forsøk for deg. Kanskje kan det bli aktuelt at du tar en liten dose resten av ditt liv hvis det kan gjøre at du slipper perioder med mye brekninger.

Om du bestemmer deg for å prøve Remeron eller noe annet så anbefaler jeg at du og legen din lager en veldig forsiktig opptrappingsplan. Trapp opp senere enn hva som skisseres i felleskatalogen. Det kan være snakk om å dele opp tabletter i fjerdedeler!

Jeg føler med deg og tenker på deg for jeg vet hvor vanskelig det er både å slite med det du sliter med og å være redd for tabletter!

ja det er ille. har tenkt på remeron, men den er vel "bare" myntet på depresjon og min basis lidelse ligger i angst. Det er veldig mye angst, og så deprejson oppå. Har soamtisert generalisert angst,som grunndiagnose,før ssri. Da kom annen klo i magen angst, panikkangst og depresjon. Føler det har tuklet til i signalstoffene og at det må et ssri til for å rette det opp. Men er også som deg skrekkslagen for disse anfallene.

Seponere en gang til gjør jeg bare ikke. Jeg trappet helt ned over et halvt år, og brukte lav dose hele tiden. Så skal jeg på ssri så må det bli på livstid- Og så melder katastrofealarnem seg da,-- vil de fortsatt virke om en 40 år?? Og hva da... hvis de ikke gjør det. Om jeg begynner å reagere på samme måte som under seponeringen, med strøm, kvalme, intens depresjon og kraftløshet og økt angst...grøss.

Ingen vet heller langtidsvirkning av ssri.

Jeg har lagt på meg 10 kilo siden jeg begynte på Ad for 2,5 år siden, og det er nok. Orker ikke en 30 kilo ekstra på remeron--- vil gå veldig ut over selvfølelsen min.

Aurorix er nevt sammen med remeron, og det kunne kanskje vært interessant, men aner jo ikke noe om doser ol. Fastlegen min er bare oppdatert på de nyeste, og iallefall ikke blandinger av to forskjellige. Og noen psykiater er ikke å oppdrive her i distriktet iallefall.

Hadde en inntil nå i september,men han gikk da over ien administrativ stilling på sykehuset og slutten sin privat praksis. utgjort!!!

når jeg lå på sykehus i sommer med alle ssri absinensene, fikk jeg minste dose zyprexa. Den er stemningsstaviliserende, og jeg tror den hjalp meg med depresjonen da.tror jeg. Står på samme dose nå for jeg tør ikke slutte, har prøvd men depr. vendte tilbake. Nå fikk jeg til slutt depr allikevel, tross zyprexaen, så kanskje jeg har honorert den litt for mye. Men den var iallfall ikke noe problem å starte på, flater bare ut vonde følelser.

Og så hypervar som jeg er så tåler du den helt sikkert du og.

[Gjest aaae]

nei, men jeg brekker meg av medisinene om jeg ikke tar dem sammen med mat. karbohyrater hjelper. (lamital og lithionit)

men har ikke depresjoner lenger :-)