å være aleine bland millioner av folk..

[Gjest Liljen - www.liljensverden.piczo.com]

Jeg har mange gode venner jeg kan ringe. Jeg har familie som bryr seg. Iallef all noen av de. Jeg har en klasse som jeg stortrives i. Jeg er ressusrsterk og noen kaller meg til og med pen. Jeg er sosial og kommer lett i kontakt med andre.

Det er den Liljen de kjenner. Men kjenner de den Liljen som akkurat nå sitter foran pc'n og gråter. Eller skal man si hylgriner så hun nesten ikke ser skjermen foran seg. Kjenner de den Liljen som ble voldtatt på nyttårsaften og som ikke klarer å takle det? Kjenner de den Liljen som ikke lenger har krefter til å ta på seg sokkene når det er kaldt på gulvet?

Nei, den Liljen kjenner de ikke. De kjenner bare den Liljen som har det vondt i blandt, men det klarer hun jo fint. De kjenner den Liljen som kan fortelle at hun har vært litt lei seg, men som selvfølgelig smiler nå, for det var jo leeenge siden Liljen var lei seg.. De kjenner den Liljen som ble voldtatt for mamge, mange år siden, men det har hun selvfølgelig kommet seg over. Den liljen de kjenner har for lengst glemt det. Den Liljen skal utrette store ting og har det selvfølgelig kjempebra nå!

Jeg tør ikke la de kjenne den liljen som har blitt voldtatt på nytt. Tenk om de tror det er min feil. Det er jo ikke normalt å bli voldtatt flere ganger. Da må det vel være Liljen sin feil?

Nei, den Liljen kan jeg ikke la dem kjenne. Så jeg snur meg og smiler. Snur meg og hilser pent i mine nymotes klær, striglede hår og skinnende nyglossede lepper. Og verdensborgerne tror jeg er vellykket. Slik tror de jeg er. Innimellom må jeg snu meg til bake for å tørke tåren som presser seg fram, men jeg rekker det alltid før noen ser at den er der.

Den perfekte Liljen og den svake, nylig voldtatt Liljen, som ikke har noe livsglede, de jobber side om side. De ser temmelig like ut, men på innsiden er de rake motsetninger.

I sengen sitter den svake Liljen og føler seg selt aleine i verden. Telefonen ringer og en irriterende glad stemme sier i andre enden: "Hei, Liljen! Lyst til å gå på kafé nå? Henter deg om en halvtime? åååååh, så kan vi shoppe!? Jeg bare mååå fortelle deg om han derre driiitkjekke fyren... bla bla bla..."

I sengen, men snørrtørkler over alt svarer den sterke Liljen: "Heeeei!!!! Det er såååå kult at du ringer. Du skulle hørt... bla bla bla.... kan dessvverre ikke bli med på kafé nå, dessverre. Har sååå mye å gjøre. Men du... bla bla bla... Glad i deg også. Ja vi bare mååå treffes snart...Hvor jeg har vært den siste tiden? Åh, du skal høre.... du skjønner... masse lekser og bla bla bla. også skole bla bla bla!"

Så legger den sterke Liljen på telefonen og griner mer. Ingen vet at Liljen var innlagt den siste tiden. Ingen vet at Liljen ble voldtatt på nyttårsaften. Ingen vet at Liljen ikke kan gå på kafé nå, fordi Liljen har det så innmari innmari vondt inni seg.

Liljen er helt aleine i en verden full av folk!

[ariadne]

Hva skal til for at liljen skal få hjelp av de som er glad i henne?

Hva skal til for at de som er glad i liljen skal få støtte henne?

Den pene fasaden hjelper noen steder, men er kasnkje ikke hensiktsmessig overfor alle?

[javelda1365380927]

Kjære deg...

Håper du snart får det bedre. Er så vondt å lese dette.

Våg å slippe noen få inn, prøv så godt du kan! De som er glad i deg, vil sannsynligvis fortsette å være det-uansett!

Og nei, det var IKKE din feil at du ble voldtatt på nytt. Er mange flere enn du, som dessverre har måttet oppleve det flere ganger. Det finnes teorier om hvordan det kan gå til..., men det viktigste er at du forstår at det ikke var din skyld!

Styrketanker fra

[liljensverden]

Kjære deg...

Håper du snart får det bedre. Er så vondt å lese dette.

Våg å slippe noen få inn, prøv så godt du kan! De som er glad i deg, vil sannsynligvis fortsette å være det-uansett!

Og nei, det var IKKE din feil at du ble voldtatt på nytt. Er mange flere enn du, som dessverre har måttet oppleve det flere ganger. Det finnes teorier om hvordan det kan gå til..., men det viktigste er at du forstår at det ikke var din skyld!

Styrketanker fra

Mamma kom på besøk for en time siden. Hun begynte å klage litt på alt og ingeting i livet. Hun vet at jeg har vært innlagt, men klarer ikke å forholde seg til det. Hun spør hvordan det gikk, men hun vil ikke høre svaret.

Plutselig sa jeg: "Mamma, jeg er litt trist jeg." Tenkte kanskje mamma skulle spørre hvorfor det, eller no. Så kanskje jeg hadde klart å si noe. Men hun svarte:

"Det er jeg også. Regninger skal betales, alt er kaos i huset vi bygger...bla bla bla.....Nei, nå må jeg nesten dra hjem. Jeg er litt sliten, skjønner du! Jeg er glad i deg jeg, jenta mi. Si i fra hvis det er noe da..."

ER DET IKKE DET JEG PRØVER PÅ DA???

Hun hører ikke og ikke vil hun høre heller. Jeg vet at hun bryr seg. Jeg vet hun er veldig veldig glad i meg, men hun blir så trist av å se at jeg ikke har det bra, at hun velger å ikke forholde seg til det. hun klarer det ikke. Så hun går før jeg rekker å si noe. Hun har ikke en gang spurt hvordan det var å være innlagt. Og jeg ble tross alt utskrevet i går...

[Gjest Liljen - www.liljensverden.piczo.com]

Angst, angst og mere angst!

Får for fader meg ikke puste. Pokkers drittsykdom! Føler jeg skal kveles!!!

Vil gripe tak i noe, men vet ikke hva!

Føler det ikke er mer oksygen igjen i rommet!!

JEG VIL HA TILBAKE LIVET MITT!!!

[destgirl]

en klem til den liljen som er deg.. den du er ..

[liljensverden]

en klem til den liljen som er deg.. den du er ..

Tusen hjertelig takk.

Ligger hjemme i sengen min og stenger ute angsten...

Mange klemmer fra Liljen

[Deanna]

tenker på deg , håper det er noen som du også kan vise den svake og lille redde liljeen til.

[org]

Jeg skulle så gjerne kjent deg i det virkelige livet. For jeg føler ikke jeg får gitt deg noe via en dataskjerm på denne måten. Ikke gitt deg _nok_ iallefall.

[Gjest Liljen - www.liljensverden.piczo.com]

Jeg skulle så gjerne kjent deg i det virkelige livet. For jeg føler ikke jeg får gitt deg noe via en dataskjerm på denne måten. Ikke gitt deg _nok_ iallefall.

Kjære kjære gode vakre menneske.

Om du bare hadde forstått hvor ufattelig mye du og mange andre her inne gir meg, både i tunge og gode stunder.. Dere er en fantastisk god og stabil trygghet. DOL forsvinner liksom ikke. =) Det er godt å kjenne.

Men jeg skulle veldig gjerne kjent deg privat. Du virker som ei knalljente!!! =)

Tusen takk for så mange gode ord og tanker.

Mange klemmer av takknemlighet tilbake fra Liljen

[liljensverden]

tenker på deg , håper det er noen som du også kan vise den svake og lille redde liljeen til.

Kjære Deanna!

Tusen takk for omtanke. Jeg trengte det!

Jeg har klart å vise til noen at jeg er litt svak, men bare til de som liksom ikke "kan" stille opp alltid. Så lenge jeg vet at den geografiske avstanden, eller noe annet hindrer folk fra å kunne stille opp, føler jeg at jeg det er lettere. Da slipper de å bli "brukt opp" liksom... Eller da slipper je gå tenke at de føler at de blir brukt opp..

Rart det der. =(

[liljensverden]

Hva skal til for at liljen skal få hjelp av de som er glad i henne?

Hva skal til for at de som er glad i liljen skal få støtte henne?

Den pene fasaden hjelper noen steder, men er kasnkje ikke hensiktsmessig overfor alle?

"Hva skal til for at liljen skal få hjelp av de som er glad i henne?"

Hm... jeg vet ikke. Jeg prøver. Jeg slipper de inn litt, men så stenger jeg av igjen. Sier at det gikk forbi. Ble bra igjen med en gang, liksom...

"Hva skal til for at de som er glad i liljen skal få støtte henne?"

De må bo langt borte og avvise meg av og til, sånn at jeg ikke føler at jeg bruker de opp...?

"Den pene fasaden hjelper noen steder, men er kanskje ikke hensiktsmessig overfor alle?"

Helt sant!

Du har så rett. Og jeg prøver, men det er sååå vanskelig å slippe de nære inn. Det går greit å slippe folk inn som ikke er så nære, eller som ikke er så glad i meg. De blir ikke så påvirket, føler jeg. Jeg er så redd for å bruke opp folk og påvirke de nære negativt. Jeg hater å være årsaken til andres elendighet!