Når passer det egentlig å få barn?

[Gjest Sjokolademousse]

Vi er et ungt studentpar som begge har utrolig lyst på et lite nurk. Jeg er i starten av et lengre studie, og han jobber, men vurderer å begynne å studere til høsten.

Er vi tjukke i huet hvis vi slutter på pilla og lar ting gå sin gang, eller kan det være like greit nå? Greier vi oss fint med en baby mens vi studerer (ev. han fortsetter å jobbe), eller vil vi senere ønske at vi ventet de årene til begge var ferdig utdannet?

[willow]

det er mange som mener at det beste er å få barn mens man er student. om dere mener økonomien vil holde, studiene gå greit og barnet vil ha det bra: why not.

[Angelica :o)]

Har flere venninner som valgte å få barn i studietiden. De er enda ikke ferdig utdannet, 2 år etter at jeg tok siste eksamen...

[Gjest Sjokolademousse]

det er mange som mener at det beste er å få barn mens man er student. om dere mener økonomien vil holde, studiene gå greit og barnet vil ha det bra: why not.

Men det er jo det da. Hvordan vet man om økonomien vil holde og om det vil gå greit med studiene?

[Gjest Sjokolademousse]

[quote name=Angelica )' timestamp='1168542591' post='3471634]

Har flere venninner som valgte å få barn i studietiden. De er enda ikke ferdig utdannet, 2 år etter at jeg tok siste eksamen...

De orker ikke/har ikke tid til å begynne på igjen altså?

[Angelica :o)]

De orker ikke/har ikke tid til å begynne på igjen altså?

Jo.. Men det er mye som skal til. Skolen klurer mye, mye fram og tilbake. Og det krever disiplin fra deres side.

Ikke for å være for negativ, det kan godt hende det funker for dere. Men det er bare sånn jeg har sett gjennom andre.

[Gjest Sjokolademousse]

[quote name=Angelica )' timestamp='1168542817' post='3471643]

Jo.. Men det er mye som skal til. Skolen klurer mye, mye fram og tilbake. Og det krever disiplin fra deres side.

Ikke for å være for negativ, det kan godt hende det funker for dere. Men det er bare sånn jeg har sett gjennom andre.

Det er derfor jeg spør

Jeg ser for meg at jeg fint klarer å studere hele tiden ved siden av graviditeten og barnepasset, ev. få en nanny, men jeg vet ikke om jeg bare lurer meg selv fordi jeg har så lyst på.

[Angelica :o)]

Det er derfor jeg spør

Jeg ser for meg at jeg fint klarer å studere hele tiden ved siden av graviditeten og barnepasset, ev. få en nanny, men jeg vet ikke om jeg bare lurer meg selv fordi jeg har så lyst på.

Vel.. De tenkte det samme de og. De skulle ta eksamen, begynne på igjen rett etter babyen ble født etc etc. Men det ble ikke helt som de hadde planlagt.

Jeg ville iallfall anbefalt å gjort ferdig utdannelsen, få en jobb og så bli gravid.

[Gjest ventet ikke, enda under utdanning.....]

Vent.

[Musli]

Men det er jo det da. Hvordan vet man om økonomien vil holde og om det vil gå greit med studiene?

Ta sjansen=)Er oppi det samme spørsmålet som deg=)

[kamazi]

Jeg kjenner mange studentforeldre som later til å ha greit med tid, og å ha blitt mer disiplinerte som studenter etter at de fikk barn.

Det store hinderet er eventuelt økonomien, men om du likevel lever bare på studiefinansiering, og han ikke har verdens trangeste økonomi allerede så burde det gå greit. Men dere får sette dere ned og regne over utgifter og inntekter/stønader/stipender etc. og se om dere synes det holder.

[Gjest Sjokolademousse]

Vent.

Lyst å fortelle litt mer detaljert om din erfaring?

[Gjest Pontiac]

Mange, mange klarer å være studenter og foreldre.

Men mange mister grepet også underveis, og fortsettelsen på studiene og ting og tang ble bare ikke helt som planlagt.

Å være forelder er en nydelig oppgave.

Og mest trolig klarer dere det kjempebra.

Men fornuftigst er nok kanskje å blir ferdige med studier først, få levd og festet litt og være unge kjærester.

Desto bedre utgangspunkt når barnet kommer og jobb, leilighet og alt ellers er stabilt og trygt.

[Gjest Sjokolademousse]

Ta sjansen=)Er oppi det samme spørsmålet som deg=)

Etter vi har regnet over om det kan fungere økonomisk, så vurderer vi faktisk å leke litt med skjebnen. Slutte på pilla bare for en måned, f.eks, og se om det er meningen at det skal bli nå eller senere

[Gjest ventet ikke, ...]

Lyst å fortelle litt mer detaljert om din erfaring?

Jeg hoppet av utdannelsen for å ta en pause, møtte en fyr, vi fikk barn og hadde det stramt økonomisk. Det har vi enda, og jeg jobber nå deltid og studerer deltid for å få ferdig utdannelsen. Det er best å gjøre den ferdig når man er i gang!

[Gjest Sjokolademousse]

Mange, mange klarer å være studenter og foreldre.

Men mange mister grepet også underveis, og fortsettelsen på studiene og ting og tang ble bare ikke helt som planlagt.

Å være forelder er en nydelig oppgave.

Og mest trolig klarer dere det kjempebra.

Men fornuftigst er nok kanskje å blir ferdige med studier først, få levd og festet litt og være unge kjærester.

Desto bedre utgangspunkt når barnet kommer og jobb, leilighet og alt ellers er stabilt og trygt.

Som student er jeg veldig disiplinert, og i tillegg ville jeg være nødt ovenfor familie å "bevise" at jeg greier å fullføre.

Festing føler jeg meg også ferdig med, eller det kommer i hvert fall ikke til å bli noe savn.

Det eneste er at vi ikke har vært kjærester så alt for lenge, og at det er vanskelig å se for seg hvor krevende det vil bli. Tror du jeg vil bli nødt å ta i hvert fall ett år permisjon f.eks, eller er det mulig å lese seg til ståkarakter under barnets første leveår?

Høres naivt ut, men for en ikke-mamma er det nesten umulig å forestille seg hvordan det vil bli

[Gjest Sjokolademousse]

Jeg hoppet av utdannelsen for å ta en pause, møtte en fyr, vi fikk barn og hadde det stramt økonomisk. Det har vi enda, og jeg jobber nå deltid og studerer deltid for å få ferdig utdannelsen. Det er best å gjøre den ferdig når man er i gang!

Men da var du kanskje ikke så motivert til å studere i utgangspunktet? Jeg elsker å lese, så spørsmålet er egentlig mer om tiden strekker til.

[Gemini]

Som student er jeg veldig disiplinert, og i tillegg ville jeg være nødt ovenfor familie å "bevise" at jeg greier å fullføre.

Festing føler jeg meg også ferdig med, eller det kommer i hvert fall ikke til å bli noe savn.

Det eneste er at vi ikke har vært kjærester så alt for lenge, og at det er vanskelig å se for seg hvor krevende det vil bli. Tror du jeg vil bli nødt å ta i hvert fall ett år permisjon f.eks, eller er det mulig å lese seg til ståkarakter under barnets første leveår?

Høres naivt ut, men for en ikke-mamma er det nesten umulig å forestille seg hvordan det vil bli

Jeg er ikke mamma sjøl ennå, er gravid nå (men ikke student).

Mange forteller meg at man rett og slett ikke får noe tid til overs når barnet har kommet, det er vanskelig å forestille seg på forhånd at det tar hele døgnet å ta seg av en slik liten bylt, men jeg ser ingen grunn til å mistro de som har fortalt meg at det blir sånn. En annen ting er den såkalte ammetåka, altså at du knapt klarar tenke på noe annet enn babyens behov, omtrent all annen kunnskap blir (midlertidig) som slettet fra hodet ditt... Man kan bli utrolig sløv for annet enn barnets beste i den perioden mens babyen er liten.

En annen ting er at du aldri har noen garanti for hvordan helsen din vil være under graviditeten. De fleste er i god, eller ganske god form mesteparten av tiden. Men noen er dønn kvalme og spyr døgnet rundt de første ukene og månedene av graviditeten. Noen får så ille bekkenløsningsplager at man havner på krykker eller i verste fall i rullestol eller sengen et stykke ut. Da står både konsentrasjon og andre muligheter for å ta eksamen midt oppe i det hele i faresonen, for å si det mildt.

Jeg ville ha ventet. Det går selvsagt bra for noen, men du vet aldri på forhånd hvordan din graviditet og din barseltid vil være, og om det lar seg kombinere med baby.

[Sofline]

Nå er det umulig å svare på om dere greier dere hvis dere får barn nå. Om han fortsetter å jobbe, klarer dere det sannsynligvis, men ikke la ham droppe studiene alene fordi dere vil ha barn. Det kan hende det føles som en god løsning nå, men han vi antagelig angre på utdannelsen han ikke fikk senere.

Det er flere par hvor begge er studenter som klarer seg selv om de har barn, så det er ikke umulig det heller. Det er dere som vet hva sm passer best for dere. Husk at du kan få barselspermisjon og penger fra Lånekassen selv om du er student.

Jeg får også legge til at jeg har planer om å få barn mens jeg fortsatt er student.

[Gjest Pontiac]

Som student er jeg veldig disiplinert, og i tillegg ville jeg være nødt ovenfor familie å "bevise" at jeg greier å fullføre.

Festing føler jeg meg også ferdig med, eller det kommer i hvert fall ikke til å bli noe savn.

Det eneste er at vi ikke har vært kjærester så alt for lenge, og at det er vanskelig å se for seg hvor krevende det vil bli. Tror du jeg vil bli nødt å ta i hvert fall ett år permisjon f.eks, eller er det mulig å lese seg til ståkarakter under barnets første leveår?

Høres naivt ut, men for en ikke-mamma er det nesten umulig å forestille seg hvordan det vil bli

Vel, for å si det sånn, det er utrolig hva vi kan få til bare viljen er der

Med et rolig og friskt barn bør ikke hverddagen inneholde særlige "utfordringer", men hva hvis barnet skulle ha kolikk i tre måneder, være en del syk ea?

Det er jo ikke ting man vet før man får barn.

Som sakt, å få barn er helt vidundelig, men tenk dere nøye om dere som er såpass flinke at dere tenker før dere blir gravide og ikke etterpå

Kanskje p