Når passer det egentlig å få barn?

[Sofline]

Jeg er ikke mamma sjøl ennå, er gravid nå (men ikke student).

Mange forteller meg at man rett og slett ikke får noe tid til overs når barnet har kommet, det er vanskelig å forestille seg på forhånd at det tar hele døgnet å ta seg av en slik liten bylt, men jeg ser ingen grunn til å mistro de som har fortalt meg at det blir sånn. En annen ting er den såkalte ammetåka, altså at du knapt klarar tenke på noe annet enn babyens behov, omtrent all annen kunnskap blir (midlertidig) som slettet fra hodet ditt... Man kan bli utrolig sløv for annet enn barnets beste i den perioden mens babyen er liten.

En annen ting er at du aldri har noen garanti for hvordan helsen din vil være under graviditeten. De fleste er i god, eller ganske god form mesteparten av tiden. Men noen er dønn kvalme og spyr døgnet rundt de første ukene og månedene av graviditeten. Noen får så ille bekkenløsningsplager at man havner på krykker eller i verste fall i rullestol eller sengen et stykke ut. Da står både konsentrasjon og andre muligheter for å ta eksamen midt oppe i det hele i faresonen, for å si det mildt.

Jeg ville ha ventet. Det går selvsagt bra for noen, men du vet aldri på forhånd hvordan din graviditet og din barseltid vil være, og om det lar seg kombinere med baby.

"du vet aldri på forhånd hvordan din graviditet og din barseltid vil være, og om det lar seg kombinere med baby."

Det vil være fryktelig synd på ungen hvis barselstiden ikke lar seg kombinere med baby. :-)

[Gjest Sjokolademousse]

Jeg er ikke mamma sjøl ennå, er gravid nå (men ikke student).

Mange forteller meg at man rett og slett ikke får noe tid til overs når barnet har kommet, det er vanskelig å forestille seg på forhånd at det tar hele døgnet å ta seg av en slik liten bylt, men jeg ser ingen grunn til å mistro de som har fortalt meg at det blir sånn. En annen ting er den såkalte ammetåka, altså at du knapt klarar tenke på noe annet enn babyens behov, omtrent all annen kunnskap blir (midlertidig) som slettet fra hodet ditt... Man kan bli utrolig sløv for annet enn barnets beste i den perioden mens babyen er liten.

En annen ting er at du aldri har noen garanti for hvordan helsen din vil være under graviditeten. De fleste er i god, eller ganske god form mesteparten av tiden. Men noen er dønn kvalme og spyr døgnet rundt de første ukene og månedene av graviditeten. Noen får så ille bekkenløsningsplager at man havner på krykker eller i verste fall i rullestol eller sengen et stykke ut. Da står både konsentrasjon og andre muligheter for å ta eksamen midt oppe i det hele i faresonen, for å si det mildt.

Jeg ville ha ventet. Det går selvsagt bra for noen, men du vet aldri på forhånd hvordan din graviditet og din barseltid vil være, og om det lar seg kombinere med baby.

Jo, det høres utrolig fornuftig ut. Jeg har også tenkt på om noe skulle være galt med barnet. Om det f.eks blir multihandikappet eller noe slikt, så vil jeg antageligvis aldri få fullført utdannelsen.

Men det virker så utrolig, utrolig lenge til det "passer best".

For det første er det mange år til utdannelsen er ferdig, så er det antageligvis spesialisering, og så kan jeg jo ikke bare komme å fortelle arbeidsgiver med en gang jeg har blitt ansatt at jeg er gravid heller...

[calendula]

Hvis du er disiplinert og vet at du vil satse på utdanningen uansett går det nok bra. Jeg hadde ikke noe valg - fikk barn som 18 åring og var fast bestemt på å få meg utdanning for å kunne forsørge oss økonomisk.

Jeg burde nok ha ventet, rent modningsmessig før jeg fikk barn, men det meste går når det må. For dere som planlegger barn er det selvsagt en helt annen sak.

[Sofline]

Det er derfor jeg spør

Jeg ser for meg at jeg fint klarer å studere hele tiden ved siden av graviditeten og barnepasset, ev. få en nanny, men jeg vet ikke om jeg bare lurer meg selv fordi jeg har så lyst på.

Jeg tror neppe du vil få råd til en "nanny" mens du er student. Du bør i alle fall satse på at du må ta permisjon fra studiene (eller studere deltid en preiode) inntil ungen er 10-11 måneder og kan begynne i barnehage.

Det kan godt hende det går, men ikke regn med at du klarer å studere fulltid med en nyfødt. Når det er sagt, så vet jeg om flere som har klart det.

Eventuelt hvis faren jobber kan han jo ta det meste av permisjonen, eller dere kan dele den i to hvis dere begge studerer så dere tar fem måneder hver.

[calendula]

Det er derfor jeg spør

Jeg ser for meg at jeg fint klarer å studere hele tiden ved siden av graviditeten og barnepasset, ev. få en nanny, men jeg vet ikke om jeg bare lurer meg selv fordi jeg har så lyst på.

En annen sak er hvis dere ønsker mer enn et barn og du tar en lang utdanning. Vil dere ha stor avstand mellom evt søsken, eller er du innstillt på å ha flere barn mens du studerer.

Jeg har 14 år mellom nr 1 og 2. Først skulle jeg gjøre ferdig utdanninga og tok ikke sjansen på et barn til mens jeg studerte. Så var det jobb og videreutdanning...

[Gjest Sjokolademousse]

Nå er det umulig å svare på om dere greier dere hvis dere får barn nå. Om han fortsetter å jobbe, klarer dere det sannsynligvis, men ikke la ham droppe studiene alene fordi dere vil ha barn. Det kan hende det føles som en god løsning nå, men han vi antagelig angre på utdannelsen han ikke fikk senere.

Det er flere par hvor begge er studenter som klarer seg selv om de har barn, så det er ikke umulig det heller. Det er dere som vet hva sm passer best for dere. Husk at du kan få barselspermisjon og penger fra Lånekassen selv om du er student.

Jeg får også legge til at jeg har planer om å få barn mens jeg fortsatt er student.

Nei, jeg vil nok preges av dårlig samvittighet om han dropper studiene. Men han kommer sikkert til å jobbe litt ved siden av hvis han studerer.

Jeg vil helst ikke avbryte studiet for et år, men følge kullet mitt ut, men aner ikke om det lar seg gjøre..?

[Sofline]

Jo, det høres utrolig fornuftig ut. Jeg har også tenkt på om noe skulle være galt med barnet. Om det f.eks blir multihandikappet eller noe slikt, så vil jeg antageligvis aldri få fullført utdannelsen.

Men det virker så utrolig, utrolig lenge til det "passer best".

For det første er det mange år til utdannelsen er ferdig, så er det antageligvis spesialisering, og så kan jeg jo ikke bare komme å fortelle arbeidsgiver med en gang jeg har blitt ansatt at jeg er gravid heller...

Jeg tenker sånn på det at det er like greit å ta permisjon fra studiene ett år som det vil være å ta permisjon fra jobben ett år. Tar man permisjon fra studiene, kommer man tilbake der man sluttet. Men hvis man tar permisjon fra jobben, risikerer man at man har gått glipp av mye i løpet av den tiden man har vært vekk.

Aberet er at man blir nødt til å være veldig disiplinert og få lest det meste man skal lese mens barnet er i barnehagen. Eventuelt om kvelden hvis man går på en skole med mye klasseundervisning.

[Gjest Sjokolademousse]

Hvis du er disiplinert og vet at du vil satse på utdanningen uansett går det nok bra. Jeg hadde ikke noe valg - fikk barn som 18 åring og var fast bestemt på å få meg utdanning for å kunne forsørge oss økonomisk.

Jeg burde nok ha ventet, rent modningsmessig før jeg fikk barn, men det meste går når det må. For dere som planlegger barn er det selvsagt en helt annen sak.

Ventet du et år da, før du tok de opp igjen? Hvem tok seg av barnet når du var på skolen, og hvordan greide du deg økonomisk? Hva med pappaen?

[Sofline]

Nei, jeg vil nok preges av dårlig samvittighet om han dropper studiene. Men han kommer sikkert til å jobbe litt ved siden av hvis han studerer.

Jeg vil helst ikke avbryte studiet for et år, men følge kullet mitt ut, men aner ikke om det lar seg gjøre..?

Jeg synes ikke du skal satse på det. Det kan bli svært vanskelig, så du må ikke bli skuffet om du må utsette et halvt eller et helt år.

[Gjest Sjokolademousse]

Jeg tenker sånn på det at det er like greit å ta permisjon fra studiene ett år som det vil være å ta permisjon fra jobben ett år. Tar man permisjon fra studiene, kommer man tilbake der man sluttet. Men hvis man tar permisjon fra jobben, risikerer man at man har gått glipp av mye i løpet av den tiden man har vært vekk.

Aberet er at man blir nødt til å være veldig disiplinert og få lest det meste man skal lese mens barnet er i barnehagen. Eventuelt om kvelden hvis man går på en skole med mye klasseundervisning.

Jo, det er sant. Men jeg føler at det er en støtte å fortsette studiet sammen med de jeg går i klasse med nå. Hvis jeg tar et år pause, vil de andre gå videre, og jeg vil ha eksamen samtidig med et annet kull jeg ikke kjenner, og da har jeg ingen å diskutere fag med osv.

[Sofline]

Jo, det er sant. Men jeg føler at det er en støtte å fortsette studiet sammen med de jeg går i klasse med nå. Hvis jeg tar et år pause, vil de andre gå videre, og jeg vil ha eksamen samtidig med et annet kull jeg ikke kjenner, og da har jeg ingen å diskutere fag med osv.

Du blir jo kjent med nye. :-)

Du kan jo også -hvis du ikke klarer å få eksamen i alle fagene ett år- ta dem opp igjen etter at de andre er ferdige og bruke ett halvt år lenger enn de andre. Eventuelt lese litt mer enn 100% når det første året med baby er overstått og du har fått barnehageplass.

[asterix]

Jeg hoppet av utdannelsen for å ta en pause, møtte en fyr, vi fikk barn og hadde det stramt økonomisk. Det har vi enda, og jeg jobber nå deltid og studerer deltid for å få ferdig utdannelsen. Det er best å gjøre den ferdig når man er i gang!

Men da var det jo ikke pga barnet du hoppet av utdanningen.

[Gjest Sjokolademousse]

En annen sak er hvis dere ønsker mer enn et barn og du tar en lang utdanning. Vil dere ha stor avstand mellom evt søsken, eller er du innstillt på å ha flere barn mens du studerer.

Jeg har 14 år mellom nr 1 og 2. Først skulle jeg gjøre ferdig utdanninga og tok ikke sjansen på et barn til mens jeg studerte. Så var det jobb og videreutdanning...

Jeg vil gjerne ha stort opphold mellom barna, så det ser jeg ikke som noe problem. Det er noe av grunnen til at jeg er så ivrig med å komme igang også.

[muriel]

Jeg ville definitivt ventet. Er dere disiplinerte og du og barnet holder dere friske, går det nok greit.

Men morgenkvalme og bekkenløsning kan ta luven fra selv den mest disiplinerte. For ikke å snakke om kolikk, ørebetennelser og små nurk som ikke vi sove skikkelig om natta før de er godt over året.

[Gjest Sjokolademousse]

Du blir jo kjent med nye. :-)

Du kan jo også -hvis du ikke klarer å få eksamen i alle fagene ett år- ta dem opp igjen etter at de andre er ferdige og bruke ett halvt år lenger enn de andre. Eventuelt lese litt mer enn 100% når det første året med baby er overstått og du har fått barnehageplass.

Godt poeng! Så jeg mister ikke stipend eller plass eller noe hvis jeg utsetter noen av eksamenene noen år?

[Gjest Sjokolademousse]

Jeg ville definitivt ventet. Er dere disiplinerte og du og barnet holder dere friske, går det nok greit.

Men morgenkvalme og bekkenløsning kan ta luven fra selv den mest disiplinerte. For ikke å snakke om kolikk, ørebetennelser og små nurk som ikke vi sove skikkelig om natta før de er godt over året.

Ja, jeg vet det.. Men nå har vi veldig snille og friske og rolige barn i familien da, og greie graviditeter (bortsett fra en del kvalme) hvis det er arvelig.

Likevel er det jo en risk å ta. Fryktelig vanskelig. Skulle nesten ønske jeg var blitt gravid ved et uhell, så jeg slapp å ta stilling til det.

[asterix]

Jeg for min del synes det var mye mer avslappet å ha barn som student enn når man er i jobb. Studentlivet er mye mer fleksibelt enn det livet blir når man jobber.

Jeg hadde en ettåring da jeg begynte på 4-årig studie og da jeg fullførte på normert tid 4 år etter hadde vi 3 barn.

Fikk også nr. 5 da jeg var på andreåret av et annet toårig studie etter å ha tatt førsteåret via Internett da jeg hadde fødselspermisjon fra jobb etter at nr. 4 ble født.

Synes det er ypperlig å kombinere det å ha barn med studier.

[Musli]

Etter vi har regnet over om det kan fungere økonomisk, så vurderer vi faktisk å leke litt med skjebnen. Slutte på pilla bare for en måned, f.eks, og se om det er meningen at det skal bli nå eller senere

høres akkurat ut som oss..hehe.. nettopp gjort det samme.. hatt sex i fruktbarhetstiden og sluttet på p ringen.. sååå..=)Så ser vi om det blir noe eller ikke!For hvis det skulle skje,så gjør det ingenting.

[Gjest Sjokolademousse]

Jeg for min del synes det var mye mer avslappet å ha barn som student enn når man er i jobb. Studentlivet er mye mer fleksibelt enn det livet blir når man jobber.

Jeg hadde en ettåring da jeg begynte på 4-årig studie og da jeg fullførte på normert tid 4 år etter hadde vi 3 barn.

Fikk også nr. 5 da jeg var på andreåret av et annet toårig studie etter å ha tatt førsteåret via Internett da jeg hadde fødselspermisjon fra jobb etter at nr. 4 ble født.

Synes det er ypperlig å kombinere det å ha barn med studier.

Det er det jeg også har inntrykk av. Utfordringen blir vel egentlig det første året, da jeg virkelig ikke vil ha noe avbrekk, samt økonomien.

Mannen din må vel ha jobbet i og med at du greide 5 barn under studier?

[Gjest Sjokolademousse]

høres akkurat ut som oss..hehe.. nettopp gjort det samme.. hatt sex i fruktbarhetstiden og sluttet på p ringen.. sååå..=)Så ser vi om det blir noe eller ikke!For hvis det skulle skje,så gjør det ingenting.

Men dere har sluttet "for godt" da?

Vi har tenkt å bare ha sex som vanlig, ikke tenke på perioder e.l.