Når passer det egentlig å få barn?

[Gjest Sjokolademousse]

Jeg tror jeg vet hvordan du har det. Tanken på å få en baby er der hele tiden og du kan bare ikke vente til det skal skje. Gå rundt med stor mage og den lille babyen som kommer etterhvert... Jeg var nok også slik som deg, men jeg er veldig glad for at jeg ventet (og fremdeles venter).

Jeg kjenner igjen litt av måten du tenker på. Man VIL så gjerne at det skal passe og at det skal gå bra. Men det er veldig mye som skal til for at alt skal gå så bra som du ønsker. Du har ingen garanti for at dine svangerskap skal bli like lette som andre i familien og at du får et "lettvint" barn som sover når du ønsker og krever lite. Du må gå utfra at det IKKE blir sånn når du planlegger. Når dere vurderer dette bør utgangspunktet være at dere må finne ut om hvordan det blir om svangerskapet blir tøft, om barnet får kolikk o.l. Dere må regne på det økonomiske også, og vite at dere har god klaring.

Jeg syns også det er viktig at dere tenker godt gjennom hva dere forsaker for å gjennomføre dette nå. Det virker som dere ønsker dette så sterkt og at det skal skje så snart som mulig, at jeg tenke det kan være vanskelig å tenke realistisk på hvordan livet kommer til å forandre seg... Når man ønsker noe så sterkt så ser man bare hvor bra alt kommer til å bli og klarer kanskje ikke helt å se utfordringene...

Hvor lenge har dere vært sammen? Jeg syns faktisk det er ganske viktig at man har noen år sammen. Spesielt når man er så ung som dere. Hvem har vel ikke at forhold bak seg hvor man underveis var 100% sikre på at det "IT"? Men, så møter man på utfordringer underveis og finner ut at det ikke var det rette i det hele tatt likevel.

Å bare la det stå til fordi dere ikke orker tenke skikkelig gjennom dette tror jeg er en dårlig ide. En så stor avgjørelse fortjener å bli tenkt nøye gjennom- SELV OM man er utålmodig. Jeg syns det virker litt som at du fokuserer veldig på at alt kommer til å bli så bra, og når det kommer til alle de tingene som man faktisk ikke VET om kommer til å gå bra (helse under graviditet, babyens søvnmønster, kolikk, økonomi, overskudd osv) så håper du at du bare skal bli gravid ved et uhell for å slippe å ta stilling til det og kanskje også for å slippe å vite at du tok en dårlig avgjørelse hvis det ikke helt slik du ønsker.

Du har sikkert skjønt til nå hva mitt råd er, og det er å vente. Dere har veldig veldig lite å tape på det. Og det kan gjøre livet deres mye enklere å vente til dere er ferdig med grunnutdannelsen. Gi dere selv noen flere år der dere kan bare nyte hverandre! Den tida kommer aldri igjen når dere får barn. Nyt det sosiale studentlivet og skaff en katt eller noe. Det kan hjelpe på det som sikkert virker som uutholdelig ventetid akkurat nå :-)

Jeg tror det kan gå bra for mange å få barn under studietiden og det kan helt sikkert gå bra for dere også. Jeg syns bare å lese av svarene dine at du ønsker det så innmari mye at du ikke klarer å ta en rasjonell avgjørelse.

Flere rundt meg sier at "det rette tidspunktet kommer aldri!", som for å si at nå syns de vi kan komme i gang snart... Men jeg er ikke helt enig. Nei, man vil vel kanskje aldri føle at NÅ, NÅ stemmer ALT, NÅ passer det å få barn! Men, man kan faktisk vente til enkelte ting passer bedre for å sørge for at livet etter en barnefødsel skal bli lettere.

Jeg er nok litt som deg, jeg har sett for meg hele livet at jeg skal bli mor. Og det å ikke kunne føde egne barn er helt utenkelig for meg. Jeg gleder meg noe helt vannvittig og leser alt på graviditetsforumet her hver gang jeg er på DOL. Jeg leser reklamer med tilbud på barnevogner og jeg har leitet fram babytingene fra jeg selv var liten og som jeg ønsker å bruke igjen. Badet er planlagt etter hvor stellebordet skal stå og jeg registrerer eggløsningstidspunkt hver mnd og bekymrer meg for at enhver uregelmessighet i syklusen skal være tegn på at jeg ikke kan bli gravid. Men, jeg har faktisk klart å slå meg til ro med at vi skal vente. Jeg er ferdig med utdannelse, nå er det jobb og hus & hjem som står for tur. Jeg tenker at jeg gleder meg VELDIG til jeg skal ha barn, men det blir ikke på en stund enda- og jeg har faktisk klart å slå meg til ro med det og nyte det livet vi har nå bare vi to. Baby kommer tidsnok og jeg er ung enda og i steden for å stresse med at jeg vil være gravid NÅ så "nester" jeg. Jeg planlegger og gjør klart livet mitt til jeg skal ha egne barn. Om ikke så altfor lenge :-)

Jeg ønsker deg lykke til og håper dere bruker god tid til å tenke gjennom dette før dere tar en avgjørelse.

Tusen takk for et grundig innlegg - som jeg må innrømme er tatt HELT på kornet. Du peker på alle tingene som er helt riktig, men som jeg ikke vil høre eller tenke på.

Vi er tydeligvis to dråper av samme vann Jeg skal ta ordene dine med meg, og overveie de nøye..

[akicha]

Tusen takk for et grundig innlegg - som jeg må innrømme er tatt HELT på kornet. Du peker på alle tingene som er helt riktig, men som jeg ikke vil høre eller tenke på.

Vi er tydeligvis to dråper av samme vann Jeg skal ta ordene dine med meg, og overveie de nøye..

Vet du hva, nå ble jeg skikkelig glad! Jeg var litt redd for at jeg skulle virke for streng eller negativ og at du ikke skulle like å lese innlegget mitt. Jeg brukte ganske lang tid på å skrive det og tok sjansen på å poste det...

Utrolig hyggelig å få tilbakemelding altså!

Jeg ønsker deg lykke til med tankeprosessen. Trenger du noen å "sparre" med kan du bare fortsette å skrive til meg på denne lenken :-)

[calendula]

Ventet du et år da, før du tok de opp igjen? Hvem tok seg av barnet når du var på skolen, og hvordan greide du deg økonomisk? Hva med pappaen?

Nei, jeg hadde ikke økonomisk mulighet til å vente (ikke i Norge).

Jeg tok siste året på vgs med ungen enten på slep eller litt hos mora mi. Så gikk jeg rett videre på universitetet med en 1 åring.

[tiliti]

Huff nei er du sprø, å jobbe med barn er jo !"#"/#%/"&¤# grusomt. Studere med barn var jo helt supert.

[tiliti]

Det er det jeg også har inntrykk av. Utfordringen blir vel egentlig det første året, da jeg virkelig ikke vil ha noe avbrekk, samt økonomien.

Mannen din må vel ha jobbet i og med at du greide 5 barn under studier?

Jeg ville absolutt gått for et permisjonsår etter fødselen, du får fødselsstipend fra lånekassen.

Gå ut fra at du skal ha permisjon hele året, og ta noen eksamener som en "Bonus" dersom det skulle falle seg å gjøre det slik.

[Gjest Sjokolademousse]

Huff nei er du sprø, å jobbe med barn er jo !"#"/#%/"&¤# grusomt. Studere med barn var jo helt supert.

Og da er du ikke ironisk?

Hvor gammel var du når du fikk som student da, og hvordan gikk det økonomiske? Jobbet barnefaren?

[Gjest Elextra]

Jeg synes absolutt du bør vente, om du har mulighet - og det har du jo, før du blir gravid.

Ikke dermed sagt at de som får barn under studiet er "tjukke i huet". Hører jo om enkelte (f.eks. asterix) som klarer det utrolige.

For de fleste må det etter min mening være mye bedre å vente med barn til man er ferdig med utdannelsen og helst i jobb. Når dere ikke har vært sammen så lenge er dette sikkerhetsnettet rundt (ferdig utdannelse etc.) ekstra viktig.

[tiliti]

Og da er du ikke ironisk?

Hvor gammel var du når du fikk som student da, og hvordan gikk det økonomiske? Jobbet barnefaren?

Nei jeg er ikke ironisk, jeg er i jobb nå, har jobbet 1/2 år etter at jeg avsluttet studiene. Føler meg som en utslitt skurefille, mens under studiene syntes jeg livet var herlig Og karakterene mine er slett ikke ille.

Da vesla kom var jeg 21, jeg begynte å studere da jeg var 24.

Samboeren min jobbet deltid og tok noen fag som privatist mens jeg studerte, kan tenke meg vi hadde rundt 17 000 inn hver måned. Husk at dere får 1000 kroner måneden i forsørgerstipend for barnet (en av dere får), og dere har mulighet til å søke bostøtte fra husbanken etter at dere har fått et barn i hus. Beregning for bostøtte finner du på http://www.husbanken.no . I tillegg kommer barnetrygden på litt under tusenlappen.

[tiliti]

Og da er du ikke ironisk?

Hvor gammel var du når du fikk som student da, og hvordan gikk det økonomiske? Jobbet barnefaren?

Husk også at økonomisk sett, i permisjonsperioden (å ja, jeg anbefaler fødselspermisjon, eventuelt om du klarer ta en eksamen eller to - se på det som en bonus) får du engangsstønad fra lånekassen på litt over 30 000, samt rundt 90 000 fordelt på 10 mnd fra lånekassen (fødselsstipend), i tillegg til barnetrygd og ev. bostøtte.

[Gjest Sjokolademousse]

Husk også at økonomisk sett, i permisjonsperioden (å ja, jeg anbefaler fødselspermisjon, eventuelt om du klarer ta en eksamen eller to - se på det som en bonus) får du engangsstønad fra lånekassen på litt over 30 000, samt rundt 90 000 fordelt på 10 mnd fra lånekassen (fødselsstipend), i tillegg til barnetrygd og ev. bostøtte.

Tusen takk for gode tips og støtte!

[tiliti]

Tusen takk for gode tips og støtte!

Jeg mente selvfølgelig engangsstønad fra trygdekontoret og fødselsstipend fra lånekassen