hva gir deg trygghet? (langt)

[vanilje]

For mange av oss som sliter med ettervirkninger etter overgrep, så er trygghet noe vi ofte mangler og bruker mye tid på å søke etter.

Hva er det som kan gi deg et snev av trygget?

For meg er leiligheten min det viktigste. Jeg har lenge bodd på utrygge steder, som for meg har vært på bakkenivå, med innsyn fra andre f.eks.

Nå har jeg en leil opp fra bakkenivå, ingen kan se inn, men jeg kan se ut. Dermed slipper jeg å ha gardinene stengt hele tiden og har mulighet for å få inn litt dagslys. Jeg bor i et rolig strøk, med lite bråk utenfor som kan sette i gang reaksjoner. Sikkerhetslenke gir ekstra trygghet og jeg åpner ikke døra om jeg ikke vet hvem det er.

Jeg har noen firbente her jeg ikke hadde klart meg uten. De gir liv til leiligheten og jeg kan "lese" på deres reaksjoner om det er trygt her eller ikke. Er de helt rolige, så virker det beroligende på meg.

Jeg har ei kuledyne jeg heller ikke hadde klart meg uten. Kuledyner burde vært på blå resept for alle med angst / uro. Den er tung og virker beroligende, både fysisk og psykisk.

Jeg har ting her i leil som kan avlede vonde tanker; tv, dvd (masse filmer), playstation, internett, hobbyting.

Neste steg for meg er å gjøre verden utenfor leil litt tryggere. Foreløpig takles den verden med høy musikk i ørene og ikke blikkontakt med andre, men det kommer.

Man er nødt til å begynne et sted.

Har du noe som gir deg trygghet?

[destgirl]

dette var sinnsykt bra skrevet..og ga meg mange gode ideer..

er sant at man trenger trygghet, og er lurt å starte der man er mest trygg, hos seg selv..

jeg ble min egen venninne, hadde samtaler med meg selv, kunne si ifra hvis jeg gjorde feil, samt støtte meg selv i vonde tider..

men samtidig så kunne jeg skade meg selv å, så jeg vet ikke hva jeg er lenger..

jeg er skeptisk når jeg møter andre mennesker og er de hyggelige venter jeg bare på smellet.. at alt skal skli vekk og alt fortsette som det pleier..

men noen ganger kommer ikke smellet, og det er iallefall skummelt, for hva har jeg nå i vente, kommer smellet senere, bare mye større..

jeg har å ting å avlede min frykt på, og håper jeg finner selv metoder der ute..

håper en gang trygghetskapselen min kan fjernes og jeg kan møte folk ordentlig der ute, finne en annen trygg måte..

det du skrev ga fokus fikk meg til å tenke, og prøve å finne ut om det er noe jeg kan gjøre som jeg har klart inne..

takk for det..

håper du finner noe trygghetsfaktorer ute i verden, vi har jo å rett å kunne gå ute blant folk uten å bli skadet..

jeg kunne ikke gi noen svar, bare mye skriving..

men du fikk tankene mine til å løpe litt...

jeg ønsker så gjerne å bli trygg der ute..

håper du får et svar som hjelper..

[vanilje]

dette var sinnsykt bra skrevet..og ga meg mange gode ideer..

er sant at man trenger trygghet, og er lurt å starte der man er mest trygg, hos seg selv..

jeg ble min egen venninne, hadde samtaler med meg selv, kunne si ifra hvis jeg gjorde feil, samt støtte meg selv i vonde tider..

men samtidig så kunne jeg skade meg selv å, så jeg vet ikke hva jeg er lenger..

jeg er skeptisk når jeg møter andre mennesker og er de hyggelige venter jeg bare på smellet.. at alt skal skli vekk og alt fortsette som det pleier..

men noen ganger kommer ikke smellet, og det er iallefall skummelt, for hva har jeg nå i vente, kommer smellet senere, bare mye større..

jeg har å ting å avlede min frykt på, og håper jeg finner selv metoder der ute..

håper en gang trygghetskapselen min kan fjernes og jeg kan møte folk ordentlig der ute, finne en annen trygg måte..

det du skrev ga fokus fikk meg til å tenke, og prøve å finne ut om det er noe jeg kan gjøre som jeg har klart inne..

takk for det..

håper du finner noe trygghetsfaktorer ute i verden, vi har jo å rett å kunne gå ute blant folk uten å bli skadet..

jeg kunne ikke gi noen svar, bare mye skriving..

men du fikk tankene mine til å løpe litt...

jeg ønsker så gjerne å bli trygg der ute..

håper du får et svar som hjelper..

hei

Var ikke egentlig ute etter så mange svar på mine ting, kanskje mer at dere andre skulle tenke litt rundt deres egne ting og situasjon.

Jeg valgte bevisst å ikke ta med destruktive ting, som noen ganger kan gi en form for trygghet.

Ja, verden ute er skummel, vi har blitt sviktet så mange ganger, så hvorfor skulle ting gå bra neste gang?

Jeg tror bare at vi må fortsette å ta sjansen, at det en dag vil være noen der som ikke svikter.

[destgirl]

hei

Var ikke egentlig ute etter så mange svar på mine ting, kanskje mer at dere andre skulle tenke litt rundt deres egne ting og situasjon.

Jeg valgte bevisst å ikke ta med destruktive ting, som noen ganger kan gi en form for trygghet.

Ja, verden ute er skummel, vi har blitt sviktet så mange ganger, så hvorfor skulle ting gå bra neste gang?

Jeg tror bare at vi må fortsette å ta sjansen, at det en dag vil være noen der som ikke svikter.

ja du fikk iallefall meg til å tenke gjennom hva jeg gjør for å være trygg eller prøve å være trygg..

håper vi alle her opplever det engang..er lett å forsvinne fra omverdenen, eller ta på en maske ,som skader mer en den hjelper..

ja håper en dag det er noen der ute som er gode mot oss, og ikke vil skade,,at vi kan få lov å leve et normalt liv..

det håper jeg en dag..

[Gjest skal]

Hmm.. det er ikke helt lett å svare på. Før lå tryggheten i å vite at jeg klarte meg selv. At jeg ikke trengte noen.

At jeg var fysisk sterk.

At jeg var "psykisk sterk". Skriver det i gåseøyne for det jeg mener var at jeg var ekstremt flink til å ikke "vite" om det som var vansklig. Var aldri nervøs, men kunne avogtil knekke sammen etterpå. Men glemte fort.

Den forsvant! Var plutselig ikke sterk nok mer. Følte at jeg ikke hadde trygghet noen steder.

Så kom jeg til psykologen min første gangen. Selvom det er mye skremmende, så er det noe trygt med det rommet. Fra første stund.

Det ble den første "nye" tryggheten. 45 min i et trygt rom hver uke. Så hjalp AD og jeg beynte å gå. Det gav trygghet. Gikk og gikk. Trodde jeg kunne bli bra hvis jeg bare gikk. Og jobbet, tenkte på annet.

Så forvant det. Mistet kreftene. Kunne ikke gå. Hadde ikke lenger noe vern mot det utrygge.

Annet enn de 45 min.

Kjøpte hele olebrumfamilien som kosedyr. Klamret meg til de. Fant en trygghet i sengen merkelig nok. Alt måtte være mykt. Tung fjærdyne med mykt, rent sengetøy. Alle kosedyrene.

Og mennesker på nettet. Mennesker var så farlige. Men når de ikke visste hvor jeg var så var de mindre farlige.

Etterhvert har det blitt tryggere meg mennsker. Har trygghet i en-to venner som aldri svikter! Har trygghet i at jeg har foreldre som hjelper praktisk.

Har hatt en veldig trygghet i jobben. At jeg kan den. Liker den. Og er ønsket. Kjemper for å beholde den tryggheten oppi all sykemelding og rehab. Går litt.

Har etterhvert mer og mer trygghet i at jeg ikke skal tvinges til å bli like dårlig igjen verken av behandling eller å måtte jobbe mer enn jeg klarer.

Handler vel litt om kontroll. Kontroll i hverdagen og kontroll i behandlinger er kjempeviktig for tryggheten.

Vet ikke om det var det du spurte om, men det satte i gang tankene kan du si..

[vanilje]

ja du fikk iallefall meg til å tenke gjennom hva jeg gjør for å være trygg eller prøve å være trygg..

håper vi alle her opplever det engang..er lett å forsvinne fra omverdenen, eller ta på en maske ,som skader mer en den hjelper..

ja håper en dag det er noen der ute som er gode mot oss, og ikke vil skade,,at vi kan få lov å leve et normalt liv..

det håper jeg en dag..

Jeg har noen behandlere som hittil ikke har sviktet, uansett hva jeg har funnet på og uansett hvor mye jeg tester dem og avviser dem.

Jeg tør ikke tro på at det vil vare, men innimellom gir det meg litt mer trygghet at de er der.

[vanilje]

Hmm.. det er ikke helt lett å svare på. Før lå tryggheten i å vite at jeg klarte meg selv. At jeg ikke trengte noen.

At jeg var fysisk sterk.

At jeg var "psykisk sterk". Skriver det i gåseøyne for det jeg mener var at jeg var ekstremt flink til å ikke "vite" om det som var vansklig. Var aldri nervøs, men kunne avogtil knekke sammen etterpå. Men glemte fort.

Den forsvant! Var plutselig ikke sterk nok mer. Følte at jeg ikke hadde trygghet noen steder.

Så kom jeg til psykologen min første gangen. Selvom det er mye skremmende, så er det noe trygt med det rommet. Fra første stund.

Det ble den første "nye" tryggheten. 45 min i et trygt rom hver uke. Så hjalp AD og jeg beynte å gå. Det gav trygghet. Gikk og gikk. Trodde jeg kunne bli bra hvis jeg bare gikk. Og jobbet, tenkte på annet.

Så forvant det. Mistet kreftene. Kunne ikke gå. Hadde ikke lenger noe vern mot det utrygge.

Annet enn de 45 min.

Kjøpte hele olebrumfamilien som kosedyr. Klamret meg til de. Fant en trygghet i sengen merkelig nok. Alt måtte være mykt. Tung fjærdyne med mykt, rent sengetøy. Alle kosedyrene.

Og mennesker på nettet. Mennesker var så farlige. Men når de ikke visste hvor jeg var så var de mindre farlige.

Etterhvert har det blitt tryggere meg mennsker. Har trygghet i en-to venner som aldri svikter! Har trygghet i at jeg har foreldre som hjelper praktisk.

Har hatt en veldig trygghet i jobben. At jeg kan den. Liker den. Og er ønsket. Kjemper for å beholde den tryggheten oppi all sykemelding og rehab. Går litt.

Har etterhvert mer og mer trygghet i at jeg ikke skal tvinges til å bli like dårlig igjen verken av behandling eller å måtte jobbe mer enn jeg klarer.

Handler vel litt om kontroll. Kontroll i hverdagen og kontroll i behandlinger er kjempeviktig for tryggheten.

Vet ikke om det var det du spurte om, men det satte i gang tankene kan du si..

Hei

Som jeg skrev til destgirl, så var jeg egentlig ikke ute etter noen konkrete svar, men ville ha dere til å tenke :-)

Høres ut som du har masse fine og trygge ting i deg og rundt deg. Og at du, selvom det har gått tilbake inimellom, har funnet nye ting.

Det er godt å lese andres trygge ting, får meg også til å tenke

[destgirl]

Jeg har noen behandlere som hittil ikke har sviktet, uansett hva jeg har funnet på og uansett hvor mye jeg tester dem og avviser dem.

Jeg tør ikke tro på at det vil vare, men innimellom gir det meg litt mer trygghet at de er der.

så bra da..

ja ekkelt å gå å vente på smellet..

men kanksje du nå får en dag enc trygghet på at de kan du stole på.. og de er til å stole på at de ikke svikter..

det var jo kjempe bra,og dette fortjener du

gleder meg til den dagen jeg kan kjenne meg trygg