Feig

[Gjest skal]

Jeg vil skrike! Vil rope faen i helvete så alle hører! Men det kommer bare ord på en skjerm. Munnen kniper seg, halsen lukker alt inne. Alt som kommer ut er de forbaske tårene! Er ikke dere jeg vil ha!!!!

Jeg vil kunne se folk inn i ansiktet og si FAEN. Eller bare skrike. Men det går ikke. Blir jo bare værre dette. Var liksom begynt å blir flink!

Sa til og med Det vil jeg ikke! Med tydelig stemme! Og så henne i øynene, psykologen riktignok, men det var noe.

Nå er jeg bare feig. Skriker på nettet. Og kryper igjen. Tør ikke si fra til dumme tannleger. Til fysioer. Tør nesten ikke si fra til meg.

Tør ikke be om en klem fra de jeg er glad i en gang. Ikke si når det er vondt. Nsten ikke her engang. Men det får du ikke ta fra meg, drittsekk!

Trodde jeg skulle vinne den tilbake. Den du stjal Retten til skriket. Men var visst bare retten til å grine jeg fikk. Griner som aldri før, men hva p******* hjelper det?

JEG VIL IKKE!!!!!!!

[tigerungen]

Har ikke så mange ord å gi deg nå. Men du skal vite at selv om du føler deg feig, så har likevel ordene du skriver her en stor makt. En makt ingen kan ta fra deg!

*klem*

[Gjest skal]

Har ikke så mange ord å gi deg nå. Men du skal vite at selv om du føler deg feig, så har likevel ordene du skriver her en stor makt. En makt ingen kan ta fra deg!

*klem*

Takk! Men jeg vet ikke.. alt kan taes fra en.

[tigerungen]

Takk! Men jeg vet ikke.. alt kan taes fra en.

vet at det kan føles sånn, for er der selv. Skulle virkelig ønske jeg kunne gi et godt svar nå. Noe som gjorde alt lettere. Men det kan jeg ikke.

[Gjest skal]

vet at det kan føles sånn, for er der selv. Skulle virkelig ønske jeg kunne gi et godt svar nå. Noe som gjorde alt lettere. Men det kan jeg ikke.

Ingen fare tiger, venter ingen "rette" ord. Vi får bare holde oss fast.

[tigerungen]

Ingen fare tiger, venter ingen "rette" ord. Vi får bare holde oss fast.

ja, vi får gjøre det. folk pleier å si at ting blir bedre, og da får vi velge å tro på det. Selv om det ikke er lett å tro på det når det stormer som verst.

Skal gjøre et forsøk på å sove nå. håper du får deg søvn etterhvert og.

[hidi, the scorpion]

Takk! Men jeg vet ikke.. alt kan taes fra en.

Alt, kan ikke noen ta i fra oss, skal, tankene er _våre_

for evig og alltid...

Plage oss, pine oss kan tanken, men de innerste tankene kan selv ikke en overgriper røre. Der er makten din!

[liljensverden]

ja, vi får gjøre det. folk pleier å si at ting blir bedre, og da får vi velge å tro på det. Selv om det ikke er lett å tro på det når det stormer som verst.

Skal gjøre et forsøk på å sove nå. håper du får deg søvn etterhvert og.

Drittsekkene kan ikke ta fra oss retten til å støtte hverandre her inne, som vi gjør!

De har tatt fra oss mye, men hverandre klarer de ikke!!!!

Sender deg en kjempeklem!

[Gjest skal]

Alt, kan ikke noen ta i fra oss, skal, tankene er _våre_

for evig og alltid...

Plage oss, pine oss kan tanken, men de innerste tankene kan selv ikke en overgriper røre. Der er makten din!

Vet ikke.. Føler det er de innerste han har tatt. Ikke så lett å forklare. Ingen andre har vært der inne.

Hater han og alikevel var han den eneste som så. Den eneste som trøstet.

Det var de innerste han tok. Alt kan taes ifra en.

[Gjest skal]

Drittsekkene kan ikke ta fra oss retten til å støtte hverandre her inne, som vi gjør!

De har tatt fra oss mye, men hverandre klarer de ikke!!!!

Sender deg en kjempeklem!

Takk liljen! Prøver å holde fast i det. Men av og til tenker jeg at jeg kommer til å miste det og. For at jeg ikke alltid orker, å være der, bry meg.

Bare skrike ut min egen smerte. Tenker at da mister jeg litt av retten.

[vanilje]

Takk liljen! Prøver å holde fast i det. Men av og til tenker jeg at jeg kommer til å miste det og. For at jeg ikke alltid orker, å være der, bry meg.

Bare skrike ut min egen smerte. Tenker at da mister jeg litt av retten.

Hei

Vi har ingen sånn regel her inne; at om du støtter meg i dag, så skal jeg støtte deg tilbake i morgen. Det måles ikke opp mot hverandre.

Rop og skrik, du mister aldri retten til det, hverken her inne eller ellers.

[Gjest skal]

Hei

Vi har ingen sånn regel her inne; at om du støtter meg i dag, så skal jeg støtte deg tilbake i morgen. Det måles ikke opp mot hverandre.

Rop og skrik, du mister aldri retten til det, hverken her inne eller ellers.

Takk for det!! Er så vanskelig å forstå!

Har likom alltid "vært noe" fordi jeg har hatt noe å gi. Og så er jeg plutselig tom. Og føler at jeg kommer til å miste alt og alle.

Takk for at du, og dere her andre finnes!

[vanilje]

Takk for det!! Er så vanskelig å forstå!

Har likom alltid "vært noe" fordi jeg har hatt noe å gi. Og så er jeg plutselig tom. Og føler at jeg kommer til å miste alt og alle.

Takk for at du, og dere her andre finnes!

Men du...det med å kun være noe når en gir noe, du tror ikke det har noe med yrket vårt å gjøre?

[Gjest skal]

Men du...det med å kun være noe når en gir noe, du tror ikke det har noe med yrket vårt å gjøre?

Nei.. egentlig ikke. Har liksom alltid vært sånn. Passe på at mamma er ikke er lei seg, at mormor ikke er ensom, at alle er venner. Sitter så spikret. Kanskje jobben forsterker det.

Var på jobb i dag. Helt død inni. Masken på, smilte. Var sååå gla for å se de igjen. Heldigvis er den sterk masken.

Er så vanskelig å skulle kunne være vond og vrang og sær. Sint. Brøle og skrike. Selvom jeg trenger det. Som et monster som kommer opp fra dypet.

Så må jeg bare forsvinne igjen. Men vil ikke forsvinne mer.

[vanilje]

Nei.. egentlig ikke. Har liksom alltid vært sånn. Passe på at mamma er ikke er lei seg, at mormor ikke er ensom, at alle er venner. Sitter så spikret. Kanskje jobben forsterker det.

Var på jobb i dag. Helt død inni. Masken på, smilte. Var sååå gla for å se de igjen. Heldigvis er den sterk masken.

Er så vanskelig å skulle kunne være vond og vrang og sær. Sint. Brøle og skrike. Selvom jeg trenger det. Som et monster som kommer opp fra dypet.

Så må jeg bare forsvinne igjen. Men vil ikke forsvinne mer.

Skjønner...Har vært på et møte i kveld, med "normale" folk, er lenge siden jeg har vært nødt å være normal så lenge, så skjønner veldig godt.

Nå er dessverre verden laget sånn at man skal være snille piker, som ikke synes så mye, og i hvert fall ikke høres... Men selv om du ikke kan rope og skrike på jobb, så er det andre settinger der vi kan få lov til å hyle så masse vi vil.

Men...om "monsteret" får komme frem, vil det da forsvinne igjen til neste gang vi må være normal og snill?? (er kanskje det som er mest skummelt?)

[Gjest skal]

Skjønner...Har vært på et møte i kveld, med "normale" folk, er lenge siden jeg har vært nødt å være normal så lenge, så skjønner veldig godt.

Nå er dessverre verden laget sånn at man skal være snille piker, som ikke synes så mye, og i hvert fall ikke høres... Men selv om du ikke kan rope og skrike på jobb, så er det andre settinger der vi kan få lov til å hyle så masse vi vil.

Men...om "monsteret" får komme frem, vil det da forsvinne igjen til neste gang vi må være normal og snill?? (er kanskje det som er mest skummelt?)

Er bare at monsteret egentlig er så utrolig sårbar. Monsteret hyler og skriker og har alle mulige stygge tanker om at de er urettferdig og at han kunne vel valgt noen andre.

om at alle andre burde forstå. Om at voksne skulle beskytte for enhver pris. Monsteret er så egoisteisk. Men så liten og sårbar.

Monsteret brøler men tåler ikke reaksjonene. For monsteret er bare et nakent barn. Som bruker voksne ord. Derfor må det rømme lengst inn, for det tåler ikke.

Hvis monsteret ikke rømmer inn kan noen ta det, og da finnes ikke jeg lenger. For monsteret er Meg.

[vanilje]

Er bare at monsteret egentlig er så utrolig sårbar. Monsteret hyler og skriker og har alle mulige stygge tanker om at de er urettferdig og at han kunne vel valgt noen andre.

om at alle andre burde forstå. Om at voksne skulle beskytte for enhver pris. Monsteret er så egoisteisk. Men så liten og sårbar.

Monsteret brøler men tåler ikke reaksjonene. For monsteret er bare et nakent barn. Som bruker voksne ord. Derfor må det rømme lengst inn, for det tåler ikke.

Hvis monsteret ikke rømmer inn kan noen ta det, og da finnes ikke jeg lenger. For monsteret er Meg.

Monsteret er ikke egoistisk, det _skulle_ vært noen der, det _skulle _ vært noen som stoppet, som så og som trøstet.

Monsteret tror jeg er sint, med god grunn, men også bitter og lei seg, over alt som er tapt.

Vet du, det er lov å være lei seg, og være liten og trist og ensom. Men det trenger ikke forbli sånn.

Akkurat nå er ikke "monsteret" helt ensomt, jeg ser deg. Kjenner du at jeg ser deg, snakker til deg og _vet_ hvordan du har det?

[Gjest skal]

Monsteret er ikke egoistisk, det _skulle_ vært noen der, det _skulle _ vært noen som stoppet, som så og som trøstet.

Monsteret tror jeg er sint, med god grunn, men også bitter og lei seg, over alt som er tapt.

Vet du, det er lov å være lei seg, og være liten og trist og ensom. Men det trenger ikke forbli sånn.

Akkurat nå er ikke "monsteret" helt ensomt, jeg ser deg. Kjenner du at jeg ser deg, snakker til deg og _vet_ hvordan du har det?

Takk! Det er forjævlig at du vet! Men alikevel.. Takk!!

[vanilje]

Takk! Det er forjævlig at du vet! Men alikevel.. Takk!!

Anytime :-)

Er der du vet

[Gjest skal]

Anytime :-)

Er der du vet

Kanskje om en stund.. Feig og full av skam i kveld.