Bunnløst ulykkelig. Trenger trøst....

[Mathildaa]

Tusen takk...er kjempelei meg, men prøver få opp motet igjen. har heldigvis verdens beste mann...

Eneste jeg ikke forstår er alle symptom. Noen gang hatt det sånn?

Så flot det klaffet for dere til slutt

Igjen, takk for gode ord.

Jeg vil bare si at jeg føler med deg! Sånne dager er alltid såre og vanskelige, og man håper selvsagt i det lengste...

Brukte du P-piller rett før dere begynte med prøvingen nå??

Jeg gjorde det, og med dem hadde jeg absolutt ingen symptomer på at mensen skulle komme, selv om den kom reglemessig hver gang. Da jeg sluttet med pillen fikk jeg plutselig masse symptomer, ømme bryster, veeldig ustabilt humør (begyte å tute for ingenting, og det er vanligvis noe jeg ikke bruker å gjøre!) mensmurringer og alt som hører til. Jeg skjønte jo ingenting på hvorfor kroppen min skulle reagere på denne måten og tok et par tester. Begge megative. Dette med tutingen gikk over av seg selv etter et par mnd, og etterhvert kjenner jeg kroppen ganske godt. Når symptomene kommer,er jeg ganske sikker på at det ikke lyktes denne mnd heller... Eks bruker brystene å bli ømme allerede få dager etter EL.

Her er det selvsagt store individuelle forskjeller, og jeg håper virkelig at det snart klaffer for dere!!! Lykke, lykke til!! :-)

Klemmer fra

[incinta]

Tusen takk...Godt med forståelse fra ukjente venner

Du er sikkert også lei deg, da, siden du fikken svakt positivt test..og så kom mensen . Hadde det vært meg hadde jeg hvertfall hylt av sorg...

Men det høres ut som du tar det med fatning.

Så rart du testet positivt først. Trodde ikke det var mulig jeg. Jaja...vi får fortsette å prøve. Takk for oppmuntring, ønsker deg og alt godt videre og at det ordener seg ))

Jeg var nok i overkant ivrig med testingen. Det var fordi jeg hadde så mange symptomer (i følge meg selv...)

Jeg tar det med fatning, ja. det var 1pp, så det er vel mye forlangt å bli gravid på første forsøk..

Nå har jeg kjøpt meg eggløsningstester og går alvorlig inn for opgaven:-)

Lykke til til oss begge:-)

[Sofline]

Hei, takk for svar og fr oppmuntring. Har ikke noe håp igjen, er bare trist. Og jeg blør...

Du sier du hadde noe som lignet mens, hva vil det si?blødde du mye eller lite? jeg blør som en vanlig mens nå...sukk...har vondt og er trist fortsatt...

Fortell gjerne mer...

klem

Mange får festeblødning.

[emeline]

Takk emeline...dette var faktisk godt å lese, selvom det jo er trist situasjon for deg og. Gjør liksom bare "godt" å høre at andre har det likt..eller rettere sagt, at man ikke er alene....snufs...

Så, disse symptomene som både du og jeg får, tror du rett og slett det er symptomer i fht mensen?At like etter eggløsning, så kommer menssymptomene allerede? Stønn...ikke akkurat lett å skille menssymptomer fra graviditetssymptomer da...Men du har jo vært gravid før, hvordan var det da?

Huff, jeg håper virkelig både du og jeg får det til etterhvert, da

Vondt er det , og jeg gråt så mye i går at i dag er øynene hovne og vonde...sukk...

Men det går vel over. Har jo ikke mistet et barn, ingen spontanabort...men likevel, det gjør vondt når man ønsker seg så sterkt.

Håper på det beste for deg - at du blir gravid ved neste forsøk.

God klem

Hei igjen!

Jeg tror kanskje at kroppen spiller oss ett puss ja. Vi ønsker så veldig å være gravid og kjenner etter på alle symptom, og de er der men vi har bare ikke lagt merke til de så mye før.

Da jeg var gravid sist (da det gikk bra) var det veldig ubehagelig å ha noe stramt rundt magen helt nederst. Klarte ikke å gå med dongeribuksene lenger for de var for trange. Orket ikke ligge på magen heller. Brystene var veeeeldig ømme og såre, og kvalmen kom ikke før ca. 3-4 uker etter positiv test som jeg tok 1 uke etter forventet mens.

Hadde egentlig gitt opp å bli gravid da, var igang med utredning. Jeg hadde jo 2 barn fra et tidligere forhold så ingenting tilsa at jeg ikke skulle få flere. Fikk tatt vannscanning og stod på venting på kikholsoperasjon for å finne ut om noe var galt. Samtidig som mannen min skulle teste svømmerne sine.

Men etter vannscanningen ble jeg gravid ved første forsøk. Så vi slapp å gå videre med undersøkelsene, heldigvis.

Nå har jeg bedt gynekologen min om å henvise meg til en ny vannscanning for å se om det er bare det som skal til for at det skal gå bra. I mellomtiden prøver jeg å ta det med ro og ikke stresse med graviditet. Kan jo også være stresset som gjør at vi ikke får det til. Er mange som har blitt gravide etter at de sluttet å tenke så mye på det.

Og jeg av alle vet at det er veldig vanskelig å la være å tenke, men vi må bare prøve. Finn noe annet å gjøre på.

Håper det lykkes for oss begge og alle andre som prøver.

Klem fra