Hva kjennetegner mennesker som aldri lar seg stresse?

[Gjest Aviaana]

arbeider de like hardt som andre? Får de andre til å stresse for seg istedenfor?

Jeg kjenner en sjef som sier han aldri stresser. For han får ikke gjort noe mer når han stresser. Er enig i tankegangen. Men hvordan gjøre det i praksis?

Mennesker som har et sterkt arbeidspress med store krav til effektivitet og kvalitet, Hvordan unngår de å stresse når det blåser som verst? er de ekstra disiplinerte og dyktige?

Hva tenker dere om dette?

[Gjest mij]

Jeg er bare spent på svarene dine, for jeg sliter fryktelig med at jeg stresser meg opp for ingenting. Veldig slitsomt.

[Gjest Aviaana]

Jeg er bare spent på svarene dine, for jeg sliter fryktelig med at jeg stresser meg opp for ingenting. Veldig slitsomt.

Jeg har meldt meg på et stressmestringskurs. Håper jeg lærer nyttige ting der.

[Debra-irl]

Jeg syns jeg jobber like hardt. Jeg senker ikke tempoet, men jobber mer systematisk for å få ting unna. En ting av gangen istedet for ti baller i lufta på en gang.

Når jeg får en haug av ting som må gjøres f.eks på jobb, så hjelper det meg lite å stresse, gjør ofte flere slurvefeil da. Så jeg legger tingene i prioritert rekkefølge og jobber til bunken er borte. Det å ha orden på listen hjelper mye til å lage en ro.

På hjemmefronten blir det omtrent det samme. Når jeg skal rydde/ vaske, så bestemmer jeg meg for i hvilken rekkefølge jeg skal ta det og holder meg til planen. Ved å virre fra rom til rom, bruker jeg like mye tid, men får mindre gjort. Og når jeg om kvelden ligger å tenker på alt jeg burde/ skulle/ kunne ha gjort, sier jeg til meg selv at det er fint lite jeg får gjort med det på nattestid. Det viktigste er å få søvn, og ta fatt på det i dagen etter når jeg er uthvilt.

Kan være krevende å tvinge seg til å slappe av, men å gå med konstant stress for noe jeg ikke får gjort noe med der og da uansett tjener jeg ikke på.

[birdie]

Jeg kjenner at jeg kan være stresset i akkurat de minuttene en ting skulle vært gjort for en halvtime siden og kunden står på døra hvert øyeblikk, men sånn i det store og det hele så har jeg veldig lavt stressnivå. Samboeren min er av de aller minst stressede menneskene jeg vet om, og samtidig den som jobber desidert mest. Det er mulig at ikke vi er hypereffektive til enhver tid, noen av oss - men det viktigste tror jeg er erkjennelsen av at om 100 år er allting glemt. Om du skjønner.

[Gjest Aviaana]

Jeg kjenner at jeg kan være stresset i akkurat de minuttene en ting skulle vært gjort for en halvtime siden og kunden står på døra hvert øyeblikk, men sånn i det store og det hele så har jeg veldig lavt stressnivå. Samboeren min er av de aller minst stressede menneskene jeg vet om, og samtidig den som jobber desidert mest. Det er mulig at ikke vi er hypereffektive til enhver tid, noen av oss - men det viktigste tror jeg er erkjennelsen av at om 100 år er allting glemt. Om du skjønner.

Vil det da si at mennesker som stresser lite også stiller mindre krav til seg selv og egne prestasjoner?

Er det de mest perfeksjonistiske som stresser mest?

[birdie]

Vil det da si at mennesker som stresser lite også stiller mindre krav til seg selv og egne prestasjoner?

Er det de mest perfeksjonistiske som stresser mest?

Jeg føler i alle fall ikke noe press for å prestere for andre, for meg er det viktigst å holde på med noe som er interessant og givende, og så er det heller en bonus om andre synes jeg gjør en god jobb. Det er ikke viktig for meg at de vet at det er _jeg_ (navn og bilde, see?) som har prestert, bare en god følelse at det har vært til glede for andre.

Jeg er nok relativt perfeksjonist når det kommer til stykket, og samboeren min er heller ikke fornøyd før han vet at han kan levere en god jobb. Vi stresser og kaver bare ikke så veldig på veien mot det målet.

[hidi, the scorpion]

Min eldste bror er slik. Og jeg kan ikke tenke meg en mer behagelig person...

Han har vært direktør i mange av de store bedriftene i Norge. Han er en type som omgir seg med rohet og tillit, respekt er noe man bygger, mener han.

Å vite hva ansatte nedover i rekkene gjør, har vært svært viktig for han. Da delegeres oppgaver til de rette personene..

Sjefer som stresser, vet alt for lite om hva som skjer nedover i systemet!

[flowy]

Jeg tror at de som stresser minst er de som lar være og utsette ting.

[Gjest ferskentre]

Vil det da si at mennesker som stresser lite også stiller mindre krav til seg selv og egne prestasjoner?

Er det de mest perfeksjonistiske som stresser mest?

Ja, det er nok sant. Ting skal gjøres bra nok for det aktuelle tilfellet, slik at ting fungerer. Perfeksjonisme er en skikkelig tidstyv, og tid er som kjent penger.

[Gjest mij]

Jeg tror at de som stresser minst er de som lar være og utsette ting.

Det er der jeg stresser.. :-)

Jeg orker ikke å utsette ting, og blir dermed stressa over alt jeg må gjøre.

[Gjest mij]

Jeg har meldt meg på et stressmestringskurs. Håper jeg lærer nyttige ting der.

Jeg har vurdert det samme. Men det blir ikke med det første. Hadde vært svært interessant å høre hva du får ut av det etter hvert.. :-)

[flowy]

Det er der jeg stresser.. :-)

Jeg orker ikke å utsette ting, og blir dermed stressa over alt jeg må gjøre.

Ja, skjønner. Da vil jeg si det slik at de som ikke stresser, klarer å ha en balanse mellom å ikke utsette og å få ting gjort. Rett og slett de som klarer å prioritere riktig og som kan sette seg ned og slappe av selv om det er ting å gjøre.

Jeg er for mye den andre veien. Jeg utsetter og unngår! Det er fælt!

[Gjest silde]

Jeg tenker at de må være født med spesielle gener, eller at de er i en veldig heldig livssituasjon på det private plan. Lykkelig gift+god økonomi+god helse+fornøyd med utseendet+godt likt...