Gjest trådstarter Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Man funderer jo på så mangt! Hehe. Hvor gamle er barna når de slutter å komme til fast pappa(eller mamma)helg? Jeg husker ikke selv hvor gammel jeg var, men jeg kan ikke tenke meg at jeg holdt på til jeg ble 18? 0 Siter
Gjest prust Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Tror jeg sluttet omtrent da jeg var 16 år - litt uti videregående? Kanskje litt lenger? Søstera mi er 3 år yngre, og hun sluttet da samtidig med meg - alts var hun bare 13-14 år... Var ikke så moro å gå glipp av det vennene gjorde i helga, husker jeg. 0 Siter
flisa Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Vi hadde annenhver uke - til den eldste var 16 -da flytta ho fast til faren. 15-åringen vår flytter frem og tilbake enda og trives med det -vi bor rett ved hverandre. 0 Siter
Hatsumomo Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Jeg sluttet så fort jeg fikk muligheten til å bestemme selv. Dvs når jeg var 12. 0 Siter
Piraye Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Flytta en flyreise unna da jeg var 11, og da jeg flytta tilbake året etter slutta jeg å dra annenhver helg. Dro når jeg selv ville. Så det ble ikke så ofte... 0 Siter
tula Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Eldstemann her slutta med helgesamvær med pappaen sin rett før han ble 14. Så nå er han der bare en sjelden gang. 0 Siter
bouenas Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Eldstemann sluttet å være hos faren sin i 13-14 års alderen. 0 Siter
Ulrikke Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Dere som svarer her - var det sånn at pappa'n bodde et stykke unna? Eller sluttet barna selvom det var mulig med samme kamerater, de gikk ikke glipp av noe i helgene osv? 0 Siter
flisa Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Dere som svarer her - var det sånn at pappa'n bodde et stykke unna? Eller sluttet barna selvom det var mulig med samme kamerater, de gikk ikke glipp av noe i helgene osv? Min datter sluttet selv om vi nesten kan se over til hverandre - det er noe med å ha klær, sminke, ting på ett sted. HUn bodde altså hos faren fast - men var her flere kvelder i uka - gikk og la seg hos han. MEN -den dagen hun ble gravis - flyttet hun inn fast hos oss - hehe 0 Siter
Ulrikke Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Min datter sluttet selv om vi nesten kan se over til hverandre - det er noe med å ha klær, sminke, ting på ett sted. HUn bodde altså hos faren fast - men var her flere kvelder i uka - gikk og la seg hos han. MEN -den dagen hun ble gravis - flyttet hun inn fast hos oss - hehe Jeg skjønner godt at det er slitsomt å skulle ha ting to steder, jeg... Og vips, så har man glemt en ting - uansett hvor man er, liksom... Bare litt nysgjerrig på dette - er stemor til tre, eldstemann er 11 (han er gutt, da), og jeg prøver å si til faren at det KAN hende det kommer ønsker om litt alternativt samvær etter hvert selvom vi bor på samme sted. Men jeg tror sambo fortrenger det litt foreløpig... Men han må vel også innse at det ikke blir "samvær" i samme form som nå fram til de passerer 20 0 Siter
morsan Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Min datter sluttet selv om vi nesten kan se over til hverandre - det er noe med å ha klær, sminke, ting på ett sted. HUn bodde altså hos faren fast - men var her flere kvelder i uka - gikk og la seg hos han. MEN -den dagen hun ble gravis - flyttet hun inn fast hos oss - hehe Høres jo egentlig litt fint ut, da, at hun bodde hos en men var mye på besøk hos den andre. Husker en tråd inne på samliv eller sex for noen år siden, der de fraskilte bodde nære nok til at barnet kunne gå frem og tilbake (bodde annenhver uke hos hver). Tråden var lagt inn av farens nye kjæreste, som ville pålegge ungen å ringe og spørre på forhånd om det var ok å stikke innom! (For da kunne de benytte seg av muligheten til å ha sex i stua uten frykt for at barnet plutselig kom!) 0 Siter
flisa Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Høres jo egentlig litt fint ut, da, at hun bodde hos en men var mye på besøk hos den andre. Husker en tråd inne på samliv eller sex for noen år siden, der de fraskilte bodde nære nok til at barnet kunne gå frem og tilbake (bodde annenhver uke hos hver). Tråden var lagt inn av farens nye kjæreste, som ville pålegge ungen å ringe og spørre på forhånd om det var ok å stikke innom! (For da kunne de benytte seg av muligheten til å ha sex i stua uten frykt for at barnet plutselig kom!) Hehe - husker den tråden. Ja, det er sånt en må ta med i beregningen når en finner en partner med halvstore unger 0 Siter
flisa Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Jeg skjønner godt at det er slitsomt å skulle ha ting to steder, jeg... Og vips, så har man glemt en ting - uansett hvor man er, liksom... Bare litt nysgjerrig på dette - er stemor til tre, eldstemann er 11 (han er gutt, da), og jeg prøver å si til faren at det KAN hende det kommer ønsker om litt alternativt samvær etter hvert selvom vi bor på samme sted. Men jeg tror sambo fortrenger det litt foreløpig... Men han må vel også innse at det ikke blir "samvær" i samme form som nå fram til de passerer 20 Ja - men det kan jo hende han velger å bo hos dere - - 0 Siter
Ulrikke Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Ja - men det kan jo hende han velger å bo hos dere - - Ja, det er klart! Og det er han mer enn velkommen til! Tror sambo lever i en boble om at han ikke blir stor Men det gjør vi vel alle - jeg tror snuppa på 14 mnd fortsatt er baby 0 Siter
morsan Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Hehe - husker den tråden. Ja, det er sånt en må ta med i beregningen når en finner en partner med halvstore unger Absolutt! Dette var jo tross alt barnets hjem (det også), og ikke bare et besøkshjem. Tenk om mine foreldre skulle ha gjort det da jeg var ungdom, og dro ut for å treffe venner eller være med på fritidsaktiviteter: "Ring og spør om det *lol* skulle tatt seg ut! 0 Siter
morsan Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Ja, det er klart! Og det er han mer enn velkommen til! Tror sambo lever i en boble om at han ikke blir stor Men det gjør vi vel alle - jeg tror snuppa på 14 mnd fortsatt er baby Men det er hun jo! :-) Bare spør alle oss med større unger! ;-) 0 Siter
Ulrikke Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Men det er hun jo! :-) Bare spør alle oss med større unger! ;-) Hihi, takk skal du ha Jeg synes hun har blitt så altfor fort stor... Hun har gått i fire mnd allerede 0 Siter
morsan Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Hihi, takk skal du ha Jeg synes hun har blitt så altfor fort stor... Hun har gått i fire mnd allerede Ja, de blir fort store! Men jeg har gode nyheter: Det er veldig stas uansett! :-D Jeg husker da jeg hadde nyfødt, så var det mange som hadde barn på f eks 10 mnd, 14 mnd, 18 mnd, og alle sa: "Ja NÅ er det morsomt." Men jeg tenkte med min nyfødte at det var da morsomt det også!! Så kom smårollingfasen, og da sa "alle" at man måtte nyte det som best en kunne, for de vokste jammen meg fort!! Og da begynte jeg å lure på om det ikke var så stas lenger å ha f eks en på 4? Eller var det først i 7-årsalderen at det begynte å bli litt kjipt?? ;-) Av alle de frasene som folk kunne lire ut av seg i starten, er det _denne_ som har vist seg å være mest korrekt: "Å ha barn er en jevn opptur!" Og det er jo fint sagt:-) Jeg har i grunnen følt at det er aller finest akkurat nå hele tiden;-) 0 Siter
tula Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Dere som svarer her - var det sånn at pappa'n bodde et stykke unna? Eller sluttet barna selvom det var mulig med samme kamerater, de gikk ikke glipp av noe i helgene osv? Vi bor veldig nærme, så det har ingenting med avstand å gjøre. Han kan nå stikke en tur til pappaen sin når han ønsker, men å overnatte annenhver helg tror jeg han bare vokste ifra! 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 19. januar 2007 Skrevet 19. januar 2007 Ja, de blir fort store! Men jeg har gode nyheter: Det er veldig stas uansett! :-D Jeg husker da jeg hadde nyfødt, så var det mange som hadde barn på f eks 10 mnd, 14 mnd, 18 mnd, og alle sa: "Ja NÅ er det morsomt." Men jeg tenkte med min nyfødte at det var da morsomt det også!! Så kom smårollingfasen, og da sa "alle" at man måtte nyte det som best en kunne, for de vokste jammen meg fort!! Og da begynte jeg å lure på om det ikke var så stas lenger å ha f eks en på 4? Eller var det først i 7-årsalderen at det begynte å bli litt kjipt?? ;-) Av alle de frasene som folk kunne lire ut av seg i starten, er det _denne_ som har vist seg å være mest korrekt: "Å ha barn er en jevn opptur!" Og det er jo fint sagt:-) Jeg har i grunnen følt at det er aller finest akkurat nå hele tiden;-) Jeg er helt enig, synes det bare blir bedre og bedre. Og det har jo aldri vært ille, bare grader av kjempefint! Leste denne uttalelsen på et amerikansk forum, og det synes jeg passer innmari godt: "Every day I look at him and can't imagine loving him even more. But tomorrow I will." ;o) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.