Jeg er svak.....

[Frøken Pryd]

Jeg har styrt litt frem og tilbake med en kar i ca 2 1/2 mnd. Noen av dere fikk kanskje med dere starten, da jeg skrev noen innlegg her da.

Det begynte bra, men har vært veldig opp og ned. Han valgte jo å "avslutte" før vi i det hele tatt hadde begynt, av ulike grunner, men det tok ikke mange dagene før han var tilbake. Og siden da har vi "avslutta" flere ganger, både han og jeg.

Problemet er at jeg er veldig betatt av han, og veldig svak for han, mens jeg innerst inne vet at han ikke er bra for meg, og at det ikke vil fungere mellom oss.

Han avslutter fordi han ikke vil "utnytte" meg, og er redd jeg vil bli såret, fordi han ikke er like betatt av meg.

Men, nå han har drukket alkohol er han full av følelser, og kjærlighetserklæringer, og vil så mye, og føler så mye osv. Men "fornuften" tar tak i han når han har sovet ut rusen. Han har aldri sagt at han ikke mener det som er blitt sagt i påvirket tilstand, men han skjønner ikke hvorfor det ikke føles like bra når han er edru.

Det som stadig skjer er jo at han kommer luskende til meg når han har vært på fylla blandt annet. Når han ringer meg midt på natten, blir jeg alltid så svak, og klarer ikke si nei til han - selvom jeg har bestemt meg for det.

Når jeg drikker er jeg selvfølgelig likedan, ringer til han og vi ender opp sammen.

Vi har kontakt nesten daglig, på mer vennskapelig plan, på msn, sms og innimellom ringes vi, og når helgen nærmer seg blir kontakten hyppigere...

Denne helgen var jeg fast bestemt på at jeg ikke skulle treffe han, da er han selvfølgelig veldig søt - blandt annet i går (uten å ha drukket).

I kveld er han på fest, og han har allerede ringt en gang og spurt om han kan komme hit i natt. Jeg har sagt nei, men jeg er redd for at jeg ikke skal klare å si nei til han igjen.

Og han kommer ikke for sex, da han vet mensen er på vei, og det er skikkelig turn off for han.

Gi meg to mnd sa han i telefonen i sta, for å finne ut av dette... Men jeg vet ikke om jeg vil gi han to mnd.

På den annen side....det er vel en grunn til at vi ikke klarer å gi helt slipp på hverandre også....

Huff, mannfolk = trøbbel for min del altså...

[ShitDiddelyDo]

"Gi meg to mnd sa han i telefonen i sta, for å finne ut av dette... Men jeg vet ikke om jeg vil gi han to mnd. "

Vet ikke om du vil gi ham det? Dette er jo bare vås, kjære deg. Du skriver jo selv at du ikke klarer å gi slipp på ham.

Så hvorfor ikke gi ham disse 2 månedene, og sette denne perioden som et slags ultimatum. Er det ingen bedring om 2 måneder tar du deg selv i nakken og setter punktum.

Hva er alternativet? Du gir ham åpenbart den tida han trenger uansett.

[Frøken Pryd]

"Gi meg to mnd sa han i telefonen i sta, for å finne ut av dette... Men jeg vet ikke om jeg vil gi han to mnd. "

Vet ikke om du vil gi ham det? Dette er jo bare vås, kjære deg. Du skriver jo selv at du ikke klarer å gi slipp på ham.

Så hvorfor ikke gi ham disse 2 månedene, og sette denne perioden som et slags ultimatum. Er det ingen bedring om 2 måneder tar du deg selv i nakken og setter punktum.

Hva er alternativet? Du gir ham åpenbart den tida han trenger uansett.

Hehe, sant nok, jeg klarer jo igrunn ikke det.

Men jeg er vel redd for at det skal bli så mye vanskeligere fordi jeg mest sannsynlig har blitt enda mere glad i han i løpet av de to mnd da....

[ShitDiddelyDo]

Hehe, sant nok, jeg klarer jo igrunn ikke det.

Men jeg er vel redd for at det skal bli så mye vanskeligere fordi jeg mest sannsynlig har blitt enda mere glad i han i løpet av de to mnd da....

Det vil du helt sikkert bli. Du må jo være oppriktig interessert i denne skruen.

Men alternativet er jo ikke der, for du ser ikke ut til å være i en situasjon hvor det er reelt å anta at du avskriver fyren.

[Gjest sjøstjerna]

Det vil du helt sikkert bli. Du må jo være oppriktig interessert i denne skruen.

Men alternativet er jo ikke der, for du ser ikke ut til å være i en situasjon hvor det er reelt å anta at du avskriver fyren.

enig med deg, her SDD.

Hun har lite å tape.

[Frøken Pryd]

Det vil du helt sikkert bli. Du må jo være oppriktig interessert i denne skruen.

Men alternativet er jo ikke der, for du ser ikke ut til å være i en situasjon hvor det er reelt å anta at du avskriver fyren.

Ja, jeg skjønner det egentlig ikke selv...at jeg gidder.

Men det er noe der, uten at jeg kan sette ord på det. Og kanskje det er en grunn til at han kontakter meg også.....eller kanskje der det bare noe jeg håper på - at han egentlig er her for kosen sin del... Det kan godt være det også....

[Ugga Bugga]

Huff, dette hørtes veldig rotete ut. Jeg ble heldigvis ferdig med denslags type forhold da jeg var 19 år eller noe sånt. Jeg tror du forstår selv at det ikke går an å ha det sånn i lengden. Man må bestemme seg - enten er man sammen, eller så er man ikke sammen.

Hvis han bare er glad i deg i fylla, og er følelsesløs ellers, så burde jo varsellampene begynne å blinke.

Jeg tror det er fornuftig å gjøre som SDD sier, gi ham en viss tidsperiode og bruke det som ultimatum.

Har ikke han (og du!) funnet ut hva han vil innen den tid, så er det over og ut.

[ShitDiddelyDo]

Ja, jeg skjønner det egentlig ikke selv...at jeg gidder.

Men det er noe der, uten at jeg kan sette ord på det. Og kanskje det er en grunn til at han kontakter meg også.....eller kanskje der det bare noe jeg håper på - at han egentlig er her for kosen sin del... Det kan godt være det også....

Etter alt du har skrevet tidligere vil jeg anta med stor sikkerhet at han er der for kosen og sexens skyld, og sikkert fordi han synes du er en hyggelig jente.

Derfor er en periode på to måneder, hvor du om to måneder enten har fått det du er ute etter eller dumper fyren, ikke det dummeste.

Selv forstår jeg ikke helt hvorfor du vil være sammen med en fyr som ikke er like interessert i å være sammen med deg, men noe sier meg at det å forsøke å snakke fornuft til deg på det området, ikke fungerer, og derfor bør du gå for disse to månedene.

Men det funker naturligvis ikke med mindre du etter to måneder setter punktum - dersom du ikke ser noen bedring.

Og er det noen fare for at du gjør det? Det er vel heller tvilsomt.

Jeg tror ikke mannfolk generelt er trøbbel for deg, som du skriver i hovedinnlegget, men at du har falt for feil fyr, her en som ikke har falt for deg.

[Frøken Pryd]

Etter alt du har skrevet tidligere vil jeg anta med stor sikkerhet at han er der for kosen og sexens skyld, og sikkert fordi han synes du er en hyggelig jente.

Derfor er en periode på to måneder, hvor du om to måneder enten har fått det du er ute etter eller dumper fyren, ikke det dummeste.

Selv forstår jeg ikke helt hvorfor du vil være sammen med en fyr som ikke er like interessert i å være sammen med deg, men noe sier meg at det å forsøke å snakke fornuft til deg på det området, ikke fungerer, og derfor bør du gå for disse to månedene.

Men det funker naturligvis ikke med mindre du etter to måneder setter punktum - dersom du ikke ser noen bedring.

Og er det noen fare for at du gjør det? Det er vel heller tvilsomt.

Jeg tror ikke mannfolk generelt er trøbbel for deg, som du skriver i hovedinnlegget, men at du har falt for feil fyr, her en som ikke har falt for deg.

Hehe - nei, å snakke fornuft til meg....om det funker vet jeg ikke helt nei.

Jeg vet jo selv hva som er fornuftig - å kutte han helt ut - og jeg prøver stadig vekk.

Altså - enten så klarer jeg å si nei, og gi slipp - ellers får jeg gi han de to mnd og droppe han etter det.

Ja, jeg går nok rundt å håper på at han skal finne ut at alle de følelsene han har i fylla, er reelle....det er vel kanskje derfor jeg fortsatt holder ut.

Jaja, jeg må vel holde dere oppdatert - kanskje hvis jeg begynner å date litt andre at jeg klarer å gi slipp... Hmmm...

[mermaid]

Ååååh, høres ut som om du har ramlet borti akkurat samme fyren som jeg ble ferdig med for et år siden!

Jeg holdt ut i 7 mnd. Jeg visste fra første stund at det ikke så helt lyst ut, men jeg er så j... sta :-P

Han var ikke BARE ute etter sex, vet at han setter veldig stor pris på mange av mine sider, men var så redd for å ta det store skrittet... tror han var redd for virkelig å elske noen...

Vi er fremdeles venner, men treffes ikke så ofte. Senest i dag sa jeg nei takk til å treffe ham og en kompis, vet at han prøver å "få kontroll over meg" igjen.... Vil ha meg, men være fri selv. Men JEG er ferdig.

Gi ham og deg selv begrenset med tid, den som intet våger, intet vinner! Men jeg TIPPER: han vil aldri bli klar...

Lykke til!

[ShitDiddelyDo]

Hehe - nei, å snakke fornuft til meg....om det funker vet jeg ikke helt nei.

Jeg vet jo selv hva som er fornuftig - å kutte han helt ut - og jeg prøver stadig vekk.

Altså - enten så klarer jeg å si nei, og gi slipp - ellers får jeg gi han de to mnd og droppe han etter det.

Ja, jeg går nok rundt å håper på at han skal finne ut at alle de følelsene han har i fylla, er reelle....det er vel kanskje derfor jeg fortsatt holder ut.

Jaja, jeg må vel holde dere oppdatert - kanskje hvis jeg begynner å date litt andre at jeg klarer å gi slipp... Hmmm...

Gå på date med andre. Med det forholdet dere har er det helt legitimt.

Møter du en kjernekar vil du glemme denne fyren.

[Angelica :o)]

"Gi meg to mnd sa han i telefonen i sta, for å finne ut av dette... Men jeg vet ikke om jeg vil gi han to mnd. "

Vet ikke om du vil gi ham det? Dette er jo bare vås, kjære deg. Du skriver jo selv at du ikke klarer å gi slipp på ham.

Så hvorfor ikke gi ham disse 2 månedene, og sette denne perioden som et slags ultimatum. Er det ingen bedring om 2 måneder tar du deg selv i nakken og setter punktum.

Hva er alternativet? Du gir ham åpenbart den tida han trenger uansett.

msn?

[Gjest togli]

Han holder deg på gress, sånn i tilfelle han ikke finner en som er bedre....

Jeg hadde holdt meg unna (vet det ikke er lett)!

[Frøken Pryd]

Gå på date med andre. Med det forholdet dere har er det helt legitimt.

Møter du en kjernekar vil du glemme denne fyren.

Jaja, jeg hadde egentlig bestemt meg for å si nei, når han ringte i natt, og jeg sa jo egentlig nei noen ganger også - men han klarte å overtale meg denne gangen også. "Jammen jeg savner jo deg, og jeg er jo så glad i deg. Hvorfor tror du jeg ringer deg stadig vekk da....osvosv"

Jada, jeg er fullt klar over at det er fylleprat.

Men det var jo litt godt å kjenne en varm kropp når jeg våkna i dag da

Men, det kjentes litt annerledes ut i dag faktisk - jeg kjenner at jeg har begynt å få nok....at det ikke er verdt det.

Så - kanskje jeg har tatt til fornuften nå. Tror jeg må passe på å ha planer hele neste helg, da er det mye enklere å si nei.

Hmm - hvor skal jeg finne noen kjernekarer jeg kan date skal tro...

Takk for at du gidder å høre på pjattet mitt - det hjelper meg egentlig i å få klarhet i ting.

[Frøken Pryd]

Ååååh, høres ut som om du har ramlet borti akkurat samme fyren som jeg ble ferdig med for et år siden!

Jeg holdt ut i 7 mnd. Jeg visste fra første stund at det ikke så helt lyst ut, men jeg er så j... sta :-P

Han var ikke BARE ute etter sex, vet at han setter veldig stor pris på mange av mine sider, men var så redd for å ta det store skrittet... tror han var redd for virkelig å elske noen...

Vi er fremdeles venner, men treffes ikke så ofte. Senest i dag sa jeg nei takk til å treffe ham og en kompis, vet at han prøver å "få kontroll over meg" igjen.... Vil ha meg, men være fri selv. Men JEG er ferdig.

Gi ham og deg selv begrenset med tid, den som intet våger, intet vinner! Men jeg TIPPER: han vil aldri bli klar...

Lykke til!

Du har nok rett - jeg tror egentlig ikke heller at han noen gang vil bli klar.... Men du vet - man går jo rundt og tror og håper....

Det er vanskelig å gi slipp, og å si nei...

[Frøken Pryd]

Huff, dette hørtes veldig rotete ut. Jeg ble heldigvis ferdig med denslags type forhold da jeg var 19 år eller noe sånt. Jeg tror du forstår selv at det ikke går an å ha det sånn i lengden. Man må bestemme seg - enten er man sammen, eller så er man ikke sammen.

Hvis han bare er glad i deg i fylla, og er følelsesløs ellers, så burde jo varsellampene begynne å blinke.

Jeg tror det er fornuftig å gjøre som SDD sier, gi ham en viss tidsperiode og bruke det som ultimatum.

Har ikke han (og du!) funnet ut hva han vil innen den tid, så er det over og ut.

Han er vel ikke følelseløs i den forstand, men han kjenner vel ikke like sterke følelser når han er edru. En del beror nok på at han er redd for forpliktelser, tror jeg iallefall.

Men joda, jeg ser poenget, og mest sannsynlig vil han vel aldri bli klar for et seriøst forhold med meg...

Likevel er det vanskelig å gi slipp

[ShitDiddelyDo]

Jaja, jeg hadde egentlig bestemt meg for å si nei, når han ringte i natt, og jeg sa jo egentlig nei noen ganger også - men han klarte å overtale meg denne gangen også. "Jammen jeg savner jo deg, og jeg er jo så glad i deg. Hvorfor tror du jeg ringer deg stadig vekk da....osvosv"

Jada, jeg er fullt klar over at det er fylleprat.

Men det var jo litt godt å kjenne en varm kropp når jeg våkna i dag da

Men, det kjentes litt annerledes ut i dag faktisk - jeg kjenner at jeg har begynt å få nok....at det ikke er verdt det.

Så - kanskje jeg har tatt til fornuften nå. Tror jeg må passe på å ha planer hele neste helg, da er det mye enklere å si nei.

Hmm - hvor skal jeg finne noen kjernekarer jeg kan date skal tro...

Takk for at du gidder å høre på pjattet mitt - det hjelper meg egentlig i å få klarhet i ting.

Det er ikke så veldig vanskelig for meg å sette meg inn i situasjonen din, og selv om jeg høres ut som fornuftigheten selv når jeg skriver det alle ser er den rette måten å gjøre det på - er det ikke dermed sagt at jeg i din situasjon ville hørt på egne råd.

For jeg vet godt hvordan det er å rote seg borti forhold dømt til å mislykkes, og derfor også hvor vanskelig det er å bryte opp.

Tenkte bare jeg skulle si det sånn i tilfelle jeg virker overfornuftig her, for jeg har en tendens til å være overfornuftig på andres vegne - men helt plante når det kommer til meg selv.

"Men, det kjentes litt annerledes ut i dag faktisk - jeg kjenner at jeg har begynt å få nok....at det ikke er verdt det."

Det er bra. Før eller siden kommer det til et punkt hvor man får nok, og da er det (logisk nok ...) langt enklere å bryte opp.

Jeg vet ikke hvor du finner kjernekarer. Vi vokser ikke på trær.

[Frøken Pryd]

Det er ikke så veldig vanskelig for meg å sette meg inn i situasjonen din, og selv om jeg høres ut som fornuftigheten selv når jeg skriver det alle ser er den rette måten å gjøre det på - er det ikke dermed sagt at jeg i din situasjon ville hørt på egne råd.

For jeg vet godt hvordan det er å rote seg borti forhold dømt til å mislykkes, og derfor også hvor vanskelig det er å bryte opp.

Tenkte bare jeg skulle si det sånn i tilfelle jeg virker overfornuftig her, for jeg har en tendens til å være overfornuftig på andres vegne - men helt plante når det kommer til meg selv.

"Men, det kjentes litt annerledes ut i dag faktisk - jeg kjenner at jeg har begynt å få nok....at det ikke er verdt det."

Det er bra. Før eller siden kommer det til et punkt hvor man får nok, og da er det (logisk nok ...) langt enklere å bryte opp.

Jeg vet ikke hvor du finner kjernekarer. Vi vokser ikke på trær.

Ja men jeg vet jo også selv hva som er fornuftig - og det du skriver vet jeg jo selvfølgelig innerst inne selv også.

Men - likevel er det så vanskelig - av en eller annen grunn.

Kanskje fornuften vinner til slutt, og det kjentes litt sånn tidligere i dag - kanskje han merka det på meg også - for han ringte meg iallefall en stund senere og begynte å snakke om hvor mye han tenker på meg, sånn til daglig, og at han ikke skjønner hvorfor det blir slik det blir osv...

Jaja - kjernekarer nei - de vokser vel ikke på trær - dessverre.

Jeg tror kanskje jeg var litt lei av å være singel - og at jeg kanskje ikke vil tilbake til singellivet - at det kanskje også holde meg igjen. Den siste tiden har alle rundt meg fått partnere, og selvom jeg trives godt alene, så er det litt kjedelig når alle skal f.eks tilbringe helgene med sine kjære.

Jaja - vi får se hva som skjer.