Forelder som riser barnet..

[Åsemor]

Patetisk, og vitner om at man overhodet ikke har peiling på barneoppdragelse.

[Gjest en dol venn]

Saken er den at det har skjedd, og jeg er mildt sagt forvirret for h*n angrer veldig på det.

[Gjest Persille]

Selvsagt er det galt.

Om min partner slo noen hadde det gjort meg skeptisk, om min partner slo et barn hadde vedkommende ikke lenger vært min partner - men derimot innklaget til barnevernet og anmeldt til politiet. Så kompromissløs er jeg gladelig.

Det var vel litt bombastisk eller?

[Gjest sjøstjerna]

Med barn er det den berømte gummistrikken som skal strekkes. Det funker nok. Jo mer motstand, jo strammere. Mindre motstand, løsere. Oppdragelse er gjentagelser og påtrykk i mange år. Ingen snarveier, men bøttevis med tålmodighet og strategisk planlegging som feiler gang på gang.

barneoppdragelse er utrolig slitsom jobb.

Verdt strevet, men man blir litt lei over tid. Så da kjenner man hvor deilig det er at barna blir større...!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

På oppfordring:

Det er ulovlig i Norge.

Om avstraffelse er konsekvent og forutsigbar og står i et rimelig forhold til det en har gjort, viser det seg at det er lite skadelig.

Selv mildere avstraffelse er langt mer skadelig om den er tilfeldig og uforutsigbar.

[Gjest en dol venn]

På oppfordring:

Det er ulovlig i Norge.

Om avstraffelse er konsekvent og forutsigbar og står i et rimelig forhold til det en har gjort, viser det seg at det er lite skadelig.

Selv mildere avstraffelse er langt mer skadelig om den er tilfeldig og uforutsigbar.

Takk, hva ville du rådet meg til å gjøre med dette ??

[Gjest sjøstjerna]

Helt feil.

og ulovlig.

Hva å gjøre? Ville snakket med foreldrene om barneoppdragelse generelt. Altså under et besøk, etter å ha diskutert Valla, snø-vær- og så ta opp barneoppdragelse som TEMA. Og der sørge for å si noe om dette med vold mot barn.

Ja- jeg vet dette er ikke så lett som det høres ut..

[Gjest en dol venn]

Helt feil.

og ulovlig.

Hva å gjøre? Ville snakket med foreldrene om barneoppdragelse generelt. Altså under et besøk, etter å ha diskutert Valla, snø-vær- og så ta opp barneoppdragelse som TEMA. Og der sørge for å si noe om dette med vold mot barn.

Ja- jeg vet dette er ikke så lett som det høres ut..

Da er saken grei! Takk.

[Solsikkefrø]

Ulovlig og stygt gjort!

Man skal aldri slå barn, om det så bare er litt ris på stumpen, eller dask på hånden! Jeg fatter ikke at foreldre kan gjøre sånn mot barna sine! Får de ikke dårlig samvittighet?

[Gjest bikku]

takk for kloke ord!! Men du sier at ved gjentakelse ville prosessen vært kortere. Ville du m.a.o dratt inn ukjente i en slik sak?? Gitt h*n denne sjansen?? Hjelp etc.

Ved gjentakelse tror jeg ultimatumet hadde vært klart: Enten fikk han søke hjelp eller så fikk han finne annet beite enn vår familie.

I fhd til hjelp så tror jeg at jeg ville ha blitt med han til feks familieterapeut el om han ønsket og var villig til det. Om han hadde hatt et sinne han trengte mestringshjelp til, og innså det selv, så ville jeg ha hjulpet han i fhd til behandling. Men det ville uansett vært veldig avhengig av at han selv var med på at avstrffelsen ikke er akseptabel.

Vi er da generasjoner som har vokst opp med et klaps bak uten å ta sjelelig skade av det. Men om det skulle ha vært stadig konflikt mellom foreldrene mine, feks pga avstraffelse, så ville nok det ha gjort større inntrykk. Tror det er viktig at dere prater selv i første omgang. Og finner ut hva dere kan leve med - og at det er et poeng å holde seg innenfor loven i tillegg. Vet jo lite om barnet og dets reaksjoner, men diskuter det også: Med mindre ting virkelig har låst seg, så er dere selv nærmest til å finne en løsning og vei videre.

[Gjest Klart imot fysisk avstraffelse!]

Man slår da ikke barn? Like lite som man behandler de respektløst på andre måter... Psykisk vold kan være vel så ille om ikke verre.

Det vitner bare om mangel på kontroll og selvbeherskelse, empati og respekt for barns følelser.

Vel, jeg har selv gitt barn "knips" på fingeren idet de for 10ende gang strekker hånda frem for å rappe mobilen min, eller taste på pc'en midt under en jobb...

Er det tilgivelig, tro?

Vet ikke, fordi et slikt knips umulig kan gjøre vondt, men det kan være såpass ubehagelig at de slutter med viljestyrt provokasjon for å få oppmerksomhet.

De trenger oppmerksomhet, helt klart. Men ikke trassfremkalt oppmerksomhet fordi de er sure for at jeg har satt en eller annen grense de ikke liker.

Selv har jeg vært sammen med en som ble slått og DET er utilgivelig. Stakkars mann.

Jeg fikk ørefiker når jeg var liten selv, men ærlig talt... Det har blitt menneske av meg også, dessuten synes jeg det er rart muttern holdt ut til tider. Jeg burde hatt juling ;-)

Jeg har også vært i et forhold hvor jeg ble banket opp i 4 år. Neimen om noen av mine barn skal oppleve den ydmyke følelsen av at noen står over deg med hånda klar til å slå! Jeg grøsser av tanken.

[keinstein]

barneoppdragelse er utrolig slitsom jobb.

Verdt strevet, men man blir litt lei over tid. Så da kjenner man hvor deilig det er at barna blir større...!

Det går nok litt begge veier, lettelsen.

En slengete ung fyr på TV sa at etter at han flytta hjemmefra så gikk han ned 60 kg i vekt. Han hadde ikke mora si på nakken lenger. Mora hadde en sterk evne til å kritisere først og så glemme at han er et menneske og trenger respekt. Men hun grodde fast i kritikken og sine egne meninger.

[Gjest en dol venn]

Ved gjentakelse tror jeg ultimatumet hadde vært klart: Enten fikk han søke hjelp eller så fikk han finne annet beite enn vår familie.

I fhd til hjelp så tror jeg at jeg ville ha blitt med han til feks familieterapeut el om han ønsket og var villig til det. Om han hadde hatt et sinne han trengte mestringshjelp til, og innså det selv, så ville jeg ha hjulpet han i fhd til behandling. Men det ville uansett vært veldig avhengig av at han selv var med på at avstrffelsen ikke er akseptabel.

Vi er da generasjoner som har vokst opp med et klaps bak uten å ta sjelelig skade av det. Men om det skulle ha vært stadig konflikt mellom foreldrene mine, feks pga avstraffelse, så ville nok det ha gjort større inntrykk. Tror det er viktig at dere prater selv i første omgang. Og finner ut hva dere kan leve med - og at det er et poeng å holde seg innenfor loven i tillegg. Vet jo lite om barnet og dets reaksjoner, men diskuter det også: Med mindre ting virkelig har låst seg, så er dere selv nærmest til å finne en løsning og vei videre.

Det skjedde en gang, og det er en stund siden, men jeg ville ha noen synspunkter på hva vi kan gjøre for å unngå gjentakelse.

Barnet slo seg vrang og ga seg ikke, selv etter mye tilsnakk(barnet er stort nok til å forstå at det gjorde noe galt).

Det er uansett ikke akseptabelt, og vi har snakket mye om det. H*n angret umiddelbart og snakket med barnet om hvorfor det skjedde og viste også oppriktig at h*n var lei seg.

Vi har likevel bestemt at vi skal snakke med lege om dette, og så får vi håpe for h*nns skyld at det ikke gjentar seg..

[Sofline]

Saken er den at det har skjedd, og jeg er mildt sagt forvirret for h*n angrer veldig på det.

Er det din egen partner du snakker om? Jeg ville ikke kastet ut vedkommende på grunn av en enkelthendelse når personen tydelig viser anger. Skjer det igjen og igjen derimot...

[Speak]

Hva om han gjør det igjen? Hva gjør du da??

Tror jeg gjorde det veldig klart at det ikke var noe alternativ. Det er nå flere år siden.

Men hva jeg skulle gjort da vet jeg ikke.

[Gjest bikku]

Det skjedde en gang, og det er en stund siden, men jeg ville ha noen synspunkter på hva vi kan gjøre for å unngå gjentakelse.

Barnet slo seg vrang og ga seg ikke, selv etter mye tilsnakk(barnet er stort nok til å forstå at det gjorde noe galt).

Det er uansett ikke akseptabelt, og vi har snakket mye om det. H*n angret umiddelbart og snakket med barnet om hvorfor det skjedde og viste også oppriktig at h*n var lei seg.

Vi har likevel bestemt at vi skal snakke med lege om dette, og så får vi håpe for h*nns skyld at det ikke gjentar seg..

Det ser ut som om dere tar det på alvor, og at dere har funnet en vei som kan være riktig for dere. Lykke til med en vanskelig oppgave. Dere er flinke som tar det på alvor!

[Gjest GA]

Nja...

Hm?

[jubalong70]

Det er ulovlig å rise barn! Og jeg hadde reagert sterkt om min partner gjorde det.

Jeg mener det er helt greit å ta et bestemt tak i barnet og evt. fjerne det fra situasjonen. Men man slår ikke barn!!!

[petter smart]

Det er ganske pussig at så godt som alle som har svart mener at selv et klaps på hånda er uaksetabelt, mens de ikke har noen problemer med å f.eks. sende barna på rommmet, ta fra dem goder osv.

Er ikke de siste tingene også et overgrep mot barna? Kan de ikke få like store (psykiske) problemr på grunn av slike straffemetoder?

De aller fleste som er voksne i dag har opplevd minst klaps på hånda når de gjorde noe galt som barn. Har alle sammen psykiske eller andre problemer? Er det ikke blitt folk av dem?

Jeg er ikke tilhenger av vold mot barn, men når et barn med fullt overlegg gjør noe det vet er galt ser jeg ikke noe galt i et klaps på hånda.

[Gjest en dol venn]

Det ser ut som om dere tar det på alvor, og at dere har funnet en vei som kan være riktig for dere. Lykke til med en vanskelig oppgave. Dere er flinke som tar det på alvor!

takk. Ja, dette tar vi alvorlig. Vil ikke sette barnets fremtid på spill.

Det skal komme først. Får høre hva vår lege sier om dette. Kansje vil Nils H. Dahl (psykiateren) gi noen råd også.