Forelder som riser barnet..

[Gjest en dol venn]

Med barn er det den berømte gummistrikken som skal strekkes. Det funker nok. Jo mer motstand, jo strammere. Mindre motstand, løsere. Oppdragelse er gjentagelser og påtrykk i mange år. Ingen snarveier, men bøttevis med tålmodighet og strategisk planlegging som feiler gang på gang.

du høres meget klok ut!

[Gjest en dol venn]

Jeg har aldri slått barna, men jeg tar dem hardt i armen av og til. Og jeg kan skrike til dem når de strekker strikken alt for langt samtidig som jeg er sliten. Hvis de flere ganger er blitt fortalt hva de skal gjøre/ikke gjøre, blir det ofte til et altfor høyt stemmevolum fra min side.

Og ja - jeg vet at jeg ikke burde rope og skjenne. Men det er søren meg ikke så lett...

Men nok søvn hjeløper veldig på overskuddet :-)

Til det du spør om: Jeg synes absolutt ikke det er akseptabelt å slå barna. Jeg ville ikke gått til noen anmeldelse hvis det var noe som skjedde en enkelt gang. hadde det derimot vært et mønster, ville jeg i hvert fall vurdert anmeldelse-

I Frankrike, hos de jeg var au-par for 16 år siden, var normalen å slå barna. Slå med hånd og med ridepisk. Jeg hadde alle fullmakter til å benytte meg av dette. husker en gang jenta på 3 år ble slått hardt i ansiktet av sin mor. Slaget hørtes godt, kinnet ble knall rødt, men det kom ikke en lyd fra jenta... Ikke noen god opplevelse.

skjønner hva du mener..

[Gjest en dol venn]

Det er ganske pussig at så godt som alle som har svart mener at selv et klaps på hånda er uaksetabelt, mens de ikke har noen problemer med å f.eks. sende barna på rommmet, ta fra dem goder osv.

Er ikke de siste tingene også et overgrep mot barna? Kan de ikke få like store (psykiske) problemr på grunn av slike straffemetoder?

De aller fleste som er voksne i dag har opplevd minst klaps på hånda når de gjorde noe galt som barn. Har alle sammen psykiske eller andre problemer? Er det ikke blitt folk av dem?

Jeg er ikke tilhenger av vold mot barn, men når et barn med fullt overlegg gjør noe det vet er galt ser jeg ikke noe galt i et klaps på hånda.

dette håper jeg at noen vil kommentere..

[Gjest F9]

Jeg ville blitt rasende, og insistert på å diskutere barneoppdragelse og akseptable straffemetoder/reaksjonsmønstre i vår familie igjen og igjen og igjen til han sa seg enig med meg. Så ville jeg sjekket om det fantes et slikt "barneoppdragelseskurs" vi kunne gå på sammen (tror jeg er nyttig uansett), eller gått til familerådgivning hvis vi fortsatt var uenige. Jeg ville kjøpt inn bøker om temaet som jeg hadde tvunget han til å lese. Hvis han fortsatt insisterte på å gi ris i enkelte tilfeller (selv ekstrme og sjeldent), ville jeg aldri ha gitt meg med masingen. Jeg ville involvert lege, familie, venner, you name it. Han skulle fått kjørt seg slik at han valgte å ikke rise pga. konsekvensene.

Men hvis han ikke endret seg pga noe annet enn masing ville jeg alvorlig ha vurdert om jeg kunne fortsette sammen med en mann som har et slikt syn på barnet sitt (men det synet og risingen ville jo ikke forandre seg ved en skilsmisse, kanskje tvert i mot).

Så: hardkjør for å endre hans holdninger.

[Excelsion]

...og det kommer fra en som påberoper seg å være feilfri ovenfor mennesker man er glad i.

Imponert. Not!

Hallo! Er du dum?

Hva vil det å gi ris si?

Å slå de blåe?

Kun for å lære de rett fra galt!

Tipper nok du får problemer som mor ja!

[MsSophie]

Hallo! Er du dum?

Hva vil det å gi ris si?

Å slå de blåe?

Kun for å lære de rett fra galt!

Tipper nok du får problemer som mor ja!

Jeg har to veltilpassede, snille og greie unger - og det har jeg fått helt uten å gi ris.

Man slår ikke dem man er glad, totalt uavhengig om det faktisk er lov eller ikke. Så enkelt er det faktisk.

[keinstein]

du høres meget klok ut!

En illusjon. Som alt annet på internett. Bare elektriske signaler uten sjel.